Bildemontasje/foto: Øyvind Godø / Brian Mchattie
Bildemontasje/foto: Øyvind Godø / Brian Mchattie

Tankevekkende budskap: Dette bør du få med deg

Norske idrettsprofiler deler viktig kunnskap og refleksjoner om viktigheten av kjønnsbalanse i norsk idrettsledelse.

Innlandet idrettskrets har det siste halvåret intervjuet en rekke idrettsprofiler om mangelen på kjønnsbalanse på trener- og ledersiden i norsk idrett og presentert en rekke ulike perspektiver innenfor tematikken.

Selv om Marit Breivik har en av tidenes beste trenerkarrierer – og ble kåret til «Årets trener» under Idrettsgallaen 2001, 2004, 2007 og 2009 – har hun aldri blitt spurt om å trene herrelandslaget i håndball.

- Det sier noe om den konservative kulturen i toppidrett. Jeg kjenner ikke til noen kvinner som trener gutter internasjonalt heller, i verken håndball eller fotball, sa Marit Breivik til Innlandet idrettskrets og la til:

- Jeg tror det kan være sunt med trenerteam med begge kjønn. Det er ingen grunn til at ikke for eksempel Gro Hammerseng-Edin kan være med i et trenerteam for et herrelag. Det handler om å skape kultur for det, slik at guttene får merke kompetansen som jentene besitter. Vi ser det i andre områder, i politikken for eksempel, at jentene har fremtredende lederroller. Det handler om å skape kultur for det også i idretten i større grad.

Video: Øyvind Godø

Advarer

Nettopp Gro Hammerseng-Edin, som blant annet har blitt kåret til årets forbilde i Norge og har vunnet alt som vinnes kan som håndballspiller, delte liknende erfaringer overfor Innlandet idrettskrets. Hennes sønner spiller fotball, men ingen kvinner ble inkludert i trenerteamet til de små barna.

- Jeg har lurt på om vi står fast i et mønster hvor mange gjør det samme som de pleier å gjøre - uten å tenke seg om? Fedrene pleier å være fotballtrenere for gutta, så derfor fortsetter man å spørre dem? Da er det ikke rart at det blir skjevfordeling. Ubalansen starter allerede her, påpekte hun.

- Hvorfor er det viktig at det er flere kvinner i lederroller i idretten?

- Hvis vi bare rekrutterer fra 50 prosent av befolkningen, går vi glipp av mye kompetanse. Grunntanken min er at kvinner er minst like godt utdannet, kanskje til og med bedre. Det er åpenbart at vi har noe å komme med i mange sektorer, hvor kvinners kompetanse ikke blir utnyttet. I tillegg trenger vi å se synlige forbilder, slik at jenter tenker at de kan bli topptrenere, sportskommentatorer eller lignende.

Klar beskjed

Et slikt synlig forbilde er Mari Ann Bentdal, som har trent sønnen Håvard Bentdal Ingvaldsen til sensasjonell suksess på friidrettsarenaen. Hun ble i høst ble kåret til «årets trener» av Friidrettens Trenerforening og nylig tildelt Norske Idrettsleder-Veteraners Ærespris for 2023.

- Jeg mener det er viktig at også kvinner kan være trenere. Samtidig er det forskjell på å være kvinnelig trener for barn og ungdom kontra å være trener for en toppidrettsutøver, som jeg nå har blitt. Men man må begynne et sted. For min del har jeg trent sønnen min siden han ble interessert i friidrett og frem til i dag, sa Bentdal til Innlandet idrettskrets.

Den suksessrike mamma-treneren er klar på hva hun mener må til for at flere kvinner skal følge hennes vei, hvilket er nødvendig for å sikre en mer likestilt og kjønnsbalansert norsk idrett.

- Det må starte tidlig med kurs, hvor jenter spesielt blir invitert. Det er viktig for unge jenter å ha rollemodeller på den fronten. Det er det få av. Sånn sett er kanskje viktig å ha noen som viser at det er mulig, sier Bentdal.

- Jeg vil absolutt anbefale flere kvinner å bli trenere. Det er en utrolig givende jobb. Man får oppleve så mye.

Nye studier

Innlandet idrettskrets’ gjennomgang fra 2023 viser at bare 28 prosent av lederposisjoner i idretten innehas av kvinner. Enda verre er kjønnsfordelingen på trenersiden, hvor bare 14 prosent er kvinner (siste oppdaterte tall fra 2018).

Det heter i henhold paragraf 2-4 i NIFs lov at «begge kjønn skal være representert ved valg av styrer og komiteer i idrettslag.» Dette er lovpålagt.

Argumentene for å jobbe for en endring i retning mer kjønnsbalanse på ledernivå i idretten, er mange.

