Mamma og trener Mari Ann Bentdal sammen med friidrettskometen Håvard Bentdal Ingvaldsen. Foto: Privat
Mamma og trener Mari Ann Bentdal sammen med friidrettskometen Håvard Bentdal Ingvaldsen. Foto: Privat

Mamma-treneren har stor suksess. Reagerer på ordbruken til flere pappa-trenere: - Helt bak mål!

Bak den eventyrlige friidrettssuksessen til Håvard Bentdal Ingvaldsen, står mor og trener Mari Ann Bentdal. Hun er klar i sin tale: Norsk idrett trenger flere kvinnelige trenere og ledere. I dette intervjuet forklarer hun hvorfor. - Det er forskjell på å trene jenter og gutter, understreker hun.

Håvard Bentdal Ingvaldsens (21) fremgang det siste året har forbauset en hel friidrettsverden, inkludert hovedpersonen selv.

Stortalentet fra Moelv kapret norgesrekorden til Karsten Warholm på 400 meter under Bislett Games og smadret rekorden ytterligere under friidretts-VM i Budapest, da Bentdal Ingvaldsen var like bak europarekorden og tok seg til en sensasjonell VM-finale. I tillegg ble han U23-europamester i Espoo Finland.

En sentral årsak til suksessen er trener og mamma Mari Ann Bentdal, som i høst ble kåret til «årets trener» av Friidrettens Trenerforening. Tirsdag fikk hun dessuten tildelt Norske Idrettsleder-Veteraners Ærespris for 2023.

- Vi har fått veldig mange spørsmål om hva vi gjør. Vi har fått henvendelse fra det finske friidrettsforbundet om vi kan komme dit og holde foredrag der, sier hun til Innlandet idrettskrets og legger til:

- Jeg skal ikke til Finland, men det er hyggelig å bli spurt.

Det har vært mye snakk om pappa-treneren, men Bentdal slår i dette intervjuet et slag for mamma-treneren og synliggjør at flere kvinner kan gå den samme veien.

- Jeg mener det er viktig at også kvinner kan være trenere. Samtidig er det forskjell på å være kvinnelig trener for barn og ungdom kontra å være trener for en toppidrettsutøver, som jeg nå har blitt. Men man må begynne et sted. For min del har jeg trent sønnen min siden han ble interessert i friidrett og frem til i dag.

Det sier Mari Ann Bentdal til Innlandet idrettskrets i anledning kjønnsbalanse-prosjektet og kampanjen for å få flere kvinnelige trenere og ledere i idretten.

  • FAKTA:
  • Innlandet idrettskrets’ ferske gjennomgang fra 2023 viser at bare 28 prosent av lederposisjoner i idretten innehas av kvinner. Enda verre er kjønnsfordelingen på trenersiden, hvor bare 14 prosent er kvinner (siste oppdaterte tall fra 2018). Av Innlandet idrettskrets’ 688 idrettslag er det 97 av klubbene som har 0 prosent kvinneandel i styret. Ytterligere 106 klubber har bare én kvinne i styret. Målet er 40 prosent kvinneandel i idrettsledelsen innen 2025.

Og den suksessrike mamma-treneren er klar på hva hun mener må til for at flere kvinner skal følge hennes vei, hvilket er nødvendig for å sikre en mer likestilt og kjønnsbalansert norsk idrett.

- Det må starte tidlig med kurs, hvor jenter spesielt blir invitert. Det er viktig for unge jenter å ha rollemodeller på den fronten. Det er det få av. Sånn sett er kanskje viktig å ha noen som viser at det er mulig, sier Bentdal.

- Jeg vil absolutt anbefale flere kvinner å bli trenere. Det er en utrolig givende jobb. Man får oppleve så mye. 

Foto: Privat

Syklus

I tillegg til hva man selv berikes med i trenergjerningen, vil flere kvinnelige trenere og idrettsledere være viktig for norske idrettsjenters hverdag.

For eksempel å snakke om menstruasjon og kvinnekroppens forandringer i pubertet, kan være utfordrende for ei jente hvis det bare er mannlige trenere å forholde seg til.

- Også av den grunn er det viktig å få kvinnelige trenere. Det er forskjell på å trene jenter og gutter. Jenter lever i en syklus som ei dame naturlig nok setter seg mer inn i og forstår bedre. Man må sette treningsopplegget i lys av menstruasjonssyklusen, for å vite for eksempel når man bør kjøre hardøkter og når man bør ta det roligere. Man må ta hensyn, sier Mari Ann Bentdal.

- Jeg tror dessuten at kvinnelige trenere også har mye å tilføre som trener for gutter. Det handler om det med omsorg, bygge relasjoner, bygge trygghet og selvtillit. Det er viktig for barn, for ungdom og på toppnivå. Trygge rammer må ligge i bunn, sier hun i visshet om at hun har trent sin egen sønn, Håvard Bentdal Ingvaldsen, til eventyrlig suksess på friidrettsbanen.

