Hvorfor og hvordan inkludere

Primærmålgruppen for Vestland idrettskrets sitt inkluderingsarbeid er barn, unge og voksne med flerkulturell bakgrunn og barn og unge fra lavinntektsfamilier. Det er også å hjelpe alle idrettslagene i Vestland idrettskrets med deres inkluderingsarbeid.  

På de fleste av våre aktiviteter og prosjekter er alle barn og ungdommer som ønsker å delta velkommen, nettopp for å sikre god inkludering og integrering. De av våre tiltak som er kun for utvalgte målgrupper er opplyst om dette. 

Vi skal bidra til å styrke inkludering av barn, unge og voksne med flerkulturell bakgrunn og barn og unge fra lavinntektsfamilier, gjennom deltakelse i ordinær idrettsaktivitet i sitt nærmiljø, sammen med idrettslagene i Vestland fylke.  

Vi ønsker å introdusere flest mulige idretter for målgruppen slik at de kjenner til hvilke idrettstilbud de har i sitt nærområde, gjennom idrettslagene, men også gjennom Vestland idrettskrets sine tiltak som feltarbeid, ferieaktiviteter og lavterskelaktiviteter.  

Vi arbeider også spesielt med følgende punkter: 

• Vi støtter og samarbeider med særkretser, idrettsråd og idrettsetater i kommuner, andre frivillige organisasjoner og med skoler om idrett og inkluderingsarbeidet. 
  
  
• Vi ønsker å øke andelen lavterskelidrettsaktiviteter og bidrar til gode inkluderingsarenaer for barn og ungdommer og deres familier, i samarbeid med idrettslag. 
  
  
• Å få målgruppen til å bli kjent med hva- og delta i idrettslagenes frivillige arbeid og verv. 

• Vi har alle et ansvar for å bidra til et større mangfold i idretten, hos idrettskretsen selv, hos særkretser, idrettsråd, og selvsagt hos idrettslagene. Økt mangfold gir også et større mangfold av rollemodeller.  
  
  
• Styrke deltakelse fra og hindre frafall av jenter med flerkulturell bakgrunn i ordinær- og lavterskel idrettsaktivitet, både som deltakere og som bidragsytere til idrettslaget.  
  
  
• Arbeide med gode tiltak for å gjøre deltakelse i idrettsaktivitet i lokalmiljøet så enkelt som mulig for personer fra lavinntektsfamilier. 
  
  
• Informere om inkluderingsarbeidet til spesielt idrettslagene i Vestland idrettskrets. Være et kompetansesenter for idrettslagene og andre frivillige organisasjoner, og dermed styrke andelen av idrettslag som bidrar til gode inkluderingsarenaer. 
  
  
• Informere om og støtte idrettslag i hjelp med tilskuddsordninger og søknader. 

• Videreformidle gode tiltak i Vestland idrettskrets, både gode dømer fra idrettslag og historier fra rollemodeller. Hvordan lykkes i og med inkluderingsarbeidet. 

For alle og enhver i et ukjent land vil det være vanskelig å forstå de lokale kodene, forstå kulturen og vite hvordan du skal komme på innsiden. Du trenger å bli tatt godt imot og etter hvert føle tilhørighet. Fritidsaktiviteter er en av de raskeste og mest naturlige måtene å få finne tilhørighet og komme inn i nærmiljøet sitt på. Å lærer hva deltakelse og engasjement i frivillige organisasjoner kan gi, vil klart kunne gi store fordeler for hver og en, men også for idrettslagene.  

Under presenterer vi noen av de viktigste argumentene for hvorfor deltakelse i idrettsaktivitet er viktig, og hvilke fordeler inkludering i idretten kan gi hver enkelt. 

• Språk: Først og fremst er idrettsdeltakelse og kanskje spesielt lagidretter en viktig arena for å øve seg på språket. Språkforståelse om hva de ulike ord og uttrykkene betyr i praksis, og ikke minst lære å yte egne meninger. Idretten blir en språkpraksis for mange! 
  
