Tirsdag 15. desember 2020 signerte Trøndelag idrettskrets en avtale med Ranheim idrettslag om å etablere landets første paraidrettssenter i Ranheim Aktivitetshall. På bildet fra venstre Arne Kristian Fredriksen (daglig leder Ranheim idrettslag), Kjell Bjarne Helland (organisasjonssjef i Trøndelag idrettskrets), Terje Jentoft Roel (leder for arbeidsgruppa Paraidrettssenteret i Trøndelag idrettskrets); Rune Venås (styreleder Ranheim idrettslag) og Per-Einar Johannessen (prosjektleder Paraidrettssenteret i Trøndelag idrettskrets). Foto: Hans Jørgen Hansen.
Tirsdag 15. desember 2020 signerte Trøndelag idrettskrets en avtale med Ranheim idrettslag om å etablere landets første paraidrettssenter i Ranheim Aktivitetshall. På bildet fra venstre Arne Kristian Fredriksen (daglig leder Ranheim idrettslag), Kjell Bjarne Helland (organisasjonssjef i Trøndelag idrettskrets), Terje Jentoft Roel (leder for arbeidsgruppa Paraidrettssenteret i Trøndelag idrettskrets); Rune Venås (styreleder Ranheim idrettslag) og Per-Einar Johannessen (prosjektleder Paraidrettssenteret i Trøndelag idrettskrets). Foto: Hans Jørgen Hansen.

Etablerer Norges første paraidrettssenter

Trøndelag idrettskrets etablerer Norges første paraidrettssenter. Paraidrettssenteret i Trøndelag (PIT) vil få tilholdssted i den nye storstua til Ranheim IL i Trondheim som skal stå ferdig om ca. ett års tid. Birgit Skarstein og Sander Sagosen blir de første ambassadører for senteret.

Tirsdag 15. desember signerte Trøndelag idrettskrets en avtale med Ranheim idrettslag om å etablere landets første paraidrettssenter i Ranheim Aktivitetshall.

Idrettskretsen ønsker gjennom etableringen av PIT å bidra til å øke antall barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelse til idretten gjennom å senke terskelen for utprøving av mange idretter, følge tett opp deltakere fra utprøving og inn i idrettslagene, heve kompetansen om paraidrett og tilrettelegging i idrettslag, i skolen og blant faggrupper i det offentlige og i det private som jobber til daglig med målgruppene.

Både Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune og Stiftelsen Dam har foreløpig støttet prosjektet med henholdsvis 5 millioner, 2 millioner og 1.4 millioner kroner. I tillegg vil fylkeskommunen mest sannsynlig legge inn 200 000 kroner i ytterligere tilskudd i økonomiplanen for 2021 og 2022.

Mesteparten av midlene vil gå til utvidet lagerkapasitet, ekstra tilrettelegging i den nye hallen, innkjøp av aktivitetsutstyr og utprøving og kompetansehevende tiltak i hele fylket.

 

Intenst

- Vi har jobbet intens med planene om et paraidrettssenter siden i vår. Vi har hatt og har en meget god dialog med politikere og administrasjon i både Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune, og vi er veldig glade for at de har bidratt sterkt til at det nå blir etablert et Paraidrettssenter i Trøndelag. Vi setter også stor pris på det tette og gode samarbeidet med Ranheim IL, og vi gleder oss til å utvikle det videre. Nå skal vi bruke det neste året godt slik at vi er klare til å åpne Paraidrettssenteret i første kvartal i 2022. Det vi ønsker å få til i Trøndelag tror vi kan komme til stor nytte for hele norsk idrett, sier Per-Einar Johannessen, prosjektleder for PIT i Trøndelag idrettskrets.

- Det er viktig å understreke at senteret skal ha tilholdssted i en arena der personer med og uten funksjonsnedsettelse naturlig omgås hverandre og utøver sin aktivitet og virke. Det skal viske ut en del barrierer i samfunnet, og det skal være godt tilrettelagt for alle, forteller Johannessen.

