IDRETTSGLEDE: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum strålte som sola i Hamar idrettspark, i likhet med hundrevis av aktive barn. Foto: Øyvind Godø
IDRETTSGLEDE: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum strålte som sola i Hamar idrettspark, i likhet med hundrevis av aktive barn. Foto: Øyvind Godø

Finansministeren hyller norske idrettslag: - Dere gjør en kjempeviktig jobb

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kommer i dette intervjuet med oppmuntrende budskap til alle som bidrar i norsk idrett. I tillegg deler finansministeren sine refleksjoner rundt idrettens samfunnsansvar og kampen for å forhindre at økonomi blir en barriere i idretten.

Innlandet idrettskrets møtte finansminister Trygve Slagsvold Vedum under Tine-stafetten i Hamar idrettspark i 25 varmegrader onsdag kveld 15. mai, for å snakke om hvordan norsk idrett i samarbeid med regjeringen i enda større grad kan legge til rette for at flere barn og unge skal få muligheten til å delta i organisert idrett.

Dette møtte skjedde i kjølvannet av utdelingen av de 100 millioner kronene over statsbudsjettet som regjeringen vedtok å gi idretten, øremerket kampen for å redusere utenforskap og for å utjevne ulikheter. De 100 millionene ble i løpet av april utdelt til idrettslag over hele Norge, deriblant i Innlandsidretten. Av de 100 millionene fikk idrettslagene i Innlandet omtrent 6,3 millioner.

Finansminister Vedum overvar den yrende idrettsgleden denne varme vårkvelden i Hamar idrettspark, som et vakkert symbol på idrettens kjerneverdi og visjon: idrettsglede for alle.

- Det er kjempegøy å være her. Dette er barneidrett på sitt aller fineste. Jeg har løpt stafett her selv, men da var bana litt lenger ned. Jeg vet hvor gøy idrett kan være. Det er sånn vi ønsker at idrett skal være: Åpent for alle og mye glede, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum til Innlandet idrettskrets.

- Hvilken effekt ser du for deg at den historiske bevilgningen med 100-millionene har?

- Det gjør at flere kan delta. Det er kjempeviktig at alle – uavhengig av bakgrunn – kan være med på idrett, kjenne på fellesskap og bli løfta opp. Fellesskapet og gleden med idretten skaper så stort engasjement og mestring, sier Vedum videre.

Foto: Øyvind Godø

Historisk

Det var før jul i fjor at gladnyheten manifesterte seg: Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) vedtok å gi 100 millioner kroner over statsbudsjettet til norsk idrett for at idrettslag kan legge til rette for at flere barn og unge mellom 6 og 19 år skal ha mulighet til å delta i organisert idrett.

Det skjedde i etterkant av at Innlandet idrettskrets 6. november i fjor var i møte med finansminister Slagsvold Vedum på gården hans på Ilseng i Stange kommune.

- Dette er så vidt vi kjenner til første gang en regjering bevilger et slikt tilskudd til våre berørte idrettslag via statsbudsjettet. Dette er helt fantastiske nyheter for alle barn og unge som ønsker å være med i idrettsaktivitet rundt om i hele landet, sa idrettspresident Zaineb Al- Samarai.

Finansministeren roser Innlandet idrettskrets

Nå gir finansministeren Innlandet idrettskrets mye honnør for at den historiske bevilgningen på 100 millioner kroner over statsbudsjettet ble en realitet.

- Det var Innlandet idrettskrets som tok kontakt med meg før jul. I lys av den krevende dyrtiden det har vært, hadde dere i Innlandet idrettskrets den ideen om å få til den ekstraordinære bevilgningen og løsningen. Vi klarte å få til det i høst: Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet og SV. Så fikk vi vedtatt det i Stortinget. Og jeg tenker at det er en veldig god start. Det er et direkte resultat av den jobben Innlandet idrettskrets gjør, sier Trygve Slagsvold Vedum.

