Innhold i dette kapittelet

Målene i Idretten vil er ambisiøse. Skal målene nås må flere områder styrkes. Basert på en høring i organisasjonen har idrettsstyret prioritert fire områder for 2024.

Disse er:

  • Arbeid for å få realisert flere anlegg
  • Arbeid med å redusere økonomi som barriere for idrettsdeltakelse
  • Arbeid med å forenkle og effektivisere idrettslagenes hverdag, herunder sikre riktig og trygg bruk og oppbevaring av persondata.
  • Toppidrettsarbeid i regi av særforbundene og Olympiatoppen

Disse fire satsingene er nærmere beskrevet nedenfor.

3.1 Arbeid for å få realisert flere anlegg

I idrettsrådsundersøkelsen som ble gjennomført i 2022 oppga 25 prosent av idrettsrådene som svarte, at de visste om idrettslag som hadde ventelister for deltakelse. Anleggsmangel er sannsynligvis den viktigste årsaken til dette. Skal vi oppnå visjonen Idrettsglede for alle og målet om at det skal bygges anlegg slik at all ønsket aktivitet kan gjennomføres, må anleggsarbeidet styrkes. Da er det godt å vite at sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det lønnsomt å bygge idrettsanlegg. 

Anleggsbygging øker aktiviteten i befolkningen, noe som igjen bedrer folkehelsen og gir økt arbeidsdeltakelse. En krone investert i anlegg gir tre kroner tilbake til samfunnet.

Rapport fra Vista Analyse – beregning av samfunnsøkonomisk gevinst av å investere i idrettsanlegg


Det er idrettsrådene som kjenner anleggssituasjonen og behovene best i sin kommune, og som vil være førende i arbeidet med å få realisert nye anlegg. Å styrke idrettsrådenes posisjon, kompetanse og kapasitet er viktig, men det er også et stort behov for å øke kompetanse og kapasitet på anleggssiden hos NIF, idrettskretser og særforbund. Målet med denne styrkingen er:

  • At idrettskretser og særforbund i større grad enn i dag skal ha kapasitet til å komme med innspill til, og ved behov samarbeide med idrettsrådene om utarbeidelse av behovsvurderinger. 
  • Å kunne bidra med hjelp til innspill til forskjellige kommunale planprosesser. 
  • Å kunne bidra med kunnskap om utforming av bærekraftige anlegg og gode forbildeprosjekter overfor idrettslag og kommuner som planlegger nye anlegg.

Det er også viktig å styrke arbeidet med å lage gode behovsvurderinger på nasjonalt og regionalt nivå og å utvikle metodikk for hvordan behovsvurderinger kan gjennomføres. Man må finne nye samarbeids-eierformer samt nye finansieringsløsninger slik at flere anlegg blir realisert, og ikke minst styrke arbeidet med å bedre rammebetingelsene for bygging og drift av idrettsanlegg både lokalt, regionalt og nasjonalt. 

En slik satsing vil etter NIFs mening bidra til at flere anlegg bygges, at de riktige anleggene prioriteres først, og at kvaliteten på anleggene bedres.

Sitatene nedenfor er fra høringen i organisasjonen om spillemiddelsøknaden, og illustrerer ønsker og behov: 