 

Merkedag

Styreleder Rune Venås i Ranheim idrettslag mener det er en merkedag for inkludering av alle i idretten.

- Paraidrettssenteret kommer på plass etter et stort engasjement fra idrettskretsen og idrettslaget. Ideen ble konkretisert i hallplanene våre våren 2020, og deretter er det gjort nødvendige planendringer til byggestart som er i løpet av få uker. Ranheim idrettslag påtar seg økonomiske forpliktelser på 140 millioner kroner for å få dette anlegget på plass, men økonomiske tilskudd fra kommunen har vært viktig for å få både hallen og Paraidrettssenteret realisert. Frivillighetens samfunnsansvar og dugnadsinnsats er avgjørende på veien til et inkluderende samfunn, sier Venås.

 

Flere til idretten

Ett av målene som PIT har satt seg er å ha et årlig besøk av minst 750 barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelse for utprøving, informasjon og oppfølging, og at rundt halvparten av disse blir regelmessig aktive i etterkant.

Selv om PIT vil ha hovedsete i Trondheim, skal senteret gjennomføre utprøving og kompetansehevende tiltak mange steder i fylket.

- Vi har stor tro på paraidrettssenteret skal gi veldig gode effekter på mange områder, blant annet økt rekruttering av utøvere med funksjonsnedsettelse i idrettslagene og økt kompetanse både i idrettslag, i skolene og blant fagpersoner som jobber med målgruppen i hele Trøndelag. Dette skal skje gjennom et mye tettere og mer formalisert samarbeid med det offentlige, interesseorganisasjoner, idrettslag, særforbund og deres krets- og regionale ledd, sier styreleder Ståle Vaag i Trøndelag idrettskrets.


Ståle Vaag.  

Stolte
May Britt Lagesen, leder i hovedutvalg for kultur i Trøndelag fylkeskommune, sier fylkeskommunen er stolte av å være med på etableringen.

- Å legge til rette for at flere kan delta aktivt i idretten er viktig. Vi er stolte av å være med på dette prosjektet med over to millioner kroner og har store forventninger til at det her vil legges strukturer som står seg i lang tid. Det å involvere våre videregående skoler er en styrke for senteret. Målet vårt for idretten er jo flest mulig lengst mulig. Nå styrker vi muligheten for begge deler for flere trøndere, sier Lagesen.


May Britt Lagesen.

Trondheim-ordfører Rita Ottervik mener senteret blir viktig både i et folkehelseperspektiv og for bredden innen paraidretten.

- Dette blir også et viktig kompetansesenter for paraidrett og hvordan man legger til rette for personer med funksjonsnedsettelse i idrettslag og i skolen, mener Ottervik.


Rita Ottervik. 

Trøndelag idrettskrets ser fram til et videre samarbeid med både kommune og fylkeskommune.

- Det blir særdeles spennende å samarbeide videre med dem - i tillegg til de øvrige miljøer som vi allerede har eller vil etablere kontakt med. Skulle vårt senter også kunne bli en katalysator for at andre paraidrettssenter etableres i landet, vil dette bidra til å styrke norsk idretts visjon om «idrettsglede for alle», sier Kjell Bjarne Helland, organisasjonssjef i Trøndelag idrettskrets.

 

Fordeler

I særidrettene er man svært positiv til etableringen av PIT.

- Paraidrettssenteret vil kunne bidra til at flere personer med funksjonsnedsettelse kommer med i idrettsaktiviteter. Her vil utøverne få mulighet til å prøve ut ulike aktiviteter før de gjør et valg og blir med i en gruppe eller et lag i et idrettslag, forteller Eva Skei, prosjektleder inkludering i Norges håndballforbund.

Hun sitter også i en arbeidsgruppe i idrettskretsen som har jobbet for å få etablert Paraidrettssenteret.  