- Lederidealet har tradisjonelt mer av de maskuline egenskapene enn de feminine. Ny forskning viser imidlertid at de beste lederne er de som klarer å kombinere maskuline med feminine egenskaper best, altså transformasjonsledelse. Forskningen viste at det var flest kvinner som klarte å balansere dette, forteller fagekspert Kristine Kotte til Innlandet idrettskrets.

Studien Kotte sikter til, heter "Claiming the corner office: Female CEO Careers" av A. Athanasopoulou. Konklusjonen var at det var flere av kvinnene som mestret den androgyne lederstilen, altså å kombinere feminine og maskuline egenskaper.

I tillegg viser en rapport fra Deloitte at flertallet av de ansatte i undersøkelsen ønsker seg ledere med en blanding av maskuline og feminine egenskaper.  Mer spesifikt er det tre myke lederegenskaper (eller typisk feminine egenskaper om du vil) – henholdsvis god på kommunikasjon (71 prosent), fleksibel (58 prosent) og tålmodig (53 prosent) - og to harde lederegenskaper - hardtarbeidende (68 prosent) og selvsikker (58 prosent) - som trekkes frem som viktigst for en god leder i Deloittes undersøkelse. 

I motsatt ende av skalaen er det tradisjonelt maskuline egenskaper som trekkes frem som minst viktig, som stolthet (14 prosent), autoritær (16 prosent) og selvstendig (18 prosent).

Klar tale til kvinner

Tonje Sagstuen, tidligere landslagsspiller i håndball og nå administrerende direktør i Norsk Tipping, er et synlig bevis på at man som kvinne kan kombinere lederansvar med et rikt familieliv. Nettopp det etterlyste håndball-legenden Gro Hammerseng-Edin at hun ville se flere eksempler på i mediene, i et intervju med Innlandet idrettskrets tidligere i høst om samme tematikk.

- Jeg tror ofte at mange jenter sier nei fordi de fokuserer på grunner til å si nei. Jeg vil heller oppfordre til å fokusere på grunner til å si ja og se mulighetene, sa Tonje Sagstuen til Innlandet idrettskrets like før jul.

- Vi har godt av mangfold i alle sammenhenger, også i ledelsesverv. Kvinner og menn tenker ulikt. Vi trenger begge perspektiver med god vekting av kjønn, alder og bakgrunn. Da lander man gjerne en bedre beslutning.

Syklus

I tillegg til hva man selv berikes med i trenergjerningen, vil flere kvinnelige trenere og idrettsledere være viktig for norske idrettsjenters hverdag.

For eksempel å snakke om menstruasjon og kvinnekroppens forandringer i pubertet, kan være utfordrende for ei jente hvis det bare er mannlige trenere å forholde seg til.

- Også av den grunn er det viktig å få kvinnelige trenere. Det er forskjell på å trene jenter og gutter. Jenter lever i en syklus som ei dame naturlig nok setter seg mer inn i og forstår bedre. Man må sette treningsopplegget i lys av menstruasjonssyklusen, for å vite for eksempel når man bør kjøre hardøkter og når man bør ta det roligere. Man må ta hensyn, sier Mari Ann Bentdal.

- Jeg tror dessuten at kvinnelige trenere også har mye å tilføre som trener for gutter. Det handler om det med omsorg, bygge relasjoner, bygge trygghet og selvtillit. Det er viktig for barn, for ungdom og på toppnivå. Trygge rammer må ligge i bunn, sier hun i visshet om at hun har trent sin egen sønn, Håvard Bentdal Ingvaldsen, til eventyrlig suksess på friidrettsbanen.

- Jeg tror også at det er viktig med nok kvinner i styret som forstår behovene til kvinnelige trenere igjen.

Mønster

Menn med erfaring velges foran kvinner som aldri får sjansen og kanskje heller aldri blir spurt. I tillegg viser forskning at kvinner må spørres en ekstra gang for å takke ja og føle at de er kompetente til oppgaven (Sisjord, Fasting & Sand, 2017), der menn i større grad tar på seg ansvar og jobber som de ikke nødvendigvis er kompetente til. I tillegg viser forskning (ref: Kunnskapsgrunnlag for Prosjekt Likestilling, Hedmark idrettskrets med samarbeidspartner) at menn i lederposisjon ofte velger andre menn som ligner på seg selv til jobbene.

Da forsterkes mønsteret og skjevfordelingen.

- Vi har en tendens til å velge folk som er lik oss selv. Når det da er flest menn på toppen i lederverv, flest menn i trenerrollen, flest menn i styrene, da bør vi virkelig ha dette med oss i alle settinger hvor det rekrutteres nye inn. Ellers blir det et stort hinder for en bedre kjønnsbalanse i rollene. Det må vi være bevisste på i fremtiden, mener Gro Hammerseng-Edin.

Sagt med andre ord: Noe må gjøres for å bryte opp i dette og sørge for at norsk idrett blir mer likestilt og kjønnsbalansert.