- Flere idrettslag som vi har snakket med, er veldig takknemlige for disse ekstra midlene. Hva betyr det for deg å høre det?

- Det er kjempebra. Jeg vet hvor mye dugnad det er i ulike idrettslag. Det er klart at det betyr mye for å hjelpe til å få ned kostnader og senke terskelen for barn og ungdom til å være med.

FRUKTBART MØTE: Trygve Slagsvold Vedums møte med Tina Thorsen i Innlandet idrettskrets har gitt resultater. Foto: Øyvind Godø

Vedum legger til:

- Jeg synes det er en veldig fornuftig bruk av offentlig penger for å hjelpe til. Jeg håper også at dette er motivasjon til alle som er i idrettslag at regjeringen ser hvor viktig jobb de gjør. De gjør en kjempeviktig jobb. Jo mer penger det er i områder med dårlige økonomiske kår, jo bedre. Det er veldig viktig å støtte det, mener finansministeren.

Veien videre

- Samtidig er idrettslag som vi har pratet med tydelig på at dette ikke er nok i seg selv for å utligne ulikheter/redusere utenforskap og sikre at alle skal få muligheten til å idretten. Idrettslagene vi har snakket med, håper at dette kan bli en fast, forutsigbar ordning som de kan planlegge etter. Hvor realistisk er det at det blir en fast ordning?

- Det må vi komme tilbake til, innleder finansministeren og resonnerer:

- Vi må begynne en plass, og jeg håper at det gir gode ringvirkninger. Vi må se om det er mulig å få til slike løsninger også senere år, sier Slagsvold Vedum.

- Vil du som finansminister kjempe for at dette kan bli en fast årlig ordning over statsbudsjettet?

- Jeg må være litt forsiktig hva jeg sier. Jeg kan ikke garantere noe. Men jeg synes det er et veldig fornuftig tiltak nå som mange har hatt det krevende økonomisk. Jeg håper at dette tiltaket kan bidra til å få ned kostnadene til folk, sier finansministeren til Innlandet idrettskrets.

- Den historiske bevilgingen kan tolkes som en anerkjennelse av samfunnsansvaret som idretten tar?

- Ja, absolutt. Idrett skaper felleskap, og det bidrar i kampen mot utenforskap. Men idrett kan være veldig dyrt, for eksempel ishockey her i Hamar. I utgangspunktet bør barneidrett være billigst mulig, slik at flest mulig kan delta.

POPULÆR: Finansminster Trygve Slagsvold Vedum stilte opp på mange "selfier" i Hamar idrettspark. Foto: Øyvind Godø

- Til og med fotball kan være dyrt nok

- Tenker finansministeren at det er billig nok å delta i barneidrett?

- Til og med fotball kan være dyrt nok noen plasser. Jeg merker at det er forskjell ulike plasser. Man må være bevisst på å holde grunnkostnadene nede, også på steder hvor det er mange kjøpesterke. Det er en del foreldre som vil synes at det er vanskelig å si at de ikke har råd, påpeker Vedum.

- Hvordan tenker du som finansminister at pengene bør forvaltes? Hvordan sikre at de hjelper de som trenger det mest?

- Jeg tror de som jobber i idrettslag vet det best selv. Det er så mye engasjement og arbeid for å jobbe inn 10 eller 20 000 på dugnad. Så når idrettslagene får de ekstra pengene her, kommer ikke de til å gå til fest og moro. Jeg har 100 prosent tillit til de som jobber med dette og er tillitsvalgte i idrettslagene, forsikrer Senterpartiets partileder.

- Veldig positivt overrasket

Av de 100 millionene fikk altså idrettslagene i Innlandet nesten 6,3 millioner samlet sett - som er øremerket kampen for å redusere utenforskap og for å utjevne ulikheter. Midlene som tituleres «Ekstrainnsats deltagelse 2024» skal treffe idrettslag med aktivitet for barn og ungdom mellom 6 og 19 år i geografiske områder der de sosioøkonomiske forskjellene er store.