  • Viktig å ha fokus på følgende punkt: Sikre en innovativ, bærekraftig og fremtidsrettet anleggspolitikk i hele idrettsorganisasjonen. Dette er også viktig med tanke på å forenkle hverdagen for idrettslag. Søknadsprosessen kan forenkles og etterslepet bør minskes. Husk også at anlegg er så mangt - også kart, som gir en fantastisk folkehelseeffekt.
  • Styrke samarbeidet mellom NIF, særforbund, idrettskretser og idrettsråd om anleggsarbeid og kompetansen på dette feltet. Tydelige rolleavklaringer. Øke anleggskompetansen og kapasiteten i NIF, særforbund og idrettskretser. Sikre en innovativ, bærekraftig og fremtidsrettet anleggspolitikk i hele idrettsorganisasjonen. Styrke rammevilkårene for anleggsarbeid. Arbeide videre med digitale verktøy og arbeidsmetoder som styrker arbeidet med grunnlagsdokumentasjon for anleggspolitiske saker.
  • Herunder særskilt «Bedre samarbeidet mellom de forskjellige organisasjonsleddene», «Sikre en innovativ, bærekraftig og fremtidsrettet anleggspolitikk» og «Bidra til at rammevilkår for anlegg styrkes». Begrunnelse: Vår erfaring med anleggsarbeid er at det beste resultatet i anleggsutviklingen får vi når idrettsorganisasjoner (IK, IR, SK/R) har et godt samarbeid og opptrer samlet overfor kommuner og andre offentlige samt næringsliv. Norsk idrett bør organisere og strukturere samarbeidet internt mellom idrettsorganisasjonene innen anleggsarbeidet.

3.2 Arbeid med å redusere økonomi som barriere for idrettsdeltagelse

Det ligger i visjonen – Idrettsglede for alle – at alle skal ha mulighet til å delta. Norsk idrett jobber kontinuerlig på ulike nivåer for å senke egne kostnader og hindre at økonomi blir en barriere, spesielt for barn og ungdom. Samtidig ser vi at utviklingen i samfunnet har ført til at flere familier og idrettslag har fått utfordrende hverdager. Dette kan ikke idretten løse alene. Arbeidet med å redusere økonomi som barriere, blir kanskje viktigere enn noen gang, og det er behov for å styrke dette arbeidet i 2024 i nært samarbeid med myndigheter på alle nivåer. Vi registrerer at dette også er noe regjeringen har adressert i statsbudsjettet for 2024.


I Idretten vil! står det:

  • Alle skal kunne delta i idrett, uavhengig av familiens økonomi, gjennom at kostnadsnivået for deltakelse holdes på et ansvarlig nivå, og ved at det offentlige støtter opp om anlegg og andre rammevilkår for at også de som ikke har råd, kan delta i idrett.

Rapporten “Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse” fra 2020 ga idrettsorganisasjonen viktig innsikt i kostnader og kostnadsdrivere i barne- og ungdomsidretten. Norsk idrett vil i 2024 gjennomføre en ny kartlegging for å få økt kunnskap, herunder variasjoner i kostnader innenfor samme gren og hva dette skyldes. Det er også behov for mer kunnskap om hvilken informasjon som kan bidra til at foresatte og andre rundt idrettslaget reflekterer rundt kostnadsnivå og kostnadsdrivere. 

Basert på vedtakene fra Idrettstinget i 2023, vil idretten i 2024:

  • Gjennomføre en oppdatert kartlegging av kostnadsdrivere i idretten​.
  • Gjennom bred involvering i idretten utarbeide en nasjonal tiltaksplan mot økonomiske barrierer​.

Idrettsforbundet jobber i tillegg kontinuerlig med å sikre bedre kvalitet på opplysninger om betalt medlems- og treningsavgift, samt lisenser. Det vil gi innsikt i forskjellene knyttet til disse kostnadene for de ulike idrettene og vil bli en del av idrettens felles innsikt- og analyseplattform.

For å sikre at idretten er for alle, at den er en arena for inkludering og for forebygging av utenforskap på grunn av økonomiske barrierer, vil det være viktig å styrke det systematiske arbeidet for å redusere kostnader for våre medlemmer. Dette gjelder både i NIF og i særforbundene. Det søkes derfor om økte tildelinger til dette viktige arbeidet. 

Krafttak for mangfold ble igangsatt i 2022.  Prosjektet skal bidra til å systematisere og styrke idrettens arbeid med mangfold og inkludering. Krafttaket avsluttes ved utgangen av 2024. Det er viktig at læringen videreføres og at gode tiltak iverksettes i hele norsk idretts ordinære drift i siste del av prosjektperioden.