Denne arbeidsgruppen har ellers bestått av Terje J. Roel (leder), Per-Einar Johannessen (prosjektleder), Kjell Bjarne Helland, Bjørn Høgsnes og Yvette Hoel.

- I paraidrettssenteret vil det være mulighet for å tilegne seg informasjon, få rådgiving, prøve ut ulike idretter og få personlig oppfølging og veiledning, både for utøverne og deres foresatte. I tillegg kan det utvikles til å bli et kurssenter som kan skape rom for erfaringsutvekslinger og et større samspill mellom de enkelte idrettene. Dette senteret kan også bli en sosial møteplass og et flott kompetansesenter for utøvere i alle aldre, trenere og ledere i idrettslag, lærere, fagpersoner i det offentlige og private og studenter, forteller Skei.


Eva Skei.


Velkommen

Fotballkretsen ønsker et paraidrettssenter i Trøndelag varmt velkommen.

- Et slikt senter kan både bidra til økt rekruttering og kompetanse innenfor aktivitetene, idrettene og målgruppen generelt. Økt rekruttering og kompetanse er jo en felles målsetting for alle idretter. Med dette senteret kan vi i større grad jobbe sammen om dette målet -på tvers av idretter, forteller Tommy Bang-Larssen, kretsansvarlig (KA) utvikling og tilrettelagt fotball i NFF Trøndelag.


Tommy Bang-Larssen. 

Åsmund Sjøberg, daglig leder av Midt-Norge Bandyregion, mener PIT kan bli en unik mulighet for å gjøre idretten mer tilgjengelig for flere - uavhengig av funksjonsnivå.

 - Et slikt senter vil, i samarbeid med idrettslagene, kunne gi rekrutteringsarbeidet en helt ny dimensjon, sier Sjøberg.


Åsmund Sjøberg. 

Viktig arena

Terje Jentoft Roel, leder for arbeidsgruppa og tidligere leder av Sør-Trøndelag idrettskrets, mener at blant mennesker med nedsatt funksjonsevne er paraidrett en av de aller viktigste arenaene for inkludering og deltagelse.

- Forskning viser at deltagere i paraidrett har en større grad av deltagelse i samfunnslivet, herunder arbeid, enn andre med nedsatt funksjonsevne, forteller Roel.

- Paraidrettssenteret vil ikke bare gjennom utprøving av idretter sterkt øke muligheten for mennesker med nedsatt funksjonsevne å drive og være glad i aktivitet, men også gjennom opplæring av og informasjon til trenere, lærere, terapeuter og andre fag- og ressurspersoner. PIT vil dermed også sterkt bidra til økt inkludering og deltagelse i samfunnslivet blant mennesker med nedsatt funksjonsevne, mener Roel.

En av Norges mestvinnende paraidrettsutøvere gjennom tidende (32 internasjonale medaljer), Nils-Erik Ulset fra Tingvoll i Møre og Romsdal, mener et paraidrettssenter vil kunne åpne øynene til mange med funksjonsnedsettelse i forhold til hva som er mulig for dem innen idrett.

- De får prøve det under trygge rammer med trenere og ledere med god kompetanse innenfor feltet. Samtidig kan paraidrettssenteret være en veldig god utdannelsesarena for trenere ute i klubbene slik at de er bedre rustet til å ta imot utøvere med ulike utfordringer - og som har lyst å være aktive, sier Ulset som selv satser videre mot et nytt vinter-VM og vinter-Paralympics. Begge arrangement går i 2022.

Ulset jobber til daglig i halv stilling som fagkonsulent paraidrett i Møre og Romsdal idrettskrets.


Nils-Erik Ulset. 

Suksessmodell

Cato Zahl Pedersen, ansvarlig for utvikling av paralympisk idrett i Olympiatoppen (OLT), tror PIT blir en suksess.

