Anlegg er avgjørende for å skape idrettsaktivitet. Ett av statens viktigste bidrag til å skape aktivitet er derfor gode rammevilkår som stimulerer idrettslag og kommuner til å bygge idrettsanlegg.
Mange idrettslag bygger egne nærmiljø- og idrettsanlegg. Disse finansieres ved bruk av idrettslagenes egenkapital, dugnadsinnsats, lån, gaver og støtte i form av spillemidler og momskompensasjon. Spillemidlene er helt avgjørende for at mange idrettslag og kommuner tar seg råd til å bygge anlegg, og har bidratt til å realisere idrettsanlegg på idrettens premisser over hele landet.
Det har vært bygget og rehabilitert mange idretts- og nærmiljøanlegg de siste årene. Likevel viser en undersøkelse som NIF gjennomførte i 2022 at 26 prosent av idrettsrådene (det finnes ett idrettsråd i hver kommune) vet om idrettslag som har ventelister for deltakelse.
En stor utfordring er ventetiden på utbetalingen av støtten. Det tar ofte to til fire år før spillemidlene utbetales. I denne tiden påføres anleggsbygger, både kommuner og idrettslag, til dels store rentekostnader. Over tid har spillemiddelordningen vært underfinansiert, og i dag venter idrettslag og andre organisasjoner på utbetaling av rundt en milliard kroner. Kommunene, som er den største anleggsbyggeren, venter på utbetaling av nesten 2,5 milliarder kroner. Gitt dagens rentenivå, gir dette en årlig rentekostnad på totalt 60 millioner kroner for idrettslag og 150 millioner kroner for kommunene.
Konsekvensene av dette etterslepet i finansieringen er flere. For det første bygges det færre anlegg, noe som reduserer tilbudet barn og unge kan få. For det andre får de idrettslagene og kommunene som bygger anleggene, økte kostnader fordi de må mellomfinansiere det statlige tilskuddet og dermed betale finanskostnader fram til spillemidlene blir utbetalt. Resultatet er økte kostnader for medlemmene i idrettslaget.
En mulig løsning på problemet er at det opprettes en statlig mellomfinansiering. Staten etablerer en ordning der spillemidlene kan utbetales når byggingen er igangsatt. Når spillemidlene etter hvert tildeles det enkelte anlegget, betales de ikke ut til idrettslaget eller kommunen, men tilbake til den statlige ordningen slik at verdien i den statlige ordningen opprettholdes. Den nominelle verdien vil være den samme hele tiden, men den vil dels bestå av innestående midler og dels av forskutterte midler til idrettslag og kommuner.
Kostnadene for staten vil være eventuelle tapte renteinntekter på forskutterte midler. Gevinsten vil være at det bygges flere idrettsanlegg, det blir billigere å bygge anlegg, noe som igjen vil redusere deltakerkostnadene.
NIF mener:
Regjeringen bør sørge for at statlige tilskudd utbetales raskere, for eksempel ved å opprette en mellomfinansieringsordning for spillemidlene til anleggsformål, og dermed skape forutsigbarhet for idrettslagene og kommunene og minske finansieringskostnadene.
Mellomfinansiering i praksis
«Krokkjeppen IL» som for eksempel har bygget en tennishall til 20 millioner kroner og venter på 4,1 millioner kroner i spillemidler, får utbetalt summen tilsvarende spillemidlene når byggingen starter, i stedet for to til fire år senere. Dette sparer laget for en årlig rentekostnad på rundt 250 000 kroner og en totalregning som kan ende på 1 000 000 kroner.
Sett fra statens side vil det utbetales 4,1 millioner kroner fra mellomfinansieringsordningen til Krokkjeppen IL når byggingen starter. Pengene vil bli tilbakebetalt fra spillemidlene når det er Krokkjeppen IL sin tur til å motta spillemidler. Pengene vil betales direkte tilbake til ordningen og ikke gå via Krokkjeppen, da laget allerede har mottatt tilskuddet.