beritkjollportrett612.jpg

Julehilsen fra idrettspresident Berit Kjøll

Kjære alle sammen! Det har i sannhet vært et annerledes år. Nedstenging, covid-19, koronaprotokoller, smittevern, kohorter – alle ord som tidligere var helt fremmede for oss, er blitt dagligtale også i idretten.

Viruset har praktisk talt stengt ned store deler av samfunnet siden mars, og idretten er dessverre også hardt rammet. Koronapandemien vil utvilsomt sette sine dype spor i idrettsaktiviteten for alle idrettens organisasjonsledd. Vi må sammen evne å håndtere helt nye utfordringer vi ikke kunne forestille oss for bare et år siden. 

Gjennom hele koronapandemien har idretten stått overfor mange utfordringer, og vi har håndtert krevende saker. Samtidig opplever jeg at pandemien også har bidratt til å samle idrettsorganisasjonen. Vi har mer enn noen gang tidligere, virkelig vært bundet til samme mast. Derfor vil jeg benytte anledningen til å takke hver og én av dere som i en krevende tid, har stått på dag og natt for norsk idrett.

En tydeligere idrett
Vi har gjennom hele pandemien tydeliggjort idrettens rolle og samfunnsansvar. Vi har vært opptatt av ansvarlighet og har fulgt alle regler og anbefalinger som har kommet fra helsemyndighetene. Vi har vist at idrettens dugnadsvilje strekker seg lenger enn til å utvikle idrett. Dette har vært helt avgjørende for det strategiske arbeidet for å sikre en gradvis og kontrollert gjenåpning av norsk idrett, både topp og bredde, for barn, unge og voksne. Vår ansvarlighet har også vært viktig i vårt påvirkningsarbeid for å oppnå treffsikre kompensasjonsordninger. 

Selv om vi har oppnådd mye, både når det gjelder gjenåpning og kompensasjonsordninger, er vi likevel ikke i mål. Vi jobber knallhardt videre for å gjenåpne den delen av kontaktidrettene for voksne som ennå ikke er kommet i gang. Vi håper smitteutviklingen går i riktig retning fremover, slik at vi snart kan avblåse ventetiden for alle våre voksne utøvere!

Vi må også synliggjøre overfor myndighetene at kommunenes innsats for «vernet av barne- og ungdomsidretten» er særdeles viktig. Idrettskretsene er derfor avgjørende for oss, slik at viktig dokumentasjon kan innhentes fra hele landet, dokumentasjon som vi vil benytte i argumentasjonen i vår videre myndighetsdialog både lokalt og sentralt.

Særforbundene lider av at trenings- og konkurranseaktiviteten er redusert. For toppidretten ser vi dessverre at mange internasjonale konkurranser er blitt avlyst eller utsatt til neste år. Samtidig må vi heie på alle konkurransene som kan gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte. De bidrar til å skape stolte øyeblikk til det idrettsinteresserte norske folk og vil være viktige lyspunkter i en ellers krevende hverdag.

Vi går inn i et OL- og Paralympics-år, dere. Alle signaler peker i retning av at lekene vil bli avholdt og det er gledelig. Jeg har tillit til at lokale arrangører i samarbeid med nasjonale og internasjonale helsemyndigheter fatter kloke beslutninger i god tid før lekene avvikles.

Fortsatt ikke i mål
Vi jobber videre med å justere ordningen for krisepakke 3 i 2020, slik at arrangementer som avlyses som følge av myndighetspålagte restriksjoner, gir 70 prosent kompensasjon, og ikke 50 prosent, når det ikke er mulig å gjennomføre dem. Sist, men ikke minst, har vi gitt våre innspill til neste års stimuleringsordninger.

Vi ser ikke nå de endelige konsekvensene av koronapandemien.  Vi vet ikke hva som skjer med medlemsutviklingen eller hvorvidt de frivillige vil være like suverene til å stille opp etter en tid som kanskje har inneholdt permitteringer, arbeidsløshet og usikkerhet. Om idrettslagene igjen vil evne å gi et godt tilbud til alle sine medlemmer etter pandemien, vet vi rett og slett ikke. Det er grunn til å tro at for mange familier er den økonomiske situasjonen blitt mer krevende etter koronaen. For meg, og for hele idretten, betyr dette at vi må ha et enda sterkere søkelys på å hindre økonomi å bli en barriere for deltakelse i idrett. Vi må alle være ambisiøse på vegne av dem som kommer til å trenge det mest, og vi må virkelig leve verdien vår om å være inkluderende i praksis.

