Innledning og sammendrag

Innhold i dette kapittelet

Idrettsglede for alle er norsk idretts visjon. Idretten skal være et sted å høre til.

Målet med denne tiltaksplanen er at barn og unge ikke skal falle utenfor idretten på grunn av familiens økonomi. Løsningen ligger i kunnskapsbaserte tiltak og samarbeid mellom idretten og det offentlige. Planen tar utgangspunkt i at kostnadsnivået for deltakelse må holdes på et ansvarlig nivå, at det offentlige må støtte opp om anlegg og andre rammevilkår, og at vi har som mål alltid å finne løsninger når noen ikke har råd.

Idrettens langtidsplan, Idretten vil! 2023-2027, understreker at vi skal sørge for en idrett som er inkluderende, mangfoldig og likestilt. Da må vi sikre at vi inkluderer alle. Idretten må sammen med myndigheter legge til rette for at barn og unge fra familier med lav inntekt kan delta på lik linje med andre. Økonomi skal ikke være en barriere for idrettsdeltakelsen.

Idretten vil at alle skal kunne delta i idrett, uavhengig av familiens økonomi, gjennom at kostnadsnivået for deltakelse holdes på et ansvarlig nivå, og ved at det offentlige støtter opp om anlegg og andre rammevilkår for at også de som ikke har råd, kan delta i idrett. (Idretten vil! 2023-2027, s. 16)

I tråd med forslagene som lå til grunn for idrettstingets behandling av saken i 2023, vektlegger tiltaksplanen målgruppen barn og unge. Bevissthet og tiltak for denne målgruppen bidrar til bevissthet og tiltak for alle aldersgrupper. Idrettens barnerettigheter omfatter økonomiske barrierer i punkt 8:

8. Alle skal få være med på leken.
Alle barn har rett til å delta i idrett uavhengig av familiens økonomi eller engasjement. Barn har rett til å være i et inkluderende idrettsmiljø uten utstyrs- eller kostnadspress.

Idrettslag i hele landet gjør hver dag en ekstra innsats for at barn skal kunne fortsette med idrett uavhengig av familiens økonomi. De finner egne ordninger for å dekke kontingent, treningsavgift, utstyr og reisekostnader. Trenere og ledere som har møtt denne utfordringen, vet at den må håndteres med varsomhet. For at barn skal fortsette med idrett, må noen i idrettslaget se utfordringen og finne løsninger før barnet allerede har sluttet. Ofte blir dette ordnet uten at det offentlige bidrar, men i mange tilfeller trenger idrettslaget ekstra hjelp fra kommunen eller andre.

De ulike idrettene er opptatt av å få flere barn og unge med. Særforbundene har i flere år jobbet med å redusere økonomiske barrierer, blant annet ved å kartlegge og begrense kostnader og kostnadsdrivere i egen idrett. De geografiske forskjellene i landet gjør at ulike regioner kan ha ulike utfordringer. Idrettskretsene har lang erfaring med å følge opp dette, og har blant annet hatt egne initiativ for å gjøre det lettere for idrettslagene å inkludere alle. Lokalt er det ofte et idrettsråd som også har samarbeid med kommunen om å gi alle barn og unge i kommunen et godt idrettstilbud.

Idretten skal være bevisst hvilke konsekvenser valg og beslutninger får for kostnaden for idrettsdeltakelse. Idretten skal gjennomføre tiltak som begrenser kostnadene for alle, og samtidig bidra til å finne gode løsninger i samarbeid med det offentlige for barn og unge i familier som har behov for det. Alle barn og unge som ønsker å delta i idrett, skal kunne gjøre det. Selv om vi begrenser kostnadene, skal vi ta vare på kvaliteten og opplevelsene som gjør at barn og unge søker til idretten.

Denne tiltaksplanen skal gjøre det lettere for alle i idretten; idrettslag, særforbund, idrettskretser, idrettsråd, og alle tillitsvalgte og frivillige, trenere og foreldre/foresatte, å bidra til at økonomi ikke er en barriere for idrettsglede.

1.1 Tiltak

Her er alle tiltakene fra planen samlet:

Anlegg

Idretten mener at det offentlige skal legge til rette for at alle medlemmer har gratis tilgang til offentlige idrettsanlegg som har mottatt spillemidler.
Idretten mener at det offentlige skal legge til rette for at skoler, utdanningsinstitusjoner og andre offentlige bygg åpnes opp og koordineres bedre, slik at de kan benyttes til idrettslagenes aktivitet og konkurranse.
Idretten mener at det offentlige skal tilby driftsstøtte til idrettslagseide anlegg.
Idretten mener at det offentlige skal tilby støtte til idrettslag som må leie seg inn i private eller kommersielle anlegg for å drive sin aktivitet.
Idretten mener at det offentlige skal tilby forskuttering av spillemidler til idrettslagseide anlegg som har fått sin spillemiddelsøknad godkjent.
Idretten mener at det offentlige skal gjøre det enklere å søke, og øke støtten, fra statens etablerte virkemiddelapparat knyttet til klima- og miljøtiltak ved bygging/rehabilitering av anlegg.

