Anleggsrapporten for 2020 er klar
Det er søkt om størst tilskudd til idrettshaller, svømmeanlegg og fotballanlegg. Foto: Eirik Førde

Anleggsrapporten for 2020 er klar

Rapporten «Spillemidler til idrettsanlegg» inneholder statistikk om spillemiddelsøknader, tildelinger og investeringer i idretts- og nærmiljøanlegg, samt mye informasjon om anleggssituasjonen i Norge.

Anleggsrapporten utgis av Idrettsforbundet og Kulturdepartementet. Se 2020-rapporten her. 

Dette er hovedfunnene i rapporten: 

  • Etter flere år med høy vekst ble spillemidler satt av til post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene redusert med 84 millioner kroner fra 2019 til 2020, og det totale beløp satt av til anleggspostene ble redusert med 44 millioner kroner.
  • Det ble godkjent 3 593 spillemiddelsøknader i 2020. Godkjent søknadssum var 5,96 milliarder kroner og tilhørende investeringer beløp seg til 31,4 milliarder kroner. Søknadssummen og investeringene har aldri vært høyere.
  • 1 526 av søknadene ble fremmet for første gang. Godkjent søknadssum for disse søknadene var 1,6 milliarder kroner som er en nedgang på 600 millioner kroner fra året før. Til tross for den store nedgangen er dette det tredje høyeste søknadsbeløpet for nye søknader.
  • Den gjennomsnittlige spillemiddelandelen falt med 0,1 prosentpoeng til 21,5 prosent. Spillemiddelandelen var 21,0 prosent for ordinære anlegg og 37,0 prosent for nærmiljøanlegg.
  • Etterslepet vokste med 210 millioner kroner og har nå passert 4,5 milliarder kroner. Ventetiden på utbetaling av spillemidler økte til 3,1 år.
  • Det offentlige først og fremst gjennom kommunene og idrettslagene fremmer omtrent like mange søknader om tilskudd til ordinære anlegg, men kommunene bygger de største anleggene og står bak rundt 75 prosent av investeringene.
  • Blant årets nye søknader gjaldt 29 prosent tilskudd til mindre utendørsanlegg, 14 prosent friluftslivsanlegg og 11 prosent fotballanlegg. 55 prosent av søknadene gjaldt tilskudd til disse tre anleggskategoriene. Sett i seksårs perspektiv er det de samme tre anleggskategoriene som dominerer, men andelen er to prosentpoeng lavere.
  • Det er søkt om størst tilskudd til idrettshaller, svømmeanlegg og fotballanlegg. Disse tre anleggskategoriene vil ventelig motta 71 prosent av spillemidlene de nærmeste årene. Relativt store beløp vil også bli tildelt til idrettshus, friluftslivsanlegg, isanlegg, mindre utendørsanlegg og skianlegg. De åtte nevnte anleggskategoriene vil motta 89 prosent av spillemidlene, mens øvrige 13 anleggskategorier vil motta elleve prosent av tilgjengelige midler.
  • Anleggstilbudet er lavest der det er tettest befolket, både når det gjelder ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Dette betyr ikke nødvendigvis at flere anlegg er mer tilgjengelig der det bor få mennesker, da geografi har en betydelig innvirkning på tilgjengelighet.
  • I anleggstypen ordinære anlegg, inkludert nasjonalanlegg og interkommunale anlegg, er kategorien friluftslivsanlegg antallsmessig størst. Det utgjør ca. 25% av alle ordinære anlegg. Det er en viss sammenheng mellom antall anlegg i hver kategori og kostnad.
  • I anleggstypen nærmiljøanlegg er det i kategorien mindre utendørsanlegg vi finner flest anlegg. Det er et lavere antall nærmiljøanlegg per barn og unge 6-19 år enn det er for ordinære anlegg. Det må ikke forstås som at det er bedre tilgang på ordinære anlegg. De ordinære anleggene har fast belagte timer for organisert trening og kamper for alle aldersgrupper. Mange av anleggene låses når de ikke er i bruk (f.eks. innendørs anlegg). Nærmiljøanleggene er utendørs, åpent tilgjengelig, og bygges stort sett der barn og unge bor og oppholder seg.

Les mer om anlegg her.