Konkrete tiltak

Nettopp det har Tore Christiansen, styreleder i Stavanger Oilers, jobbet aktivt for. I februar 2023 åpnet Stavanger Oilers en splitter ny kvinnegarderobe i DNB Arena, som et nytt steg i riktig retning for norsk kvinnehockey. Der øvrige kvinnelige elitelag må dele garderober med andre lag, har herrenes elitelag egne garderober.

Slik vil ikke Stavanger Oilers lenger ha det. Der løftes kvinnene opp med en klar visjon: «like muligheter uavhengig av kjønn

- Hvorfor skal det være forskjell på gutter og jenter? I Oilers koster billetten det samme enten man er gutt eller jente. Grunntanken er at alle skal ha like forutsetninger. Det har det ikke vært før, spesielt ikke i hockey. Ikke i fotball heller, men de har tatt mange steg i riktig retning. Så der har vi noe å strekke oss etter i hockeysporten, sa Tore Christiansen til Innlandet idrettskrets i høst.

Kampen for å hjelpe kvinnehockey opp og frem, har vært lang og med mange hindre.

Men Christiansen og Stavanger Oilers nekter å gi seg før de er i mål. På veien dit er tydelig at tiltakene fungerer.

- Jentandelen på hockeyskolen vår for unge barn har økt ekstremt. Før var det bare var 2-3 prosent jenter. Nå har jenteandelen vokst til en tredjedel. Og det ser vi også når det gjelder medlemsmassen: 420 av 1550 medlemmer er jenter i Stavanger Hockey i dag. Det er en voldsom økning, fortalte Tore Cristiansen.

- Vi har prøvd å legge press på andre klubber. For to år siden måtte damene betale cirka 70 000 kroner i året for å spille i eliten. Nå slipper de disse kostnadene. Vi er ikke i mål, ettersom gutta jo får betalt for å spille. Men vi er på rett vei. Neste mål er å lønne kvinnene på lik linje med herrene, varsler han.

«Dere kommer aldri til å klare det»

Christiansen og Stavanger Oilers’ tiltak for å fremme kvinnene i hockeysporten, har ikke vært en enkel reise på en medgangsbølge, men gradvis har vinden snudd mer og mer i riktig retning.

- I 2004 gikk vi nesten konkurs og prioriterte A-laget herrer selv den gang, men etter hvert som klubben begynte å leve av seg selv, startet vi å investere mer i bredden og jenter spesielt. Da ble vi først ledd av. «Dere kommer aldri til å klare det», erindres Tore Christiansen.

- Dere ble ledd av? Hvorfor?

- Fordi vi bryter med innarbeidede kulturelle greier. Så skaper vi en situasjon hvor vi ønsker å være familiære og inkludere jenter. Vi har hatt rosa is, gutta har spilt i rosa drakter. Mange har rynket på nesa, men det har vært med på å skape en holdningsendring og endre manges tankegang.

Appell

Marit Breivik ønsker at flere følger etter.

- Jeg tenker at flere forbund kan jobbe for å ha en mer likeverdig satsing. Hvis herrene gir mest inntekt, må det også brukes på kvinnene – og motsatt. I håndballen var lenge kvinnene mest innbringende, og det ble brukt til å hjelpe herrene.

Hun legger til:

- Det kan hende vi må ta grep for å få med flere kvinner, som er mer trygghetssøkende med tanke på økonomi og framtid. I norsk kvinneidrett skal du være ekstremt god for å tjene godt med penger. Det idrettspolitiske systemet må finne en bedre løsning som stimulerer jenter til å satse på idrett.

- Håndballen har kommet litt lenger der. Håndballforbundet har et stipend og honoreringsmodell som gjør at du ikke taper så mye på å bruke lang tid på å studere og kombinere det med idrett, mener trenerikonet.

Endringer

Gro Hammerseng-Edin er enig.

- Hvis man for eksempel skal ha en ukes samling i høstferien, bør man endre det slik at det blir mer fleksibelt, sånn at man for eksempel kunne hatt en dag eller to sammen med familien i løpet av samlingen.

Hun spør videre:

- Kan man fordele ressursene annerledes? Må alle være der til enhver tid? Man må tilby noe som man ikke har tilbudt før. Jeg forhandlet for eksempel inn dette da jeg skulle være håndballekspert i et mesterskap på tre uker, slik at jeg fikk besøk av min familie. Det er lettere å si ja om man kan få med familien en gang imellom.

 

 

FAKTA:

Innlandet idrettskrets’ ferske gjennomgang fra 2023 viser at bare 28 prosent av lederposisjoner i idretten innehas av kvinner. Enda verre er kjønnsfordelingen på trenersiden, hvor bare 14 prosent er kvinner (siste oppdaterte tall fra 2018).

Av Innlandet idrettskrets’ 688 idrettslag er det 97 av klubbene som har 0 prosent kvinneandel i styret. Ytterligere 106 klubber har bare én kvinne i styret. (Oppdaterte tall fra Innlandet idrettskrets / Mikael Björlin)