  
• Bli kjent med ditt nærmiljø: Lær å kjenne ditt nærmiljø og naboer gjennom idretten. Deltakelse og tilhørighet, få følelsen av at man tar del i noe, som er med å gi en god integrering og inkludering for innvandrere.  
  
  
• Sosialt og vennskap: Både barn, ungdommer og voksne får ofte gode vennskap gjennom idrettsdeltakelse, vennskap som varer livet ut. Sosialt nettverk er viktig for å forhindre ensomhet og eksklusjon. Og særs viktig for å bidra med blant annet bekjempelse av radikalisering. Idrettsdeltakelse gir ofte bedre trivsel i hverdagen og man lærer seg å ta omsyn til andre, på tvers av ulikheter innen kultur og religion.  
  
  
• Fellesskap, lærer å samarbeide: En av fordel når du har vært med på et lag er at du blir mer vant med å være med folk og jobbe sammen med andre. Gjennom idrett får man en følelse av å tilhøre noe større enn seg selv, det er veldig positivt. Ikke minst å lære og mestre det å fungere i et fellesskap. 
  
  
• Tidspunkt, regler og normer: Idrett er demokratisk, og man lærer om regler, retningslinjer og normer i idretten i Norge og generelt i samfunnet. Ikke minst uskrevne regler er like viktige, det man lærer av å være sammen med andre. Et godt eksempel her er «første mann til møllen» prinsippet som ikke kan brukes i idretten. Idretten har tildelte tider og retningslinjer for bruk av hall, utendørsanlegg, utstyr og apparater. Å komme tidsnok, være presis og skjønne alvoret med det, er en lang læringskurve for mange. Bare å lære det at når man kommer for sent får det konsekvenser. Når det er noe man virkelig vil delta på lærer vi å komme tidsnok, og når vi først lærer dette tar vi det med oss inn i vår hverdag, både på skole og i arbeid. Ikke minst å arbeide målrettet, sette seg mål og følge dem for å oppnå et resultat. Dette tar man med seg ellers i livet også.  

• Organisering: Lære seg hva organisering og struktur er, både hvordan idretten er organisert og hvordan hverdagen generelt organiseres. Struktur i utførelsen av ditt og andres arbeid er viktig på både skole og i arbeidsliv, som det er på en idrettsarena. 
  
  
• Roller og forståelse i det norske samfunnet: Å forstå hvordan man tilpasser seg ulike roller og strukturer i samfunnet er ikke like lett. Gjennom idretten får man et innblikk i hvordan et idrettslag er bygget opp. Ofte ser vi mange likhetstrekk med oppbygging til et idrettslag og hver en arbeidsplass. Dermed er idrettsrollene og strukturen verdifull læring for videre forståelse for det norske arbeidsmarkedet og samfunnet generelt.  
  
  
• Fysiske og psykiske fordeler med idrettsaktivitet: Vi alle vet at det er fordeler med å drive med fysisk aktivitet for både kropp og sjel. Fysisk aktivitet er med på å skape blant annet bedre avspenning, sunne verdier og kostholdsvaner, fornøyd og glad deltakere, pluss det gir mer overskudd i hverdagen. I hvilken grad du deltar og hvilken type aktivitet er selvsagt opp til enhver, det er mange muligheter å velge mellom. Å skape gode aktivitetsvaner for barn og ungdom, kan gi positive ringvirkninger til foreldrene også. 
  
  
• Yrkesmuligheter og kontaktnettverk: Det er en klar positiv sammenheng mellom deltakelse i lokalmiljøet og deltakelse i arbeidslivet. Personlige kontakter og nettverk er ofte avgjørende for å komme inn på dagens arbeidsmarked, idrettsnettverket er en slik vei inn arbeidsmarkedet. «Innvandrer som har norske venner og deltar i frivillige organisasjoner, har langt høyere sysselsetting enn innvandrer uten slike nettverk.» (Temahefte, Distriktsenteret, side 27). 
  
