Her forstår vi «regionen» som avisas nedslagsfeltet, nærmere bestemt Nord-Jæren og Jæren. Noen nevnt – andre ikke glemt.
Artikkelen inneholder helt forståelig mange gode ord om noen av de nærmere 200 idrettene en fjerdedel av fylkets befolkning engasjerer seg i, hver dag året rundt. Flere enn de nevnte kunne med fordel kunne vært tatt, men nok om det. Kudos til Aftenbladet for å trekke fram viktige fakta om prestasjonene som tas med!
God ledelse – over tid
Det handler først og fremst om dyktige enkeltpersoner. Ledere, trenere, støtteapparat og ikke minst de frivillige som leverer gratis innsats tilsvarende nærmere 1,3 milliarder kroner i året her i fylket. Dette skjer i idrettslag som makter å enes om visjoner, mål og planer. Og som evner å gjennomføre – over tid!
Resultatene kommer også av godt samspill mellom idretten og det offentlige. Dette er kanskje ikke så «sexy», men samtidig er det helt avgjørende å forstå betydningen av det offentliges innsats når det gjelder tilrettelegging. Her er noen eksempler:
Idrett og skole/studier
Rogaland fylkeskommune har f.eks. siden 2004 vært største sponsor for ToppVolley Norge (TVN) på Sand i Suldal, gjennom den eventyrlige satsingen som skjer i Ryfylke. En satsing som årlig besøkes av amerikanske universiteter som tilbyr stipender til dyktige volleyballspillere. Anders Mol og Christian Sørums OL-gull i sandvolley i 2021 er bare toppen av isfjellet av prestasjoner fra en skole som siden starten har levert på visjonen: «Makan skal ikkje finnast!»
Anders Mol (t.v.) er fra Strandvik sørøst for Bergen og Christian Sørum fra Lørenskog nordøst for Oslo, men grunnlaget for OL-gullet i sandvolley i fjor ble lagt på Sauda vgs. på Sand i Suldal – takket være mange års satsing fra Rogaland fylkeskommune.
Ved St. Svithun vgs. i Stavanger har fylkeskommunen siden 2009, i samspill med særidretten og Olympiatoppen Sørvest, på samme backet opp muligheten for at rundt 90 utøvere/elever fra mer enn 10 ulike særidretter kan kombinere utdanning med å følge drømmene sine om toppidrettsprestasjoner, mens de gradvis blir «voksne». Olympiatoppen Sørvest følger også opp et utvalg toppidrettsutøvere fra mens de studerer ved UiS.
Fylkeskommunens og idrettens motivasjon har hele tiden vært at «talenter skal (kunne) velge Rogaland» når det gjelder å kombinere utdanning og sportslig utvikling!
Her drømmer vi om økt engasjement fra kommunene i fylket!
Anlegg og den gode sirkelen
Årlig legger kommunene og fylkene inn rundt mer enn det dobbelte av den andel av overskuddet som går fra Norsk Tipping til norsk idrett på landsbasis. Store deler av dette går til å realisere idrettsanlegg.
I nærmere 20 år har Rogaland opplevd to ukjente, men svært viktige endringer på samhandlingen på tvers av kommunene i fylket.
I nordfylket samarbeider kommunene på tvers for å drøfte anleggsprioriteringer som ønskes realisert på tvers av kommunegrensene. Enten fordi de blir for kostbare å bygge i hver enkelt kommune, eller fordi særidretten er for små til å forsvare realiseringen av et anlegg i hver kommune.
Det samme har skjedd på Nord-Jæren gjennom realiseringen av Folkehallene, som gjennom årenes løp har blitt flittig besøkt av kommuner rundt om i landet som lurer på hvordan dette er mulig.
Idrettskretstinget i Rogaland har over år arbeidet med «strategisk viktige idrettsanlegg» med utgangspunkt i at det ikke er forsvarlig å bygge alle typer anlegg, i alle kommuner.
Det er vårt håp at dagens og morgendagens folkevalgte fortsetter å tenke helhetlig, og ikke henger seg opp i de usynlige kommunegrensene vi alle daglig beveger oss over.
Gjennom strategisk samarbeid om de neste «10 folkehallene» rundt om i fylkets fem soner kan vi sammen fortsette å gi gode rammebetingelser for både topp og bredde, basert på objektive behov forankret i idrettsdemokratiet.
Den gode sirkelen handler om at videreutvikling og vedlikehold av nok anlegg avler aktivitet, bidrar til å øke rekrutteringen og styrker forutsetningene for ytterligere å øke kompetansen. Det skaper grunnlag for økonomisk vekst for idretten, skaper rom for flere idrettsarrangementer, bedre prestasjoner – og økt idrettsturisme.
Eter pandemiens herjinger forstår reiselivsbransjen veldig godt denne virkeligheten. For undersøkelser viser at den «uviktige idretten» medfører rundt 75.000 idrettsarrangementer årlig, og rundt 20.000 arrangementer med transport over fylkesgrensen. Idretten og dens frivillighet representerer slik sett «big business» for næringslivet, – for jobben til mor di og far din.
Norges idrettsforbund arbeider målrettet overfor alle medlemsledd – spesielt idrettslagene – med å få bredde- og barne- og ungdomsidretten i gang igjen etter pandemien.
Annerledes og bredere gladsak
Artikkelen i Aftenbladet framhevet noen av dem som gir oss andre stolte øyeblikk. Vi vet at disse prestasjonene vil gi egennytte, blant annet fordi gode forbilder bidrar til økt rekruttering. Økt rekruttering driver ikke bare fram egennytte, men bidrar i et samfunnsperspektiv til å bedre folkehelsa. For som en tidligere styreleder hos idrettskretsen så glimrende uttrykte det: «Idretten er roten til alt godt!»
Etter koronaen vet vi like fullt at mange av de nærmere 600 idrettslagene våre trenger flere frivillige og enda flere medlemmer.
Velkommen tilbake til idretten!