Økonomi er ingen ny barriere for idrettsdeltakelse. Derfor har idretten selv i mange år prioritert arbeidet med å redusere økonomi som barriere. Idrettslag, særforbund, idrettskretser og idrettsråd har jobbet aktivt for å skape bevisstgjøring rundt problemstillingen, begrense kostnadsnivået og har også etablert egne ordninger for dem som ikke har råd.
Den økonomiske utviklingen de seneste årene, som følge av pandemi og deretter høy inflasjon, prisstigning og rentekostnader, har gjort at omfanget av dem som opplever økonomi som barriere, både er nytt og større enn tidligere. Dyrtiden gjør at økonomi ikke er en barriere for idrettsdeltakelse for de få, men for helt vanlige familier. Dette utfordrer ytterligere målet i Fritidserklæringen om at alle barn og unge skal få delta i minst en fritidsaktivitet i uka.
At stadig flere barn og unge vokser opp i familier som har store utfordringer med å betale for fritidsaktiviteter, er et samfunnsproblem som angår alle. De langsiktige konsekvensene av dette vil være svært uheldige for samfunnet. Idretten kan ikke ta ansvar for at stadig flere barn vokser opp i fattigdom, men vi kjenner konsekvensene. Derfor har idretten sentralt og de enkelte idrettslagene et ansvar for selv å se på alle muligheter til å redusere kostnadene ved idrettsdeltakelse.
Kostnadsdrivere som økte kostnader til drift og aktivitet, og til bygging og bruk av idrettsanlegg ligger oftest utenfor idretten selv. Som alle andre kjenner idretten på kostnadsveksten som følge av økte priser. Kombinert med en dårligere privatøkonomi, gir det flere familier større utfordringer med å kunne la barna delta i fritidsaktiviteter. Realiteten er at mange idrettslag, for å forhindre frafall, ikke har økt sine avgifter de siste tre årene. I en tid der alt blir dyrere er dette en svært krevende øvelse, som på sikt vil føre til et redusert aktivitetstilbud eller økte kostnader for medlemmer av idrettslagene.
NIF er glade for at myndighetene ved ulike anledninger har prioritert midler for å sikre tilgang på fritidsaktiviteter for barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier. Mars 2022 ble det gjennom Lotteri- og stiftelsestilsynet satt av 200 millioner kroner til mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet i 2022, 2023 og 2024. Staten bidro med 100 millioner, mens andre private bidragsytere bidro med ytterligere 100 millioner.
Våren 2023 ble det satt av 125 millioner fra spillemidlene for å redusere økonomi som barriere. Dette ble høsten 2023 fulgt opp med 100 millioner over statsbudsjettet som kan brukes i 2024, en viktig og gledelig endring fordi innhugg i spillemidlene til økonomi som barriere går utover finansieringen til idrettsanlegg. 2023-midlene ble fordelt ut til idrettslag høsten 2023, og 2024-midlene vil bli fordelt tidlig i 2024. Vi ser allerede nå konkrete og positive resultater av denne satsingen.
Selv om de økonomiske utsiktene skulle endre seg til det bedre, er det ikke gitt at familieøkonomien vil komme tilbake på nivået fra før dyrtiden. Uten en videreføring av støtte til formålet, vil økonomi bli en enda større barriere i 2025. Derfor ønsker NIF at støtten videreføres i 2025. Disse midlene bør i sin helhet være midler over statsbudsjettet.
Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider nå med en handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftsaktiviteter for barn og unge. NIF har i sin tilbakemelding til det fremlagte statsbudsjettet for 2024 vært tydelige på at det trengs mye mer enn 10 millioner kroner for å nå målet med handlingsplanen. For å realisere Fritidserklæringen må man minimum sette av 200 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025 til oppfølging av handlingsplanen.
NIF mener:
- Det må minimum settes av 225 millioner kroner over statsbudsjettet for 2025 for å redusere økonomi som barriere. Kriteriene for tildeling utarbeides av NIF og Kulturdepartementet.
- Det må settes av minimum 200 millioner kroner for å følge opp forslag og tiltak i handlingsplanen for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter for barn og unge.
Finansiering over spillemidler versus over statsbudsjettet
Det er stor forskjell på om man bevilger midler over statsbudsjettet eller over spillemidlene.
Dersom spillemidlene øremerkes til økonomi som barriere, betyr det mindre penger til utbyggingen av idrettsanlegg. Realiteten er derfor at øremerking av spillemidler vil gå utover målet om å få på plass flere viktige idrettsanlegg i hele Norge.
Tilgang til idrettsanlegg er avgjørende for idrettsdeltakelse og for å holde kostnadene nede. Å bruke spillemidler til økonomi som barriere, vil på denne måten bidra til at det generelle kostnadsnivået går opp ved anleggsbygging på grunn av økt ventetid på spillemidler, noe som gjør at man igjen vil trenge mer midler for å bekjempe økonomi som barriere.
Midler fra statsbudsjettet går ikke på bekostning av anleggsmidler eller spillemidlenes andre formål, og midlene vil utelukkende brukes til å bekjempe økonomi som barriere, uten at de har noen uheldige bieffekter som rammer helheten.