  
• Dugnad: Det fantastiske norske ordet dugnad, er ofte et vanskelig begrep å forstå. Det skal gjerne ikke mer til enn at vi forteller nøye og tydelig hva dugnad betyr og hvilke oppgaver det innebærer. Å være med på dugnad er hyggelig og sosialt, og man blir kjent med andre foreldre og de andre som er med frivillig i klubben. Å sikre at nye frivillige får en trygg og god start med dugnadsarbeidet, gjør det selvsagt lettere for at man deltar ved en senere anledning også.  

• Sikre gode verdier og holdninger: Idretten og dens arbeid med fair play er med på å lære og sikre gode verdier og holdninger hos medlemmene. Ikke minst å kunne arbeide aktivt med forebygging.  
  
  
• Internasjonal utveksling: Vi har mye å lære av hverandres ulike kulturer, idrettstilnærminger, metoder, øvelser, trenings tips, leder stiler, taktisk og teknisk ideer, organisering og mattradisjoner. Å bruke disse ulikhetene til fordeler, som for eksempel å lage en internasjonal matdag i idrettslagets cafe er en fin måte å få god inkludering til idrettslaget og kanskje flere frivillige hjelper.  

For idrettslagene vil det kanskje være noen ekstra utfordringer forbundet med inkluderingsarbeidet, for noen idrettslag er det flere og for andre er det få. Mye er avhengig av idrettslagets størrelse, nedslagsfelt, medlemmer, frivillig arbeidet og hvilken støtte de får i inkluderingsarbeidet og idrettshverdagen generelt. 

Her er noen av utfordringene som har vist seg å komme opp ved inkludering i idretten:  

• Å nå ut med informasjon til og å kommunisere med målgruppen pga. språkutfordringer og forståelse, spesielt kanskje hos foreldrene.
   
• Å komme i kontakt med deltagerne og deres familie. At enkelte foreldre kan ha manglende oppfølging og involvering av barnas idrettsaktiviteter.   
  
  
• At familiene har mangel på økonomi og utstyr, eller tror at de har det, for å kunne delta i idrettsaktiviteter.  

• At enkelte idrettslag kan ha en dårlig kultur eller organisering, som vil påvirke deltagelsen fra personer med innvandrerbakgrunn. Det kan være vanskelige koder for bekledning, oppmøtetid, dugnadsinnsats, interesser og holdninger. 
  
  
• At enkelte ungdommer ikke har drevet med idrett og/eller organisert idrett i yngre alder, dermed kan starten i ungdomsårene bli vanskelig og tøff. 
  
  
• Ofte manglende tilgang til transport. For eksempel ved å komme seg til treninger, familien har ikke tilgang til bil, kjennskap til andre transportmuligheter eller økonomi til transporten. 

Kjenner du til andre utfordringer er det bare å dele med oss. 

Det er viktig å ta direkte kontakt med foreldrene og inviter dem og barna med. Har deres idrettslag mulighet til å samarbeide med den/De nærliggende skolen(e), er det en klar fordel for å nå ut til foreldrene, spesielt til målgruppen.   

Det gir ekstra trygghet for målgruppene om en person som de kan identifisere seg med tar kontakt og gir informasjon. En trener, lagleder eller forelder med samme bakgrunn som målgruppen, er selvsagt en fordel. Men generelt å ha en eller flere inkluderingskontaktperson(er) i idrettslaget gir klare fordeler for kontakt ut mot medlemmene.  

God informasjon vil alltid gi foreldre en visshet om at idrettslaget er et trygt sted for barna, hvordan et idrettslag fungerer, at jenter og gutter har like muligheter og rettigheter i idretten, hva dugnad er og hvordan de selv kan bidra, og mye mer. 

Noen enkle tips for å få med foreldre og skape bedre kommunikasjon med medlemmene: 

• Mødrene kan være spesielt viktig for å få med jenter i idrettslaget. Hva med å ha lavterskel «mammatrening» eller få med mødre med innvandrerbakgrunn som lagledere, trenere eller sosialt ansvarlig i lagene og idrettslaget generelt. 
  
