Innhold i dette kapittelet

Norges idrettsforbund søker om 900 millioner kroner for 2024. Basert på data fra Statistisk sentralbyrå har NIF beregnet pris- og lønnskompensasjonen til å utgjøre om lag 5,6 prosent. Dette er lagt på hver av de fire postene, og utgjør til sammen 45 millioner kroner. Utover dette søkes det om 45 millioner kroner til styrking av satsingsområdene beskrevet over. 

Idrettsstyret ber om at praksisen fra årets tildelingsrunde, hvor det ble tillagt idrettsstyret å fordele økningen på de fire aktuelle postene, videreføres.

Dersom ikke hele søknadsbeløpet innvilges bes det om at pris- og lønnskompensasjon på alle poster prioriteres.

Figur 4: Tildeling for 2023 og årets søknadssum
Figur 4: Tildeling for 2023 og årets søknadssum

4.1 Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt

I Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen er det fastslått at post 1 er grunnstøtte til NIF sentralt
og regionalt med stor grad av frihet for mottakerorganisasjonen.

Post 1-midlene benyttes sammen med markeds- og finansinntekter til store deler av det arbeidet NIF sentralt og idrettskretsene utfører. 

Innstrammingen som har skjedd gjennom spillemiddeltildelingen og de økte pensjonskostnadene som påløper, har rammet aktiviteten som finansieres over post 1 hardt. Å få kompensert pris- og lønnsvekst er svært viktig, og er som nevnt prioritet 1 i søknaden.

Figur 5: Fordeling av post 1 midler.
Figur 5: Fordeling av post 1 midler.

4.2 Grunnstøtte særforbund

I Meld. St. 26 (2011–2012) «Den norske idrettsmodellen» er det fastslått at post 2 er grunnstøtte til særforbund med stor grad av frihet for mottakerorganisasjonen. I tillegg finansierer særforbundene sitt arbeid med inntekter fra samarbeidspartnere og andre egengenererte inntekter. Størrelsen på disse inntektene varierer i stor grad fra særforbund til særforbund, og for svært mange særforbund utgjør spillemidlene en helt vesentlig del av finansieringen av den ordinære virksomheten.

2022 var et utfordrende år for særforbundene. 34 av 55 særforbund hadde et negativt resultat og de 55 særforbundene hadde til sammen et underskudd på 86 millioner kroner i 2022. Å få kompensert pris- og lønnsvekst er svært viktig, og det er prioritet 1 i søknaden.

4.3 Barn, ungdom og bredde

Målene med tilskuddet til post 3, barn, ungdom og bredde, er å bidra til 

  • et godt aktivitetstilbud for barn (6–12 år) i idretten. 
  • et godt aktivitetstilbud for ungdom (13–19 år) i idretten. 
  • best mulige rammebetingelser for de lokale idrettslagene. 

Tilskuddet over post 3 sikrer at en andel av spillemidlene til idrettsorganisasjonen går direkte til aktivitetstiltak for barn, ungdom og bredde, slik at flere rekrutteres og holdes i aktivitet lenger. Sentrale innsatsområder er trener- og lederutvikling, aktivitetsutvikling, klubbutvikling og verdiarbeid.

Midlene fordeles gjennom særforbundene, som prioriterer bruken av disse på ulike innsatsområder ut fra sin egenart og egne mål, men med en felles målsetting om å nå de tre målene med tilskuddet. 

En andel av midlene kan avsettes til fellesprosjekter og til FoU-tiltak som utvikler og understøtter formålet med ordningen. 

Samarbeidet gjennom post 3 gir alle særidrettene likeverdige muligheter. Derved ivaretas mangfoldet i idretten. 

Samarbeidsprosjektene innenfor kompetanseområdet finansieres her. Posten finansierer også barneidrettsforsikringen og digital kompetanseutvikling. Arbeidet med Sunn idrett er finansiert dels over post 3 og dels over post 1.  

4.4 Toppidrett

Statens mål for grunntilskuddet til toppidrett over post 4 er å 

  • sikre grunnlaget for en etisk og faglig kvalifisert toppidrettssatsing. 
  • sikre mangfoldet innenfor toppidretten. 

Olympiatoppen skal utfordre, støtte og kvalitetssikre særforbundenes toppidrettsarbeid. Dette arbeidet skal bygge på sterke fellesskap og prestasjonsmiljøer, og gjennom disse overføres verdigrunnlag, trenings- og prestasjonskultur til nye generasjoner utøvere og trenere. Toppidrettsutøvere med funksjonsnedsettelser er integrert i Olympiatoppens helhetlige faglige arbeid.   

Spillemidlene sikrer finansiering av Olympiatoppens virksomhet og gir rammer for å kunne støtte særforbundenes toppidrettsarbeid og landslagsvirksomhet, samt regional talentutvikling.  

Det stilles krav om et aktivt verdiarbeid hos de særforbundene som har avtale med Olympiatoppen, herunder tydelige krav til antidopingarbeidet. Det legges vekt på at en faglig og etisk sterk toppidrett med en god prestasjonskultur kan ha overføringsverdi til andre samfunnsområder. Olympiatoppen skal sikre at felles innsikt og kunnskap fra toppidretten gjennom erfaringer, kompetanse og beste praksis foredles og distribueres på tvers av idrettene. 

I 2024 er det både OL og paralympiske leker i Paris, noe som krever sterkt fokus og prioritering fra Olympiatoppen og idrettene. I forbindelse med mesterskap er det økt behov for optimaliseringsmidler til landslagene.