Sitatene nedenfor er fra høringen i organisasjonen om spillemiddelsøknaden, og illustrerer ønsker og behov:

  • Kartlegge enda bedre i eget særforbund kostnadsnivå for deltagelse og iverksette tiltak for å få ned kostnaden for aktivitet
  • Kartleggingen er allerede nevnt og støttes. Jobbe aktivt for at myndighetene skal styrke eksisterende støtteordninger og evt. utvikle nye, lite byråkratiske ordninger som treffer de som virkelig trenger dette for å sikre at alle kan delta. Utvide låneordninger for utstyr alla BUA og legge til rette for at også idrettslag kan låne utstyr til hele lag hvis nødvendig
  • Det er ønskelig at økonomi som barriere ikke kun isoleres til å handle om barn og ungdom. Det er oftest de voksne som finansierer eller ikke klarer å finansiere barnas aktivitet. Voksenidretten må også settes økonomisk i stand til å bidra.

3.3 Arbeid med å forenkle og effektivisere idrettslagenes hverdag, herunder sikre riktig og trygg bruk og oppbevaring av persondata

Færre tar på seg langtidsverv i idretten og mange idrettslag opplever det som krevende å få utført administrative oppgaver. Det er viktig at det utvikles og tilbys effektive verktøy og arbeidsmåter som forenkler det å være frivillig og det å være idrettslag.

Det er videre viktig å tilby gode og lett tilgjengelige kompetansetilbud for frivillige og ansatte på alle nivåer.

Den administrative belastningen i idrettslagene kan avhjelpes ved å videreutvikle idrettens felles digitale plattform. Vi skal ta i bruk felles data, felles innsiktsplattform og samarbeide om gode digitale fellestjenester.

NIF sentralt skal videreutvikle og forenkle forvaltningsordningene for hele norsk idrett slik at de bidrar best mulig til kvalitet og effektivitet i alle ledd. For å sikre en god og effektiv forvaltning av spillemidlene på tvers av norsk idrett, ønsker vi å utvikle en forvaltningsportal som vil forenkle og forbedre tildeling og oppfølging av spillemidlene. For å lykkes med å forenkle hverdagen for idrettslagene må nødvendig informasjon komme fram til dem som trenger det. Dette skal vi oppnå ved mer målrettet og tydeligere prioritert kommunikasjon ut i organisasjonen.


Sitatene nedenfor er hentet fra høringen i organisasjonen om spillemiddelsøknaden, og illustrerer ønsker og behov:

  • Gjøre det enklere å drive klubb. Gode opplæringsverktøy og løsninger
  • Med tanke på utfordringene med å få folk til å stille opp og påta seg oppgaver og verv er alt som kan forenkle hverdagen til våre funksjonærer velkommen.
  • Finne ordninger som gjør det enklere for idrettslag. Tid til administrasjon av idrettslag tar uforholdsmessig mye tid i forhold til aktivitetsproduksjonen. Gode digitale løsninger, ordninger med det offentlige, redusere rapporteringskrav.


Gjøre det enklere å bli med, og forbli aktiv i norsk idrett:
Det har de senere årene vært gjort mye for å sikre kvalitet på opplysninger om personer, medlemskap og organisasjonsledd. Dette gjør at vi i dag har god oversikt og kontroll over disse opplysningene. Planen nå er å få bedre oversikt og kontroll med data om trenings- og konkurransetilbudet.

I 2024 vil vi styrke satsningen på å:

  • Forenkle registrering og verifisering av nye brukere
  • Samle og synliggjøre det samlede trenings- og konkurransetilbudet
  • Gjøre det enklere å bli med som utøver og frivillig gjennom blant annet felles inn- og utmeldingsløsning på tvers av medlemssystemer


Utvikle kursportal
Det er et behov for å utvikle en forbedret kursportal som skal gjøre hverdagen enklere for kursdeltagere, kurslærere og kursarrangører. Målet er at det administrative arbeidet reduseres, samtidig som den kvalitative opplevelsen forbedres. Særforbund og idrettskretser har behov for et mer effektivt system for å administrere og registrere kurs og utdanning. Kurslærere har behov for en enkel måte å følge opp sine kursdeltagere på, og kursdeltagerne ønsker et enklere og mer brukervennlig system.