  
• Ha dialog, ikke enveiskommunikasjon. Spør gjerne foreldrene om hva de kan om norsk idrett, før man kommer med masse informasjon til dem.  
  
  
• Ha kjennskap til hvilke språk de kan. Bruk Bli Med brosjyren for å forklare på det/de språket(ene) de kjenner til. Unngå vanskelige ord og (fag)uttrykk.  
  
  
• Spør foreldrene om de vil ha en rolle i idrettslaget. La foreldre bidra med det de kan og ønsker. Inviter foreldre og eldre søsken til trener-, leder- og dommerkurs.  
  
  
• Spør om foreldrene kan ta med for eksempel mat fra opprinnelseslandet til dugnad eller møtet. 

• Spør foreldrene om de har gode erfaringer som de kan dele med idrettslaget. 
  
  
• Spør om hva som hindrer deltakelse i idrettslaget og finn tilpassede løsninger sammen.  
  
  
• Heng opp plakater, del ut brosjyrer og informer om idrettslaget på helsestasjoner, på voksenopplæringsskoler og til innvandrerorganisasjoner. Gjerne informasjon på flere språk.  

Klubbutvikler inkludering holder inkluderingsidrettskveld for alle idrettslag, klubber, idrettsgrupper og andre i Vestland idrettskrets. Dette er en kveld/ettermiddag/helgedag som setter inkludering i fokus og tilpasses etter hvilke behov dere har. Samlingen er for trenere, lagledere, klubbens styre, foreldre og andre frivillige.  

Å gjennomføre en slik samling er en forutsetning for alle som ønsker å være gode på inkludering og ønsker å sette idrettslagets verdier og holdninger i fokus, for klubbens medlemmer og for nærmiljøet. Det er ikke gitt at vi i Vestland idrettskrets og andre særkretser trenger å hjelpe dere med denne gjennomføringen, men vi stiller gledelig opp hvis det er ønsket. Inkluderingsidrettskveld er gratis, og dere kontakter Klubbutvikler inkludering Elise Barsnes for bestilling. 

Her er en liten sjekkliste med spørsmål som omhandler hva idrettslag bør tenke på og arbeide med i inkluderingsarbeidet. Vi sier ikke at dere skal arbeide med alt samtidig, men gjerne start med noen punkter. Dette er også noen av punktene vi arbeider med på en inkluderingsidrettskveld.  

• Vet vi hvem som «bor» i idrettslagets nedslagsfelt? Har vi god kjennskap til demografiske og økonomiske forhold i vårt nærmiljø? 

• Har vi mottak i vårt nærmiljø? 
  
  
• Hvilke medlemmer har vi og speiler vi det lokale mangfoldet? 
  
  
• Hvordan rekruttere utøvere og har dere en plan for å ta imot dem? Det er viktig at idrettslaget har en plan for hvordan nye utøvere skal organiseres inn i eksisterende lag, ikke minst hvordan idrettslaget skal rekruttere dem?  
  
  
• Har vi inkluderingskontaktpersoner eller sosialt ansvarlige? 
  
  
• Samarbeider vi med skoler, innføringsklasser, andre idrettslag, fritidsklubber, kulturkontor, helsestasjoner eller andre frivillige organisasjoner? 

• Har vi aktiviteter som er inkluderende? Unngår vi at for eksempel mat og kleskoder virker ekskluderende? 
  
  
• Jobber vi målrettet for å få med alle og har vi et tilbud til alle? Både som medlemmer, trenere, ledere eller andre frivillige verv. 
  
  
• Er vi bevisst på våre kostnader og hvordan kan vi holde de på et minimumsnivå? 
  
  
• Kjenner vi til tilskuddsordninger og benytter vi os av de mulighetene? 
  
  
• Hva har idrettslaget av utstyr som kan gis ut og lånes bort?