norge sverige.jpg

Sverige har flere kvinnelige idrettsledere enn Norge. Hvorfor?

Klar beskjed fra kultur- og likestillingsministeren etter Innlandet idrettskrets' funn: - Hvis svenskene får det til, bør Norge få det til!

I lys av vårt omfattende kjønnsbalanseprosjekt – hvor det viser seg at bare 28 prosent av lederposisjoner i norsk idrett innehas av kvinner – har vi undersøkt hvordan tilstanden er hva angår kjønnsbalanse i det svenske idrettsforbundet.

Ifølge tallene som det svenske idrettsforbundet har oversendt til Innlandet idrettskrets, er det 35 prosent kvinnelige ledere og trenere i idretten i Sverige.

- Vi har 35 prosent kvinnelige idrettsledere totalt sett, sier Fredrik Carlsson fra Riksidrettsforbundet.

- Det er veldig forskjellig mellom de respektive særidrettsforbundene, men 35 prosent er altså det samlede tallet for kvinnelige ledere i alle våre idretter og alle nivåer, sier han videre til Innlandet idrettskrets.

ØNSKER FORBEDRING: Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery. Foto: Ilja C. Hendel/KUD

Hvordan har Sverige fått høyere kvinneandel?

Så hva er det svensk idrett har gjort for å ligge foran Norge når det gjelder kjønnsbalanse i idrettsledelsen?

Det svenske idrettsforbundet opplyser til Innlandet idrettskrets at de for første gang hadde likestillingsspørsmålet på dagsorden i 1977, da den første handlingsplanen for kjønnsbalanse kom, etterfulgt av en vedtatt kjønnsbalanseplan i 1989. Andelen kvinner og menn skulle tilsvare kjønnsfordelingen blant de aktive i idretten, het det den gang.

I 2011 ble dette strammet ytterligere inn med en klar målsetting om at det skal være 40 prosent kvinnelige ledere i svensk idrett.

I 2021 ble det vedtatt at hvis ikke en likeverdig representasjon i styrer oppnås, kan det bli sanksjonert økonomisk og medføre utestengelse fra svensk idrett.

- Vi har jobbet på flere plan for å øke likestillingen i mange år. Vår første likestillingsplan ble vedtatt i 1989, og siden den gang har vi hatt strategiske mål om å øke andelen jenter/kvinner som idrettsutøvere, ledere og i styrer, både gjennom utdanning, økonomisk støtte, spesielle investeringer, likestillingsintegrasjon og strategiske mål/krav, sier Carlsson.

- I dag har vi likestilling som en av våre viktigste punkter i vår strategi til og med 2025.

Økonomiske konsekvenser

- Når innførte dere et krav om kjønnsbalanse (40/60) for alle forbund? Og hva innebærer det kravet?

- Kravene til likeverdig representasjon i styrer ble innført i 2021 av generalforsamlingen for alle særforbund. Det står nå skrevet i våre vedtekter (kapittel 11 § 4). 

- Hva blir konsekvensen om medlemmene bryter vedtektene?

- Det avhenger av hvor grovt det er, men man kan få økonomiske sanksjoner og i verste fall bli utestengt fra Riksidrettsforbundet.

Får frist

Kollega Peter Eriksson i Riksidrottsförbundet viser til vedtekten i ”kapittel 11 paragraf 4”, hvor det heter det at ”styrer og valgkomiteer skal bestå av kvinner og menn, at begge kjønn må være representert med minst 40 prosent i styrer og valgkomiteer dersom gruppen er fire personer eller flere.”

- Det er en av forpliktelsene som alle skal leve opp til, som er regulert i form av vår økonomiske støtte. Det betyr at vi kan vedta redusert eller ikke-eksisterende støtte dersom de ikke lever opp til disse forpliktelsene, forklarer Peter Eriksson.

- Hvordan fungerer det?

- Rent praktisk fungerer det slik at klubbene får en viss frist der de blir bedt om å ta stilling til nye vedtekter og velge et likestilt styre og valgkomité. Dersom dette ikke oppnås innen fastsatt tid, kan styret vedta redusert støtte.

Foto: Geir Owe Fredheim / Norges idrettsforbund

Fredrik Carlsson legger til:

- Når det gjelder våre andre likestillingsmål, er de ikke absolutte, men veiledende. Trenersiden er et slikt mål hvor vi jobber for å være likeverdige (40/60), men det er veiledende og medfører ikke konsekvenser slik som på styrenivå. 

Klar beskjed fra kulturministeren

Innlandet idrettskrets har spurt Norges kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery om hva hun tenker om at Sverige ligger foran Norge hva angår kvinneandel på ledersiden i idretten.

- Hvis svenskene får det til, bør Norge få det til. Norge, sammen med Island og Finland, kommer bedre ut på statistikken over de mest likestilte landene, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery til Innlandet idrettskrets og konkluderer:

- Derfor bør Norge være like gode som svenskene, tydeliggjør hun.

 

Har du lyst til å bidra til at norsk idrett oppnår  kjønnsbalanse? Les mer her.

 

Video: Øyvind Godø