En modernisering av dagens kurssystem er også nødvendig for å oppfylle kravene som er satt for en rettferdig og korrekt tildeling av midler for gjennomført kursaktivitet.


Forbedret politiattestløsning

Idretten mangler i dag en helhetlig og god løsning for å sikre at alle med krav om politiattest faktisk har fremvist denne. Løsningen som finnes, er preget av mange manuelle og tidkrevende operasjoner, og er svært krevende for idrettslag å håndtere og følge opp. Idrettslagene sliter med god oversikt over, og mangler kontroll på, hvilke roller (personer) som skal fremvise politiattest. Det er også krevende prosesser for søknad og innhenting av politiattest, og det er utfordringer med at informasjon om personer med fremvist attest er spredt og ikke er lagret ett sentralt, sikkert sted. 

Arbeidet med en ny og forenklet politiattestløsning er først og fremst viktig for å redusere risikoen for uønskede hendelser, men det vil også gi redusert administrasjon for idrettslagene og en enklere hverdag for søkerne.

Parallelt jobber vi for å få på plass en mer helhetlig og integrert tjeneste inn mot politiets systemer, der målet er å få en mer løpende oppdatering av politiattester for personer med roller hvor dette er ønskelig.


Forenkle idrettslagenes administrasjon og rapportering
Det ligger fremdeles et stort potensial i å gjøre idrettslagenes hverdag enklere, og arbeidet med dette må fortsette. I 2024 ønsker vi å:

  • Gjøre det enklere å registrere og administrere medlemskap, personer og roller, samt forenkle oppfølging av lag/grupper under idrettslagene.
  • Sørge for at det er samme bruk av grunndata om personer, roller og organisasjon og lag/grupper på tvers av aktivitetsløsninger
  • Forenkle rapportering for idrettslagene og særforbund gjennom mer automatiserte løsninger fremfor manuell innrapportering.

Det er viktig å styrke arbeidet knyttet til felles grunndata for alle og å bedre kvalitet på opplysninger om foresatte for de under 18 år. Dette gjelder spesielt ved håndtering av rettigheter inn mot personvernlovgivning og dopingkontroller.


Sikre mer målrettet kommunikasjon og samhandling med idrettslagene
I dag mottar idrettslagene mye informasjon fra overliggende organisasjonsledd og mange tilbud om kompetansehevende tiltak uten at disse hverken er koordinert eller målrettet. Det er behov for en mer automatisert oppfølging av medlemmene og en bedret koordinering av kommunikasjonen.


Forbedret støtte til personvern og informasjonssikkerhet 
Idretten har en svært stor utfordring knyttet til håndtering av Personvernlovgivningen. Vi organiserer mange barn og unge, det er et stort antall personer som håndterer personopplysninger samt at det er en betydelig interesse fra kommersielle aktører rundt idretten og dens medlemmer.

Det er svært viktig å redusere risikoen for uheldige hendelser og å kunne redusere belastningen for idrettslagene og frivillige.

Idretten anerkjenner behovet for personvern og tilstrekkelig informasjonssikkerhet, og at dette kan være krevende i en organisasjon bygget på frivillighet. Det er et behov for å forsterke kompetansen om personvern og håndteringen av dette. Det må stilles felles krav, utarbeides veiledere og opplæringsmateriell for idrettslag, frivillige og særforbund, og gis digital støtte knyttet til håndteringen av personopplysninger. Idretten trenger en felles personvernmodul for håndtering av rettigheter for de berørte og deres foresatte, og idretten må jobbe for at de digitale aktivitetsløsningene håndterer krav til informasjonssikkerhet og personvern.

Ny teknologi stiller idretten overfor et økende antall etiske og rettslige utfordringer. Dette gjelder blant annet strømming. Det vil i økende grad bli behov for utredninger av det rettslige handlingsrom, etablering av felles krav knyttet til blant annet bruk av sensorer på utøvere og utstyr, og bruk av kunstig intelligens.

