I Barneidrettsbestemmelsene for norsk idrett ble det enstemmig vedtatt et nytt punkt 8 som sier følgende:
«Alle skal få være med på leken.
Alle barn har rett til å delta i idrett uavhengig av familiens økonomi eller engasjement.
Barn har rett til å være i et inkluderende idrettsmiljø uten utstyrs- eller kostnadspress».
Mange har gjort mye for å redusere de økonomiske barrierene allerede, men vi møter fortsatt dessverre mange motargumenter i dette arbeidet. Disse motargumentene må vi drøfte og vi må gjøre en realitetsorientering om hva som faktisk stemmer. Et argument som ofte blir nevnt er: «vår idrett er ikke dyr».
Idretten kan ikke alene bidra til å bekjempe barnefattigdom, men idretten er avhengig av et samarbeid med det offentlige for å kunne bidra til å inkludere alle. Samtidig har også idretten gjennom vedtaket på idrettstinget ytterligere forsterket visjonen om «Idrettsglede for alle» – og ikke bare de som har god råd.
Hvordan hvert enkelt idrettslag betegner deres idrett som dyre eller billige er ofte subjektivt. Derfor må vi systematisk bevisstgjøre idrettslagene i forhold til kostnadsnivået i deres hverdag, og hva de eventuelt kan gjøre med det.
Vi som jobber innenfor idretten klarer ikke å gjøre denne jobben alene, men vi må ha en ambisjon om å strekke oss langt for å nå det målet om idrettsglede for alle. Vi synliggjør dette i barneidrettsbestemmelsen for å beskrive hvordan vi som organisasjon ønsker å ha det i barneidretten. MEN det er utrolig viktig at dette ikke bare blir en floskel eller ord i en bestemmelse.
Dette er et kontinuerlig arbeid som det må jobbes med hver dag, og et arbeid som bør gjøres i alle idrettslag.
Org.sjef Tina Thorsen