- Jeg tror også at det er viktig med nok kvinner i styret som forstår behovene til kvinnelige trenere igjen.

Hun legger til:

- For mange kan idretten fort bli for alvorlig og at det blir et for stort fokus på prestasjon. Flere menn er for resultatorienterte.

Foto: Privat

- Helt bak mål

Suksesstrener Mari Ann Bentdal reagerer også på en del av språkbruken som hun har overhørt fra flere mannlige trenere i andre idretter.

- Den sjargongen som blir brukt av en del mannlige trenere, hvor noen skal være så autoritære og nærmest kjefte, det får meg til å himle med øynene. Skal man måtte tåle en sånn lederstil for å bli god? For meg er det helt bak mål. Det du oppnår er i beste fall enda større frafall.

Suksessutøverne i friidretten kjennetegnes av utøvere som har en trener som følger utøveren veldig tett, som i teamene til Warholm, Ingebrigtsen, og nå Bentdal Ingvaldsen.

- Jeg har vært tett på Håvard hele veien og kjenner ham selvsagt godt, som hans mor. Derfor har jeg kunnet legge forholdene til rette og «skreddersy» opplegget hans. Hvis han er sliten, legger vi inn en hviledag. Er han i god form, kan han gi det lille ekstra.

Forsakelser

Det er flere fedre og menn enn mødre og kvinner som dedikerer den tiden det behøves for å være trener.

- Hva kreves?

- Utøveren må ha den indre drivkraften. Det må du også ha som trener. Det har blitt en livsstil for meg etter hvert. Jeg har valgt å prioritere bort veldig mye av mitt sosiale liv for å sette treningene til Håvard i fokus. Da må du ha en genuin interesse for det her.

- Og det er enklere når det er din egen sønn?

- Ja, absolutt. Men du ser det også med Karsten og Leif, som samarbeider og fungerer så godt sammen, sier suksesstrener Bentdal.

Samtidig må man som trener gjøre prioriteringer og noen forsakelser, i hvert fall på et så høyt nivå som Ingvaldsen er på nå.

21-åringen fikk en hel friidrettsverden til å sperre opp øynene med topp-prestasjonene i VM i Budapest i august. Blant annet verdensener Wayde van Niekerk ble forbauset over Ingvaldsens suksess.

- Vi var forbauset selv. Vi tenkte: «Hva er det som skjer?» Samtidig: Håvard fikk ikke ut potensialet i 2022, fordi han løp anspent og hadde for stor respekt for 400 meter som distanse. Han knakk en kode i sesongen som var og løp mer avslappet. Det er hele nøkkelen på 400 meter, hvis man er rask og sterk nok, selvfølgelig.

Kabal

Mamma og trener Bentdal jobber som lærer på Ringsaker Videregående Skole ved siden av trenerrollen, men har etter at sønnen nådde verdenstoppen, fått fri to dager til å følge opp treneransvaret.

- Å gå fra å være en vanlig trener til å være trener til så god utøver, er en omstilling. Det krever mye tid, og jeg jobber jo som lærer. Jeg tror ikke at det er mange trenere som har en utøver som løper lavt på 44-tallet som har en jobb ved siden av, sier hun.

- Jeg skulle gjerne fulgt Håvard enda mer, for nå må han kjøre mange økter alene. Det å få reist mer på samling til varmere strøk, kunne vært en fordel. Det er litt frustrerende.

Kabalen må gå opp.

- Det er økonomi, familieliv og flere søsken involvert. Det er hus som skal driftes og middag som skal lages. Det blir mye tid med den ene topputøveren. Jeg må være bevisst og få frem at jeg er like glad i dem som Håvard, selv om jeg bruker mye tid som trener på ham.

I tillegg til Håvard har de to andre barn.

- Han eldste drev med friidrett og tok NM-gull på stafett i 2019, før han prioriterte militæret og studier. Lillesøster som er to år yngre, holder på med friidrett nå.

Fra fotball til friidrett

Mari Ann Bentdal var en selv en dyktig friidrettsutøver med blant annet NM-gull i sjukamp i ungdomsklassen og NM-gull på 800 meter innendørs to ganger, med 2.08 som personlig rekord.

Sønnen Håvard har på sin side en allsidig idrettsbakgrunn før han startet friidrettskarrieren.

- Håvard var kantspiller i fotball. Han var rask.  Jeg så at der var det et lett, fint steg. Så begynte han med friidrett da han var 14-15 år.

- Mange lurer på hvordan Håvard trener. Mange av de øktene vi kjører, trener også andre som løper 400 meter. Men det viktige er måten øktene gjennomføres på, samt prioriteringer rundt, sier Bentdal.

- Hvor har du hentet din trenerkunnskap fra?

- Jeg er idrettsutdannet, har egenerfaring med friidrett gjennom mange år. Jeg har lest bøker, artikler, snakket med andre trenere, fått tips og lagt til våre øvelser som jeg har stor tro på. Og ikke minst lært gjennom utviklingen til Håvard.