3.4 Toppidrettsarbeid i regi av særforbund og Olympiatoppen

Norge skal være en ledende toppidrettsnasjon med en prestasjonskultur som leverer stolte idrettsopplevelser til det norske folk. Toppidrettsarbeidet skjer primært gjennom særforbundenes landslag, der Olympiatoppens rolle er å utfordre, kvalitetssikre og støtte særforbundenes toppidrettsarbeid. Det overordnete målet for toppidrett i NIFs langtidsplan
er flere store prestasjoner, og følgende mål er definert: 

  • De beste skal bli bedre – medaljenivå
  • De beste skal bli flere – større mangfold som plasserer seg blant de 12 beste
  • Skape utviklingsmuligheter for morgendagens toppidrettsutøvere
  • Styrke rammebetingelser for norsk toppidrett

Spillemidlene skal sikre grunnlaget for en etisk og faglig kvalifisert toppidrettssatsing og sikre mangfoldet i norsk toppidrett. Tilskuddet skal bidra til en sterk, helhetlig og integrert toppidrett der paraidretten er fullt ut integrert i Olympiatoppens toppidrettsarbeid.


Utfordringer
Landslagsmodellen og mangfoldet i toppidretten er under press. Særforbundenes markedsinntekter som er vist i figur 3 under er svært ujevnt fordelt. Få store idretter tar en stadig større del av markedsmidlene. Flere av de mindre idrettene, med begrenset medieoppmerksomhet, har tilnærmet null markedsinntekter. Det er også grunn til å bekymre seg for at markedsinntektene til norsk idrett vil bli redusert i tiden som kommer.

Kvinner er fortsatt underrepresentert i norsk toppidrett, både på trener-/ledersiden og på utøversiden. Det er behov for et langsiktig samarbeid mellom Olympiatoppen og særforbundene, for å styrke mangfoldet blant trenere og sportslige ledere, samt utvikle flere kvinnelige medaljevinnere.

Utøvernes økonomiske situasjon er en stor utfordring. Alt er blitt betydelig dyrere. Utøverstipendene gjennom Olympiatoppen har stått stille itretten år. Det er et stort behov for å løfte stipendsatsene og å styrke utøvernes rammebetingelser. Spillemidlene til idrettsformål alene kan ikke løse dette problemet.  Av den grunn er det et mål å styrke stipendordningen for toppidrettsutøvere gjennom statsbudsjettet.

Figur 3: Særforbundenes markedsinntekter
Figur 3: Særforbundenes markedsinntekter

Olympiatoppens strategiske prioriteringer
Olympiatoppen har en langsiktig strategisk plan som ligger fast, og som også danner grunnlag for spillemiddelsøknaden.

  1. Styrke særforbundenes toppidrettsarbeid gjennom økonomiske overføringer/ prosjektstøtte til landslag og stipendstøtte til utøvere, samt oppfølging av utøvere/lag gjennom spisskompetanse fra Olympiatoppen. 

    a. Prosjektstøtte særforbund
    Det er et stort behov for å styrke de økonomiske rammer for prosjektstøtte/ landslagstilskudd til prioriterte idretter. Landslaget som beste modell for utvikling krever forutsigbar finansiering. Særforbundenes kostnadsnivå for å drive landslag er sterkt påvirket av det forhøyede kostnadsnivået (fly, hotell, valuta og inflasjon). Dette er spesielt kritisk for de mindre idrettene, som er viktige for å opprettholde mangfoldet i norsk toppidrett.Det vil videre kreves ekstra ressurser for å styrke mangfoldet blant ledere/trenere og få flere kvinnelige medaljevinnere. I spillemiddelsøknaden er prosjektstøtte ett av to prioriterte områder for toppidretten i 2024. Siden 2024 også er et olympisk og paralympisk år, vil det være avgjørende at landslagene gjennom særforbundene kan opprettholde aktiviteten til tross for et økt kostnadsnivå.