Reise

Idretten, særlig særforbund og deres tilhørende kretser/regioner og idrettslag, har ansvar for å planlegge og organisere konkurranser og spill-/seriemodeller slik at omfang av reise og overnatting begrenses i barne- og ungdomsidretten.
Idretten, særlig krets/region og idrettslag, skal legge til rette for mest mulig samkjøring eller bruk av kollektiv transport til aktivitet og konkurranse.
Idretten mener at det offentlige skal legge til rette for at skoler med tilhørende kantine/skolekjøkken og andre offentlige bygg, åpnes opp og koordineres bedre slik at disse kan benyttes til overnatting.
Idretten, gjerne i samarbeid med det offentlige, skal etablere nye og forbedre eksisterende ordninger som motvirker at store reisekostnader hindrer barn og unge fra noen deler av landet å delta i konkurranser og annen idrettsaktivitet.
Idretten, gjerne i samarbeid med det offentlige, skal tilstrebe å inngå avtaler med transportaktører for å sikre rimeligere reiser.

Utstyr

Særforbund har ansvar for å utarbeide god og standardisert informasjon om hva som er nødvendig utstyr i hver gren i barne- og ungdomsidretten, og hva dette bør koste.
Idretten har ansvar for å tilby utstyrspakker og arrangere gjenbruks- og bytteordninger.
Idretten mener at det offentlige skal bidra til at det er tilgjengelige utlånsordninger i alle kommuner, samtidig som det må finnes midler til å dekke kostnader til utstyr for de som har behov for dette.

Lisens og forsikring

Særforbund har ansvar for å gi tydelig og god informasjon om hva som inngår i eventuelle lisenser for medlemmer.
Idretten mener at offentlige helsetjenester i utgangspunktet skal ivareta helsetjenester for barn og unge, med så liten ventetid at det ikke ødelegger for idrettsdeltakelsen.

Kompetanse og krav

Idretten mener at det offentlige skal bidra med bærekraftige og langsiktige generelle rammevilkår og støtteordninger for idretten. Det er avgjørende at støtteordningene er ubyråkratiske.
Idretten har ansvar for å være bevisst hvilke konsekvenser valg og beslutninger får for kostnaden for idrettsdeltakelse. Dette gjelder også ved valg av idrettslige ambisjoner.
Idretten har ansvar for å tydeliggjøre hvor viktig foresattes frivillige innsats er for å holde kostnadene nede, og sikre at denne innsatsen anerkjennes og kommuniseres tydelig.
Idretten har ansvar for at medlemsinntekter fra barne- og ungdomsidretten skal finansiere dette tilbudet i idrettslagene, og ikke overføres til toppidrettssatsing eller voksenidrett.

Kunnskap og innsikt

Idretten har ansvar for å realisere eksisterende mål om at alle trenings- og aktivitetsavgifter skal registreres i medlems- og organisasjonsregisteret. Dette vil gi grunnlag for å se utviklingen av kostnader, samt å kunne utfordre organisasjonsledd med forholdsvis høye kostnader.
Idretten skal søke samarbeid med forskningsaktører for å få mer kunnskap og innsikt i status og muligheter til å redusere økonomiske barrierer i idretten.

Gode løsninger når kostnaden fortsatt er en barriere

Idretten mener at alle Nav-kontor skal benytte verktøy for kartlegging av barn og unges behov (jf. 4.17.1 i rundskriv til sosialtjenesteloven) som sikrer at deltakelse i fritidsaktivitet er en del av kartleggingen, og at dette blir fulgt opp aktivt av Nav der barnet ikke deltar jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn.
Idretten mener at alle kommuner skal ha tilgjengelige tall som viser andelen som deltar i fritidsaktiviteter, blant barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp, og at dette blir brukt som indikator for oppfølging av Fritidserklæringen.
Idretten mener at det må etableres digitale løsninger som gjør det enkelt for Nav å dekke kontingent, trenings-/aktivitetsavgift og andre kostnader for barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp. Dette inkluderer at Nav-kontor kan overføre midler direkte til idrettslaget. Barnas personvern skal alltid ivaretas.
Idretten har ansvar for at idrettslag og idrettsråd utveksler erfaringer med Nav, både for at idretten lokalt skal kunne ha bedre samarbeid med Nav og for at idretten skal kunne påvirke Nav nasjonalt og regionalt.
Idretten mener at ordninger som lokal fritidskasse, skal være tilgjengelige i alle kommuner, og det må sikres at det er tilstrekkelig midler satt av til slike ordninger.
Idretten mener at kommuner bør samarbeide med idretten om aktivitetsguider, og at det offentlige deltar i finansiering av slike ordninger basert på at dette er et særlig effektivt inkluderingstiltak.

1.2 Oppfølging av tiltaksplanen

Tiltaksplanen skal følges opp av idrettens organisasjonsledd. Særforbund og idrettskretser har et særlig ansvar for oppfølging av planen, og skal inkludere tiltak i eget planverk.

Det vil bli etablert rammer for årlig informasjon fra særforbund og idrettskretser om oppfølging av tiltaksplanen. NIF har et særlig ansvar for å koordinere arbeid med tiltak rettet mot det offentlige.

Organisasjonen skal informeres om status i oppfølgingen av tiltaksplanen.

Neste kapittel

Bakgrunn og prosess