- Rekruttering til paraidretten er en utfordring. Det er kommunene, med eierskap til innbyggerne, som har hovednøkkelen til at flere med nedsatt funksjonsevne kan få oppleve lokalidrettens tilbud. Paraidrettssenteret i Trøndelag legger opp til et tett samarbeid mellom kommuner og idretten, og det blir viktig å utvikle. I et paralympisk utviklingsperspektiv er paraidrettssenteret et spennende og nødvendig tiltak. Det vil bli en suksessmodell, forteller Pedersen som selv har hele 13 gullmedaljer i Paralympics (1980-94) i grenene langrenn, friidrett og alpint.


Cato Zahl Pedersen.


Trygt miljø

Aleksander Olavsson Wråli, nestleder i Stjørdal Paraidrettslag, mener paraidrettssenteret i Trøndelag er en fantastisk ide.

- Det er mange parautøvere i Trøndelag, men med et slikt senter legges det til rette for at enda flere kan bli en del av idrettsfamilien. Ved å kunne prøve ut forskjellige idretter i et kontrollert og trygt miljø fjerner man mange barrierer og skaper i stedet muligheter.

Tilrettelagt fysisk aktivitet er noe som må styrkes i idretten, og et paraidrettssenter kan absolutt bidra til det, mener han.

- Paraidrettssenteret vil også være en møteplass hvor det er mulig å utveksle erfaringer, skape nye ideer og utvikle paraidretten, og det vil styrke den fantastiske jobben som gjøres ute i de lokale lagene og klubbene, sier Wråli.

Rolf Erik Paulsen, leder i Trondheim Bordtennisklubb, sier følgende om etableringen:

- En fantastisk mulighet til å bygge et godt lavterskeltilbud med høy spesialkompetanse. Paraidrettssenteret vil sikre at mange flere med funksjonsnedsettelser blir en del av den trønderske idretten.


Rolf Erik Paulsen. 

Gevinster

Kirsti M. Stenersen, leder i Norges Handikapforbund Trøndelag, mener et paraidrettssenter i Trøndelag vil gi mange gevinster.

- Å gi mennesker med ulike funksjonsnedsettelser en god organisert arena til å prøve ut flere idretter og finne idretten som passer for seg, vil åpenbart gi både fysiske og psykiske gevinster for den enkelte. I tillegg er vi opptatt av hvordan funksjonshemmede og andre kan trene sammen, lære av hverandre og bryte ned fordommer som fortsatt lever blant oss, forteller Stenersen.


Kirsti M. Stenersen. 

Birgit Skarstein og Sander Sagosen blir de første ambassadørene for det nye Paraidrettssenteret i Trøndelag (PIT).

Skarstein (31) er blant Norges største profiler innen paraidrett og kommer fra Levanger. Hun har ti VM-medaljer (seks i roing og fire i langrenn) og er regjerende verdensmester og verdensrekordholder i roing.

Sagosen (25) regnes som en av verdens beste håndballspillere og svært sentral på det norske landslaget. Han har siden i sommer spilt for den tyske håndballklubben THW Kiel. Før han kom til Kiel spilte han for Paris Saint-Germain.

- Jeg er en veldig stolt ambassadør for Paraidrettssenteret, og gleder meg stort til åpningen. Senteret vil kunne få flere barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelse i fysisk aktivitet gjennom å senke terskelen for utprøving av idretter. I tillegg til økt kompetanse om paraidrett og tilrettelegging i idrettslag, skolen og blant faggrupper, i det offentlige og private, som jobber med målgruppene daglig. Jeg tror Paraidrettssenteret kan bidra til økt inkludering og deltakelse i fellesskapet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, forteller Birgit Skarstein.

 


Her kommer Ranheim Aktivitetshall og Paraidrettssenteret i Trøndelag. Arne Kristian Fredriksen (f.v., daglig leder i Ranheim IL), Terje Jentoft Roel (leder for arbeidsgruppa - Paraidrettssenteret i Trøndelag) og Kjell Bjarne Helland (organisasjonssjef i Trøndelag idrettskrets) foran tomta der Ranheim ILs nye storstue skal bygges. Brakkeriggene er på plass og byggestart om kort tid.