I løpet av april har idrettslagene i Innlandet fått sin del av kaka i form av utbetalinger merket med «Ekstrainnsats deltagelse 2024».

Innlandet idrettskrets ønsker blant annet å kartlegge hvordan midlene forvaltes, hvilken effekt ekstrabevilgningen har og hva som må til for at vi skal klare å inkludere alle, som regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for.

Gro Røsten Oldertrøen, daglig leder i Tynset Idrettsforening, forteller at ekstrabevilgningen ble mottatt som en positiv overraskelse.

- Vi ble veldig positivt overrasket og er takknemlig for de ekstra midlene i vårt arbeid, sier hun til Innlandet i idrettskrets.

Hun legger til:

- Dette er et veldig viktig tiltak, da vi ser en økning i behovet for økonomisk hjelp til barn og unge for at de skal kunne delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi. Vi vet jo at sosiale nettverk, det å føle en tilhørighet og mestring er veldig viktig, samt at deltagelse i fysisk aktivitet er viktig for både fysisk og psykisk helse.

- Hvor godt kommer midlene med? Hvor mye hjelper det?

- Disse midlene kommer veldig godt med hos oss, sier hun og legger til:

- Vi er så heldige å ha et samarbeid med Tynset Kommune om aktivitetskort. I 2023 brukte kommunen cirka 300 000 kroner på aktivitetskort, hvorav idretten mottok omtrent 80 prosent. Utfordringen er at stadig flere barn og unge trenger økonomisk støtte, og vi vil gjerne gi de muligheten til å delta i f.eks én sommeridrett og én vinteridrett.

Røsten Oldertrøen presiserer:

- Men det er ikke mulig å gi alle aktivitetskort til to aktiviteter, så da må vi finne andre måter å finansiere det på. I tillegg ønsker vi at de skal få mulighet til å delta på samlinger, stevner eller turneringer sammen med sine venner, da vi vet dette er en viktig del av å være med på en fritidsaktivitet.

- Vi er spesielt oppmerksomme på aldersgruppen 14-16 år, da det gjerne er mye frafall der. Aktivitetene stiger i pris; det blir gjerne tilbud på to turneringer i stedet for èn eller en treningssamling. For at dette skal være mulig å tilby til alle, så må vi skaffe midlene.

- Ikke nok

Gro Røsten Oldertrøen understreker at de er veldig takknemlige for de ekstra midlene, men at det ikke er nok for å oppnå målene.

- Nei, dessverre er det nok ikke tilstrekkelig til å dekke våre behov. I tillegg til nevnte aktivitetskort, søker vi hvert år til ulike organisasjoner for å få penger til å dekke deltagelse i aktivitet og tilhørende reiser m.m, for dem som trenger det, sier hun videre.

- Som nevnt over dekker kommunen kostnader for cirka 240 000 kroner (treningsavgifter + medlemskontingent) i idrettslaget. I tillegg brukte vi i 2023 cirka 300 000 kroner av egne midler for å ordne utstyrskasser til ulike aktiviteter, spesielt ski/skøyter osv., men også noe på fotball, håndball, judodrakter, turndrakter osv. Vi bruker også penger på ulike ferieaktiviteter, lavterskeltilbud som f.eks åpen hall for basket, volleyball, futsal m.m. Gratis idrettsskole for 1.–3. trinn hvor de ulike idrettene har ansvar for sine deler, er også en viktig aktivitet.

Ønsker fast ordning

Hun poengterer:

- Det ligger mye jobb i å få skaffet disse pengene, så å få en slik ekstra tildeling, er veldig velkomment. Vi kommer nok til å prioritere å bruke disse ekstra midlene til dem som trenger støtte for å kunne være med på turneringer nå i 2024, samt noen som har «brukt opp» sitt aktivitetskort, men ønsker en aktivitet også på vinteren. Det er ingen tvil at dette er til stor hjelp og glede for mange.

- Tenker du at dette bør bli en fast og forutsigbar ordning fra statsbudsjettet hvert år?

