Skattekista i Flesberg kommune ble kåret til årets idrettsanlegg i 2020. Foto: Flesberg kommune.
Skattekista i Flesberg kommune ble kåret til årets idrettsanlegg i 2020. Foto: Flesberg kommune.

Ingen idrettsanlegg, ingen aktivitet

Skal aktivitetsnivået i idretten opprettholdes må vi få bedre og mer riktige idrettsanlegg. Uten store investeringer fra det offentlige, vil idretten slite med det grønne skiftet og sikre at alle barn har gode idrettsanlegg i sine nærmiljø.

En rapport fra 2022 slår fast at investeringer i idrettsanlegg gir tredobbelt samfunnsøkonomisk gevinst. Skal gevinsten realiseres, må det også investeres.

Dette er ikke et klagebrev til politikerne, for anleggssituasjonen i Vestfold og Telemark er faktisk ganske bra. Det betyr at de aller fleste som ønsker å drive organisert idrett har idrettsanlegg nær seg som er driftet et idrettslag og hvor deltakerne slipper å stå på lange ventelister.  

Flere steder i landet er ikke dette en selvfølge og i de største byene er trykket på de mest populære og anleggsintensive idrettene så stort at mange barn og unge må stå i kø lenge før de slipper inn. Likevel, er det flere sider ved dagens kommunale og fylkeskommunale anleggspolitikk som kan bli bedre.

Forskuttering av spillemidler og merverdiavgift

Anleggsutbygging er dyrt og for små idrettslag kan investeringskostnadene ved bygging og rehabilitering av anlegg være formidable. Selv om statlige spillemidler dekker store deler av kostnaden, utbetales ikke midlene før etter anlegget står ferdig. I byggeperioden må derfor idrettslaget forskuttere spillemidlene gjennom dyre lån, med høye rentekostnader.

For å avbøte kostnadene dette medfører bør kommunen derfor opprette egne fond som har som formål å forskuttere spillemidler og merverdiavgift. Larvik og Porsgrunn er to av kommunene som har opprettet slike fond og skal ha stor honnør for dette. Kommuner som derimot ikke har opprettet eget spillemiddelfond, bør prioritere dette.  

Flere riktige anlegg

Det finnes mange eksempler på anlegg som bygges på feil steder, som ikke er riktig dimensjonert eller hvor samarbeid på tvers av idretter ikke gir ønskede synergieffekter. Derfor er det viktig i de tilfeller hvor kommunen står som utbygger, at særidrettene, idrettsrådet og idrettslagene i tilstrekkelig grad involveres i prosessen slik at vi unngår anlegg som ikke er tilpasset fremtidige behov. De kommunale og fylkeskommunale anleggene må selvsagt være gratis å bruke for idretten.

Grønne idrettsanlegg

Da Sportsklubben Falk i Horten fikk på plass solcelleanlegg på klubbhuset gikk de med kraftoverskudd allerede første måned og kunne derfor selge strøm i det åpne markedet. Prosjektet kunne derimot ikke vært realisert uten en stor engangsinvestering. Heldigvis for Falk, ble prosjektet fullfinansiert av fylkeskommunen, en sparebankstiftelse og et lokalt elektrofirma. En åpenbar vinn-vinn-situasjon, med reduserte driftskostnader Falk og et redusert klimaavtrykk.

Derimot, kan vi ikke sette vår lit til at private stiftelser og lokale sponsorer skal sikre at større prosjekter kan gjennomføres. Istedenfor å se på at private stiftelser og sponsorer plukker opp regningen, må kommuner og fylkeskommuner i større grad komme på banene med midler og politisk vilje til å hjelpe idretten til å legge om til en mer miljøvennlig og kostnadseffektiv anleggsdrift.

Vi vil gi honnør til Vestfold og Telemark fylkeskommune for å ha bevilget 4 millioner til solceller på idrettsbygg i 2023. Dette betyr mye for de det gjelder. Samtidig er dette et marginalt bidrag i den store sammenhengen. Derfor bør liknende tiltak videreføres og oppskaleres av de nye fylkeskommunene.

I tillegg til solceller, må vi se på flere kostnads- og energibesparende tiltak. Enova støtter i dag en rekke tiltak som gjør Norge grønnere. Derimot, har Enova foreløpig ingen tiltak eller støtteordninger som retter seg mot idretten eller frivilligheten. Dette gjør at kostandkrevende investeringer i grønne idrettsbygg og idrettsanlegg blir vanskeligere å realisere og at det grønne skiftet i idretten går for sakte. Vi oppfordrer derfor politikerne, både i fylket og kommunene, til å jobbe for at idretten også blir en del av Enovas målgruppe.  

Dyre anlegg

Miljø- og klimavennlige anlegg har fortsatt høye investeringskostnader og skal en fotballklubb legge nytt kunstgress er tradisjonelt innfyll av gummigranulat betrakting billigere enn nye og mer miljøvennlige alternativer. Også her må kommunen være modige, gå i dialog med fotballkretsen, idrettsrådet og idrettslagene og tørre å investere i morgensdagens løsninger, også når de er dyrere. Idretten står klare, men vi trenger kommunens og fylkets økonomiske muskler med på laget. 

Lokalvalget er like rundt hjørnet og dette er en ypperlig anledning for de politiske partiene til å flagge sine standpunkter. Hvis politikerne virkelig ønsker å hjelpe idretten må de forstå idrettens behov og investere midler og politisk vilje deretter.