Cidi Nzita holdt et engasjerende foredrag om hvordan minoriteter kan bli ressurser for idrettslaget. Foto: Pernille Ingebrigtsen
Cidi Nzita holdt et engasjerende foredrag om hvordan minoriteter kan bli ressurser for idrettslaget. Foto: Pernille Ingebrigtsen

Inkluderingskonferansen belyste idrettens muligheter og ansvar

Idrettens visjon «idrettsglede for alle» skal i praksis speile samfunnet, slik at alle skal ha like muligheter til å delta i idretten. På inkluderingskonferansen ble idrettens muligheter og ansvar belyst.

Temaet for konferansen var: Hvordan kan vi øke bevisstheten, kompetansen og innsatsen for å få økt deltakelse av mennesker med minoritetsbakgrunn? Konferansen tok også for seg hvordan idretten selv må gjøre en ekstra innsats for at alle kan føle seg inkludert. Det gjelder også hvordan idretten kan få til bedre mangfold blant trenere og ledere.

Konferansen kan ses i opptak her

Hvordan kan idretten bruke minoriteter som ressurser?
- Det vi ser, er ikke nødvendigvis det personen har med seg av kunnskap og deling. Jeg følte ingen tilhørighet til Norge da jeg kom hit, men fosterforeldrene mine la grunnlaget og fundamentet for hvordan jeg skulle føle tilhørighet i idretten. Her ble jeg sett og forstått, sa Cidi Nzita åpenhjertig.

Nzita kom til Norge som enslig mindreårig flyktning fra Angola da han var 7 år. Han var aktiv i friidrett inntil skader satt en stopper for hans karriere. I samarbeid med IL Norna Salhus startet han den frivillige organisasjonen "Alle skal med- et lysglimt i hverdagen” i 2015. I dag heter organisasjonen «Springbrett for ungdom» og har mange ulike aktiviteter for unge mellom 13 og 25 år.

- Jeg ønsket ikke at flere ungdommer skulle skli utenfor samfunnet. Med min bagasje kunne jeg styrke ungdommene. Gjennom ung lederutdannelse i idretten begynte jeg å jobbe med inkludering i idretten. Ved å tilby kursing, veiledning og møte ungdommene, har vi klart å skape gode ressurser i idrettslagene de tilhører, sa Nzita.   

Presenterte en huskeliste som kan bidra til bedre inkludering i idretten
Nzita er sikker på at inkludering i idretten virker. For å få det til, må hele organisasjonen involveres i arbeidet.

  • Ingenting er umulig, alle skal med!
  • Inkludering må være tema for alle og gjennomsyre arbeidet på alle nivåer.
  • Tenke inkludering hele veien. I alle planer, aktiviteter og tilbud. Det er ikke alle som blir toppidrettsutøvere, men hvordan kan vi inkludere dem i organisasjonen vår?
  • Skal vi lykkes må vi ha høy aksept for at alle har en plass i vårt fellesskap, uavhengig av religion, etnisitet og sosial tilhørighet.
  • Det er mange ubrukte ressurser der ute, både blant utøvere og foresatte. For å finne dem må vi kartlegge bakgrunn, erfaring og kunnskap.
  • Støtte. Økonomi er en stor utfordring for mange, vi må sørge for at ingen blir stående utenfor pga økonomi.
  • Vi må ta oss tid til å møte foresatte, og gjøre dem trygge på vårt arbeid.

Et krafttak for mangfold skal gjøre det lettere å speile mangfoldet i samfunnet
Idrettspresident Berit Kjøll påminnet at regjeringen har utfordret idretten til å ta et krafttak for mangfold. I løpet av de tre neste årene skal idretten bruke 30 millioner kroner på å gjøre det lettere for idrettslag og særforbund å speile mangfoldet i samfunnet, blant annet på kjønn, landbakgrunn, hudfarge, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsvariasjon, og familiens økonomi. 

beritkjøll2.jpgIdrettspresidenten åpnet inkluderingskonferansen. Foto: Pernille Ingebrigtsen

- Ved å samle et bedre kunnskapsgrunnlag for status for mangfold i idretten, vi idretten finne indikatorer og undersøke hvordan vi bedre kan måle idrettens mangfold. Det skal også utvikles verktøy og ressurser som gjør det lettere og mindre tidskrevende for idrettslag å jobbe med mangfold. Dette skal gjøre idretten mer mangfoldig. Det skal bli lettere å jobbe for «idrettsglede for alle», sa Kjøll.

Les hele talen til Berit Kjøll:

Kjære idrettsvenner,

Velkommen til inkluderingskonferansen 2021!

Her skal vi se nærmere på idrettens muligheter - og idrettens ansvar. Idrettens muligheter er store. 

Muligheter til å møte venner, til meningsfull fritid, til god helse, til utfordringer og prestasjoner. Muligheter til å bygge sterke lokalsamfunn, samhold og fellesskap.

Muligheter som mange tar vare på. Visste du for eksempel at gutter med foreldre født i Afrika er de norske guttene med høyest deltakelse i idrett? En forskningsrapport fra februar i år viser at blant gutter på videregående med foreldre født i Afrika er det 43 % som deltar regelmessig i idrett, mot 35 % blant gutter med foreldre som er født i Norge.