- Ja, dette bør absolutt bli det! Men for å gi en forutsigbarhet som vi kan legge inn i våre budsjetter, bør det ligge en fordelingsnøkkel i bunn, slik at vi kan planlegge litt ut ifra dette.

Tina Thorsen, organisasjonssjef i Innlandet idrettskrets, støtter det ønsket.

- Vi er veldig takknemlig for disse ekstramidlene fra regjeringen, og vi håper at dette blir en permanent og forutsigbar ordning via statsbudsjettet som gjentar seg hvert år. Vi tror det er helt avgjørende for å tilby aktivitet for alle. Dette er viktig steg i retning, men vi må fortsette å jobbe for at dette skal bli fast ordning, understreker hun.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum presiserer når Innlandet idrettskrets utfordrer ham på dette at det er noe som regjeringen må komme tilbake til.

Forbauset

Birgit Judin, styreleder i Flisa AIL, ble også begeistret over det ekstraordinære tilskuddet.

- Jeg synes det er viktig signal fra Regjeringen at både dem og vi som idrettslag må ta utenforskap og forskjeller på alvor, sier Judin til Innlandet idrettskrets.

- Hvordan reagerte dere på nyheten?

- Vi ble gledelig overrasket. Vi ble så overrasket at vi måtte sjekke med Idrettsforbundet om hvem hos oss som hadde søkt. Og så viste det seg at dette ble utdelt, ikke via søknad, men på bakgrunn av hvor vi bor.

- Hvor godt kommer midlene med? Hvor mye hjelper det?

- Dette er et viktig bidrag for oss. Vårt idrettslag holder til i Åsnes, en kommune med lavere utdanningsnivå, og høyere andel familier med lavinntekt enn Innlandet og landet generelt. Flere av våre barn vokser opp i husholdninger med lav inntekt eller med eneforsørger. I tillegg har vi en høyere andel uføre enn landet generelt. Så for vårt idrettslag betyr det enormt mye å få et slikt tilskudd. Nå kan vi hjelpe enda flere barn og unge til å få delta på våre aktiviteter.

- Er disse ekstra midlene nok?

- Nei, dessverre ikke, men det hjelper oss litt.

- Tenker du/dere at dette bør bli en fast og forutsigbar ordning fra statsbudsjettet hvert år?

- Det hadde vært den beste løsningen. Det ville skape en forutsigbarhet både for planleggingen av tiltak i idrettslaget, budsjettoppsett og ikke minst for deltagerne å vite at dette kan vi gjøre i lang tid framover. Det tar tid å bygge og forankre tilbud, sier Birgit Judin.

 

Fakta:

  • Det er tildelt et engangstilskudd på 100 millioner kroner til idretts-Norge for at idrettslag kan legge til rette for at flere barn og unge skal ha mulighet til å delta i organisert idrett. Av de 100 millionene går kr 6 295 016 til idrettslag i Innlandet.
  • Tilskuddet «Ekstrainnsats deltagelse 2024» er en ekstrainnsats for å bidra til at alle barn og ungdom mellom 6 og 19 år gis like muligheter til å delta i idrett uavhengig av hvor de bor og familienes sosioøkonomiske ressurser.
  • Det mest objektive målet vi i dag har for sosioøkonomiske forskjeller i Norge er SSBs tall for antall og andel barn i familier med vedvarende lavinntekt. Det er disse tallene ligger til grunn for fordelingen.
  • Midlene skal understøtte idrettslagenes arbeid med å inkludere barn og ungdom mellom 6 og 19 år som faller utenfor på grunn av sosial ulikhet og sosioøkonomiske årsaker og å holde foreldrebetalingen og aktiviteter som er kostnadsdrivende nede. Idrettslag har handlingsrom til å bruke midlene slik de opplever er mest nyttig for å oppnå formålet.
  • Her kan du lese hvordan og på hvilket grunnlag midlene er fordelt innenfor Innlandsidretten.