Den uredde 20-åringen fra Haugesund er utdannet helsefagarbeider og jobber til daglig på barneavdelingen på Haugesund sykehus. På fritiden satser hun som rytter i dressur sammen med hesten Dana, og er frivillig ridelærer i Haugesund rideklubb hvor hun jobber med terapiridning for psykisk og fysisk utviklingshemmede barn, unge og voksne.
Starten
– Så lenge jeg kan huske har idrett vært en viktig del av livet mitt, sier Sandra, som kommer fra en aktiv familie. Som 4-årig lillesøster gjorde hun sin entré på fotballbanen, fast bestemt på å holde tritt med storesøster. Det ble starten på en oppvekst med aktivitetsglede, samhold og gode idrettsøyeblikk. Da storesøster senere begynte på den lokale rideskolen, ble en ny interesse vekket, og hele familien ble involvert i ryttermiljøet. Vi fikk vår første hest da jeg var 8 år, sier Sandra om det som skulle bli en stor milepæl for henne.
– Jeg spilte fotball helt til jeg var 15-16 år, men ble etter hvert tvunget til å velge mellom fotball og ridning, og det var hest og ryttermiljøet som trakk det lengste strået. For min del tok det lang tid å bestemme seg. Både lagspillet og samholdet i fotballen, samt mulighetene og mestringsfølelsen som rytter betydde svært mye for meg, og dette har definert hvem jeg er i dag, verdiene jeg har i ryggmargen, og hva jeg ønsker å utrette i fremtiden.
Mulighet til å gjøre en forskjell
– Jeg brenner for at alle skal ha like muligheter innenfor idretten. Jeg ønsker at alle skal få være med uavhengig av kjønn, kultur, økonomi og funksjonsnivå. Tenk hvor flott det ville være om idretten kan være et fristed for alle! Så lenge jeg kan huske, har jeg vært opptatt av dette. Alle skal få være med – uansett. Dette gjør seg ikke selv, og jeg ønsker å komme i posisjon til å legge til rette for gode beslutninger slik at vi kan nå målet om like muligheter for alle. Dette har blitt min «drive» og gjør at jeg har pågangsmot for å trå til og gjøre en forskjell på styre- og ledernivå innen organisering av idretten.
Sandra fremstår som uredd og åpen, ei jente med trøkk og meningers mot.
– Sånn har jeg alltid vært. Det har ført med seg både opp- og nedturer, men ikke minst har det åpnet dører og gitt meg mange muligheter, sier hun med et smil.
– Mitt første styreverv fikk jeg egentlig ganske tilfeldig, og det er en historie jeg har fortalt til mange. Min mor var nominert av valgkomiteen til å sitte som styremedlem i Rogaland rytterkrets. Det ble jeg veldig nysgjerrig på. Jeg spurte, og hun forklarte. Jeg skjønte raskt at dette var noe jeg også ønsket å være en del av. Jeg ble med på reisen til Stavanger, og plutselig satt jeg der på mitt første årsmøte i et rom sammen med representanter fra styret og fra klubbene i rytterkretsen. Da det var tid for å stemme over nye styremedlemmer - og den gang ungdomsrepresentant - reiste jeg meg opp. Jeg skjønte av reaksjonene at dette var litt utenom det vanlige. Men – etter avstemming ble jeg tildelt plass i styret til Rogaland rytterkrets, hvor jeg fremdeles sitter fire år senere. I 2022 ble jeg også valgt inn i styret til idrettskretsen, hvor jeg får mulighet til å lære mye og jobbe med å bedre vilkårene for Rogalandsidretten på tvers av alle idretter.
Den største utfordringen
Sandra er klar på hva hun mener er den største utfordringen på veien mot å styrke ungdommens rolle i organiseringen av norsk idrett.
- Skepsis til å la ungdom slippe til! Jeg opplever at den største utfordringen vi ungdommer møter, er at mange med lang erfaring og etablerte rutiner er skeptiske til å inkludere nye og unge i klubbarbeidet. Vi ser i ulike ledd i organisasjonen at der det stilles krav eller lokkes med insentiver til å ha en ung representant, oppfylles som regel kravene. Utenom det, er det svært få ungdommer som får ta plass rundt styrebordet eller i utvalg og komiteer.
Vi er nødt til å GI ungdommen ansvar for at de skal TA ansvar. Stol på at vi har fornuft og engasjement, del av din kunnskap og vis oss støtte og tålmodighet, så vil det bære frukter.
- Har du noen anbefalinger til andre unge lederspirer?
- Jeg vil anbefale unge å ta de mulighetene som byr seg. Ikke være redd for å si ja! Det er alltid folk rundt deg som ønsker at du skal lykkes og som er med på å hjelpe deg på veien til suksess.
– Du ble tatt opp til å delta på mentorprogrammet for unge ledere i regi av Norges idrettsforbund. Fortell litt om hvorfor du ønsket å delta på det?
- Jeg synes det er spennende og lærerikt å være en del av mentorprogrammet for unge ledere. Jeg er alltid på jakt etter å kunne utvikle meg som person, og jeg setter pris på å møte andre som er opptatt av det samme som meg. Vi bruker mye tid på styrearbeid, samlinger, kurs og møter, og det er ikke alle 20-åringer som forstår hva det dreier seg og. Da er det ekstra fint å kunne utveksle erfaringer, lære mer, og ikke minst knytte bånd i et nettverk av nye venner - alt under kyndig veiledning.
Det å være en del av idrettskretsstyret er også en større oppgave enn det jeg hadde forestilt meg på forhånd, så dette programmet gir meg god ballast i det arbeidet. Mentorprogrammet har kun gitt meg positive erfaringer så langt. Vi har stor takhøyde og et godt miljø hvor vi deler erfaringer og tanker.
Til slutt, Sandra - har du noen personlige mål du jobber mot når det gjelder engasjementet ditt i idrettsorganisasjonen?
- Få flere ungdommer inn som aktivt deltakende i organiseringen av norsk idrett
- Skape et miljø for unge ledere i nedslagsfeltet til Rogaland idrettskrets
- Jobbe for bedre kjønnsbalanse i norsk idrett
- Skape nære relasjoner til de som sitter i de ulike organisasjonsleddene
- Få flere unge ledere opp og frem, og bistå de som trenger det med tips og råd. Dele av den kunnskapen jeg har, og motivere til det vi sammen kan skape!