Innhold i dette kapittelet

Idretten har alltid vært opptatt av å inkludere flere barn og unge. I det siste tiåret har dette stått helt øverst på den idrettspolitiske agendaen. NIF var i 2013 med på å starte NDFU (Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge), og  idrettstinget i 2015 vedtok en resolusjon om å «redusere økonomiske hindringer for deltakelse». Siden har det vært en rekke resolusjoner og vedtak på idrettsting, ledermøter og i idrettsstyret.

Idrettstinget 2023, i sak 18.19, vedtok:

  • Idrettsstyret bes, på fritt grunnlag, utarbeide en nasjonal tiltaksplan mot økonomiske barrierer. Planen skal legges frem for diskusjon på Ledermøtet i 2024, og fremmes for vedtak til Idrettstinget i 2025.
  • Det skal så raskt som mulig iverksettes en oppdatert kartlegging av de største kostnadsdriverne i norsk idrett.
  • Idrettsstyret bes å sikre at er idretten for alle, og er en arena for inkludering og forebygging av utenforskap pga. de økonomiske barrierer.

Våren 2024 kartla NIF kostnader og kostnadsdrivere for barne- og ungdomsidretten sammen med Deloitte og åtte utvalgte særforbund i rapporten «Kostnader og kostnadsdrivere for barne- og ungdomsidretten». Kartleggingen omfattet de åtte største grenene i barne- og ungdomsidretten, med i underkant av 70 prosent av alle aktive medlemmer i alderen 6-19 år i idretten i Norge. Det kom inn svar fra 1030 idrettslag, en svarandel på 19 prosent.

Funnene i rapporten baserer seg på data fra en større spørreundersøkelse til idrettslag, innspillsmøter og dybdeintervjuer. En tilsvarende kartlegging, «Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse – kostnader og kostnadsdrivere i barne- og ungdomsidretten» av Oslo Economics (2020), ble også benyttet i arbeidet.

Kartleggingen samt et tidlig utkast til en nasjonal tiltaksplan mot økonomiske barrierer ble fremlagt for diskusjon under NIFs ledermøte i Ålesund 1. juni 2024.

Særforbund, idrettskretser og idrettsstyret har diskutert og kommet med innspill til den nasjonale tiltaksplanen både under det nevnte ledermøtet 1. juni 2024 og under NIFs ledersamling 14. november samme år.

Idrettsstyret har jevnlig behandlet oppfølging av vedtak 18.19 Tiltak mot økonomiske barrierer fra idrettstinget 2023. I tillegg har administrasjonen i NIF gjennomført innspillsmøter med ulike deler av organisasjonen.

Et utkast ble sendt på høring i midten av januar 2025, med høringsfrist 28. februar 2025. Innspillene fra høringen lå til grunn for idrettsstyrets innstilling til idrettstinget.

Idrettens nasjonale tiltaksplan mot økonomiske barrierer ble enstemmig vedtatt av idrettstinget 2025. 

2.1 Kostnader og kostnadsdrivere i idretten

Rapporten «Kostnader og kostnadsdrivere for barne- og ungdomsidretten» (2024) har en rekke funn som danner grunnlag for tiltaksplanen. Nedenfor følger noen nøkkelpunkter fra rapporten: har en rekke funn som danner grunnlag for tiltaksplanen. Nedenfor følger noen nøkkelpunkter fra rapporten:

Samlede kostnader for deltakelse for 9- og 15-åringer

Det kostet mindre enn 2805 kroner å delta i idrett for halvparten av 9-åringene i utvalget. Halvparten måtte ut med 2805 kroner eller mer. Gjennomsnittskostnaden ved idrettsdeltakelsen i en gren var 3658 kroner for 9-åringene.

15-åringene i utvalget måtte i gjennomsnitt ut med 9440 kroner for å være aktiv. Halvparten brukte 6450 kroner eller mindre, og halvparten mer enn 6450 kroner på sin aktivitet.

I begge aldersgrupper trakk noen idrettslag med høyere avgifter, gjennomsnittet opp. Det var variasjon i kostnadsnivået på tvers av idrettslag, ikke bare mellom de ulike grenene. Barn og unge som deltok i flere grener, hadde naturligvis større kostnader enn de som deltok i én.

Den største kostnadsposten er utstyr

For de fleste barna i begge årsklasser viste analysen at det er utstyrsutgifter som utgjør den største delen av de totale utgiftene, etterfulgt av medlems- og treningskontingent. Reiseutgiftene varierte stort mellom idrettslagene, ikke minst knyttet til geografi. Når de samlede utgiftene økte var det i hovedsak reiseutgiftene som påvirket dette.

De fleste betaler mindre enn 3000 kroner i medlemskontingent og treningsavgift til idrettslaget

Kartleggingen viste at de fleste 9- og 15-åringer i utvalget betalte under 3000 kroner i året i medlemskontingent og treningsavgift i 2024. Idrettslagene oppgir at de ikke har økt nivået på avgiftene de siste årene utover generell prisstigning i samfunnet.

Idrettslagene opplever økte kostnader som legger press på økonomien

42 prosent av idrettslagene oppgir at inntektene fra lokale sponsorer har gått ned de siste årene, og halvparten av idrettslagene opplever at færre betaler treningsavgift og egenandeler.

Gjennomgående beskriver særforbund og idrettslag at det etter pandemien er blitt vanskeligere få folk til å stille opp frivillig i driften av idrettslaget, for eksempel som trenere.

Særkretsene og idrettslagene beskriver at summen av disse forholdene gjør at det blir vanskeligere å sikre en bærekraftig økonomi i idrettslagene uten å velte kostnadene over på medlemmene. 

Samtidig gir både særforbund og kretser tydelig uttrykk for betydningen av å kommunisere at det ikke trenger å være dyrt å delta i barneidretten. I innspillsmøter og intervjuer er det vist til at deltakelse ofte er langt billigere enn det gis inntrykk av, samt at idrettslagene i stor grad legger til rette for å holde kostnader nede, blant annet til utstyr.

Forrige kapittel
Innledning og sammendrag
Neste kapittel
Når økonomi blir en barriere: Negativt for idretten, skadelig for samfunnet