 --

Idrettens ansvar er stort.

Vi har satt oss et stort mål, “Idrettsglede for alle”, og denne visjonen krever mye av oss. Vi tror at ønsket om idrettsglede finnes hos alle. Det betyr at “Idrettsglede for alle” i praksis skal speile samfunnet, at alle skal ha like muligheter til å delta i idretten. Det er et stort ansvar, og slik er det ikke i dag. Visste du for eksempel at det er mer enn tre ganger så stor sjanse for å være medlem i et idrettslag hvis du er en heterofil mann sammenlignet med hvis du er en homofil mann. En forskningsrapport fra juni i år viser at 29 prosent av heterofile og 9 prosent av homofile menn er medlem i idrettslag.

Når noen har høy deltakelse, som de guttene med foreldre født i Afrika som jeg nevnte, så er det noen andre som har lav deltakelse. Forskningsrapporten fra februar viste at det blant jenter på videregående med foreldre fra Asia bare var 16 % som deltok regelmessig i idrett. Det er stor forskjell på 16 % og 43 %. Er det idrettsglede for alle når det er så stor forskjell i deltakelse mellom ulike grupper?

--

Ett av FNs hovedbudskap i sitt bærekraftarbeid er “Leave no one behind”.

FNs mål om at ingen skal bli etterlatt henger godt sammen med vår visjon, “Idrettsglede for alle”

Akkurat som FN ikke vil at noen skal bli etterlatt i arbeidet for en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig verden.

Slik vil ikke idretten at noen skal bli etterlatt på veien til idretten - eller i idretten. Vi vil at alle skal kunne oppleve idrettsglede.

--

Jeg må samtidig innrømme at “idrettsglede for alle” er en krevende visjon. Vi har ikke gjort det lett for oss selv. For hver eneste gang noen blir fratatt idrettsglede, har vi sviktet vår visjon.

I høst har det vært søkelys på spiseforstyrrelser i idretten. Det også handler om brudd på “Idrettsglede for alle”

Tidligere har vi blitt utfordret på - og utfordret oss selv - på andre tema som seksuell trakassering og overgrep, vold og mobbing. Det handler også om at det ikke er “Idrettsglede for alle”

--

I dag skal det handle om hvordan vi speiler mangfoldet i samfunnet. Og det handler også dessverre om brudd på idrettsglede for alle. Ikke like åpenbare brudd. Men likevel brudd

--

For eksempel når man tror at noen grupper i samfunnet ikke er interessert i å drive en viss idrett, blir konsekvensen at disse ikke blir invitert med i idrettsfellesskapet. Slik for eksempel barn i rullestol ikke blir invitert med på idrettsaktivitet fordi man tror de ikke kan – eller vil. Redd Barna hadde et slikt eksempel i kampanjen “Fritid uten fordommer” som de lanserte i mai i år. Det handlet om Sebastian, som sitter i rullestol og som på skolens skidag ble plassert som bålvakt uten å bli gitt mulighet til å selv å bruke ski. Til informasjon så har Sebastian egne sitski, og kjører svart løype på Tryvann.

Jeg har hørt folk si «men innvandrere har ikke lyst til å gå på ski», og jeg forstår at personer som ikke har vokst opp med snø, synes skigåing er rart, uvant, fremmed og kanskje mindre attraktivt. Men vi bør ikke akseptere at noen av oss skal bestemme at barn med mørk hud ikke synes det er gøy å gå på ski, eller drive med hundekjøring, eller for den del at barn med lys hud ikke skal kunne spille cricket. Dette må både barn og voksne få bestemme selv.

Jeg vil at alle idretter skal gjøre en ekstra innsats for at alle kan føle seg hjemme hos dem. Og skal vi lykkes med mangfold i barn og unges aktivitet, må vi samtidig jobbe for å få til bedre mangfold blant trenere og ledere.

--

Idrettsvenner, det skal bli mer inkluderingsarbeid i idretten.

På idrettsstyremøtet på tirsdag diskuterte vi rammene for et nytt krafttak for mangfold i 2022 - 2024. Regjeringen har utfordret idretten til å ta et krafttak for mangfold, og i løpet av de tre neste årene skal vi bruke 30 millioner kroner på å gjøre det lettere for idrettslag og særforbund å speile mangfoldet i samfunnet, blant annet på kjønn, landbakgrunn, hudfarge, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsvariasjon, og familiens økonomi.

Vi vil samle et bedre kunnskapsgrunnlag for status for mangfold i idretten, vi vil finne indikatorer og undersøke hvordan vi bedre kan måle idrettens mangfold, og vi skal utvikle verktøy og ressurser som gjør det lettere og mindre tidskrevende for idrettslag å jobbe med mangfold.

Dette skal gjøre idretten mer mangfoldig. Det skal bli lettere å jobbe for “idrettsglede til alle”. Vi skal komme enda nærmere vår visjon.

--

Jeg er veldig glad for at vi igjen kan arrangere konferanse om inkludering. Jeg håper dere får en god og lærerik dag, og at dagen bidrar til mer idrettsglede for alle.