    Dette er ett av områdene som ønskes styrket i årets søknad.


    b. Styrket utøverfinansiering
    Olympiatoppens stipendsatser har stått stille siden 2010, samtidig som levekostnadene har økt betydelig, ikke minst de siste årene. Dette medfører behov for et betydelig løft i de økonomiske rammene for stipendtildeling. Olympiatopp-stipendene avregnes fra en inntekt på 500 000 kroner, slik at utøvere som har høy inntekt ikke mottar stipend.

    Selv om satsene har stått stille har kostnadene økt. Dette skyldes at det er flere stipendmottakere nå enn det var i 2010. Selv om rammene for stipendtildeling neppe kan løses av spillemidler alene, er det behov for en styrking av stipendene og utøverfinansieringen gjennom spillemidlene for 2024.

    Dette er det andre toppidrettsområdet som er prioritert i spillemiddelsøknaden.


    c. Utvikle morgendagens toppidrettsutøvere
    Skal norsk toppidrett hevde seg på høyeste nivå over tid må vi til enhver tid ha et stort antall unge talenter med ambisjoner og potensial, som får tilrettelagt sin treningshverdag i gode miljøer med høy kompetanse. Olympiatoppen sentralt og regionalt skal tilrettelegge for utvikling sammen med særidrettene og toppidrettsgymnasene.
  2. Styrke Olympiatoppen som møteplass og kompetansesenter for toppidretten.
    Kunnskap er vårt eneste varige konkurransefortrinn. Som møteplass bidrar Olympiatoppen til kunnskapsdeling og faglig utvikling i norsk toppidrett. Et nytt nasjonalt toppidrettssenter er avgjørende for at møteplassen for norsk toppidrett skal møte fremtidens behov.

    a. Opprettholde og utvikle fagkompetanse ved Olympiatoppen
    Ved siden av de økonomiske overføringer til særforbundene er det tilgang til faglig spisskompetanse og helsetjenester som er Olympiatoppens viktigste bidrag til toppidrettsarbeidet i særforbundene/landslagene. Derfor må Olympiatoppen til enhver tid ha den beste kompetansen for å være relevant for særforbundene.

    b. Nytt nasjonalt toppidrettssenter
    Dagens toppidrettssenter er bygget for behovet på 1990-tallet og kapasiteten er sprengt. Realisering av et nytt nasjonalt toppidrettssenter er avgjørende for at Norge fortsatt skal opprettholde sin posisjon som en av verdens beste toppidrettsnasjoner.

  3. Optimalisere forberedelser til og gjennomføring av OL/Paralympics / andre «games». Olympiatoppen tar ut lag, organiserer og tilrettelegger for norsk deltakelse i OL, paralympiske leker og øvrige tverridrettslige «games». Norges prestasjoner i disse lekene er den viktigste enkeltstående resultatindikator for Olympiatoppen og norsk toppidrett, ved siden av plasseringer i VM og EM.

    I 2024 er det både olympiske og paralympiske leker i Paris, som forutsetter ressurser til optimale forberedelser, tilrettelegging og gjennomføring fra Olympiatoppens side.

  4. Styrke rammebetingelsene for norsk toppidrett.
    De økonomiske rammebetingelser er en av de største begrensningene for videre utvikling av norsk toppidrett. Dette gjelder både landslagenes økonomi og utøverøkonomi/stipend. Derfor er det viktig å jobbe særskilt med å styrke rammebetingelsene i toppidretten.


Satsinger og forsterkninger i 2024
Tildelinger over post 5.4 utgjør cirka 75 prosent av Olympiatoppens totale omsetning og er svært viktig for at Olympiatoppen skal kunne fylle sin rolle.

Norsk idrett har et langsiktig mål om å styrke stipendordningen og få flyttet denne over på statsbudsjettet. Det er videre et mål å styrke markedsinntektene til toppidretten. Inntil dette arbeidet har gitt resultater, er det viktig for norsk toppidrett at overføringene over post 5.4 i spillemidlene styrkes, med de to prioriteringene «prosjektstøtte særforbund» og «styrket utøverfinansiering» som spesielle satsinger i 2024.