Berit Kjøll ønsker mer treffsikre støtteordninger for norsk idrett. Foto: NTBScanpix
Berit Kjøll ønsker mer treffsikre støtteordninger for norsk idrett. Foto: NTBScanpix

Arrangementskompensasjonen treffer ikke inntektsmodellen norsk idrett er tuftet på

Arrangementskompensasjonen til idretten og frivilligheten var for smal og treffer ikke inntektsmodellen som norsk idrett er tuftet på. Det er klart etter at Lotteri- og Stiftelsestilsynet i dag offentliggjorde hvor mange idrettslag som hadde søkt om statlig støtte.

21. april gikk fristen ut for å søke om arrangementskompensasjon for idretten. Støtteordningen fra Kulturdepartementet hadde en totalramme på 700 millioner kroner. Tall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet viser at det totalt kun ble søkt om 371 millioner kroner i statlig kompensasjon. Av disse søkte idretten om drøye 250 millioner kroner.

Terskelen for å søke var for høy
Norges idrettsforbund har tidligere uttrykt at kompensasjonsordningen ikke dekket godt nok, at terskelen for å søke var for høy, og at mange idrettslag falt utenfor ordningen og dermed aldri søkte om støtte.
- Idretten omsetter i snitt for ca 1,5 milliarder i måneden. Et søknadsbeløp på 250 millioner kroner for arrangementstap for to måneder understreker dette poenget, sier idrettspresident Berit Kjøll.

Dekker ikke typiske inntektstap
Hun påpeker at ordningen ikke dekker typiske inntektstap som arrangører nå har blitt påført; slik som dugnader, kiosksalg, parkering, lokale sponsorinntekter etc.
- Nå skal vi fortsette vår dialog med myndighetene for å sikre at differansen mellom tildelt ramme og omsøkt beløp vil inngå i nye treffsikre støttetiltak fra myndighetene til idretten og frivilligheten, sier Kjøll.

Samtidig vil norsk idrett, i samarbeid med idrettslag, særforbund og idrettskretser, jobbe med å få frem et faktagrunnlag om de samlede konsekvensene som koronasituasjonen har påført norsk idrett.
- Dette faktagrunnlaget må legges til grunn når nye treffsikre støtteordninger for idretten iverksettes. Nå handler alt om å løse likviditetskrisen i idrettslag, klubber og øvrige aktører i norsk idrett. Da må vi jobbe tett sammen med myndighetene for å oppnå støtteordninger som understøtter det samlende behovet i norsk idrett, sier Kjøll avslutningsvis.