Verdier som blir til gull
Året har satt søkelyset på viktigheten av å jobbe for idrettens verdier. Både med tanke på rasisme og annen diskriminering, og når det gjelder seksuell trakassering og overgrep er idrettsbevegelsen blitt utfordret. De utfordringene har vi tatt! Rasisme, seksuell trakassering og diskriminering finnes i norsk idrett og blir ikke borte om vi ikke sammen hele tiden både er bevisste på at det finnes, og sammen jobber for å bli kvitt uvesenet. Det er mange modige stemmer som har fortalt egne, sterke historier. Vi skal lytte og vi skal handle, ikke bare på deres vegne, men på vegne av den inkluderende idretten vi vil ha, med idrettsglede for alle som tydelig rettesnor og marsjordre.

Som oppfølging av vedtak på idrettstinget er det også igangsatt et omfattende arbeid med å systematisere en etisk og trygg idrett. Det jobbes med å innføre felles etiske retningslinjer – leveregler – for hele norsk idrett. Samtidig jobber vi med et felles varslingssystem, med varslingskanaler og varslingsoppfølging satt i system. Vi har, endelig, fått i gang en konstruktiv dialog med politiet for å skape et enklere, bedre og fremfor alt tryggere system for politiattester i idretten. Alt dette er viktig arbeid for en bedre og enda mer inkluderende idrett.

For å møte fremtiden må også selve organisasjonen moderniseres.  Vi skal i tillegg til å være verdens beste idrettsnasjon, skape verdens beste idrettsorganisasjon! Sentralt i dette står samhandling og digitalisering. Idrettsstyret og jeg har gjennom vår periode vært svært bevisste på å forbedre samhandlingen på tvers av organisasjonen. Det er langt flere møteplasser mellom idrettsstyret, særforbund og idrettskretser, både blant de tillitsvalgte og på administrativt nivå, og jeg opplever dialogen som konstruktiv og god, og vil også her takke dere for et inspirerende samarbeid mot felles mål.

Dessverre ble vi ikke hørt godt nok om behovet for midler til vår felles digitaliseringsprosess i årets spillemiddelsøknad. I vår søknad ble særforbundene prioritert for å sikre aktiviteten over hele landet, og vi fikk gjennomslag for det. Det var svært viktig, og vi er meget tilfredse med at det ble slik. Samtidig fikk vi ikke de øremerkede pengene vi hadde søkt om til fortsettelsen av digitaliseringen, til beste for hele idretten. Dette vil medføre en krevende prioriteringsdiskusjon, ikke bare hos idrettsforbundet sentralt, men også sammen med særforbund og idrettskretser i tiden fremover. Samtidig vil vi imidlertid fortsette å jobbe politisk for å få gjennomslag for at vår digitaliseringsstrategi er helt avgjørende for å sikre medlemsoppfølgning i hele idrettsorganisasjonen, og for å kunne tilby gode felles plattformer for idrettsdeltakelse.

Optimisme, tross alt
Jeg er optimistisk av natur, og ser frem mot 2021 med stor tro på bedre tider og etter hvert en idrettsbevegelse tilbake i full aktivitet. Noe av det som er blitt betraktelig redusert i 2020, har vært idrettsstyrets og mine besøk hos idrettslag, særforbund og kretser over hele landet. Suksessen for idrettsstyret avhenger av å lytte til organisasjonen, og å gjennomføre målrettet, prioritert arbeid basert på den kunnskapen vi får. Sentralt i denne innsiktsinnhentingen står den styrkede samhandlingen vi har satt i gang, og fortsatt inspirasjon fra fysiske besøk hos forskjellige idretter på forskjellige steder over hele landet.

Fremfor noe har 2020 vist oss hva vi har, og hva vi kan miste. Fraværet av idrett har styrket bevisstheten om hvor viktig idrett er. Det er også en inspirasjon for veien videre, for 2021 og for en enda bedre, mer tidsriktig og tydelig idrettsorganisasjon i fremtiden.

Til slutt vil jeg ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år. Jeg gleder meg til å brette opp ermene for å ta fatt på nye spennende oppgaver på nyåret – sammen med dere. Men først fortjener vi alle en pust i bakken sammen med våre nærmeste!

Beste hilsen
Berit