Formål
Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) trådte i kraft 1. juli 2022, og forplikter alle virksomheter som er omfattet av loven til å innen 30. juni hvert år redegjøre for aktsomhetsvurderinger slik disse er definert i § 4 i loven. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (§ 1). Det følgende er NIFs redegjørelse for perioden 1. juli til 31. desember 2022.
Idrettens ansvar
NIF er landets største frivillige og medlemsbaserte organisasjon. Idretten er en positiv verdiskapende folkebevegelse for individet og samfunnet. I vårt arbeid for Idrettsglede for alle skal vi også inngå i en bred allianse som arbeider for en bedre framtid og bærekraftig utvikling gjennom ansvarlig handel, respekt for menneske- og arbeidstakerrettigheter og arbeid med å redusere negativ påvirkning på klima og miljø.
Som medlem i den internasjonale idrettsfamilien har vi et ansvar som går utenfor Norge. Globale bærekraftutfordringer både påvirker og blir påvirket av idretten. Vi er oppmerksomme på disse utfordringene. Vi må forstå hvordan de påvirker oss og vite hva vi som idrettsfellesskap kan og må bidra med.
Norsk idrett er nå godt i gang med et større arbeid for å bedre bidra til oppnåelse av bærekraftmålene. Bærekraftig forretningspraksis og etisk handel er en viktig del av dette arbeidet. Idrettens arbeid med bærekraft er forankret i gjeldende langtidsplan for norsk idrett, nylig vedtatt av Idrettstinget 2. - 4. juni 2023.
NIF har siden 1. januar 2007 vært medlem i Etisk handel Norge (Initiativ for Etisk Handel frem til 2019). NIF har siden 2007 hatt egne retningslinjer for etisk handel, disse ble revidert og vedtatt av Idrettsstyret i juni 2013 i sak 186 (2011 – 2015). Idrettsstyrets oppdaterte disse retningslinjene på nytt 20. januar 2022, i sak 76 på møte nr. 8 (2021-2023), i form av retningslinjer for leverandører. Gjeldende retningslinjer er tilgjengelig på nett.
Norges idrettsforunds organisering
Norges idrettsforbund (NIF) er en medlemsorganisasjon med det øverste idrettspolitiske ansvar for all idrett i Norge. Norsk idrett har 55 særforbund, 11 idrettskretser, idrettsråd i de fleste av landets kommuner, og ca. 1 900 000 medlemskap fordelt på ca. 9 500 idrettslag. For mer informasjon om idrettens organisering, se her.
NIFs lov regulerer organisasjonens oppbygning og virksomhet. Øverste myndighet i organisasjonen er Idrettstinget, som holdes hvert annet år innen utgangen av juni. Her møter representanter fra idrettskretser og særforbund, samt utøverrepresentanter og sittende idrettsstyre. Idrettsstyret er NIFs høyeste myndighet mellom idrettstingene. Idrettsstyret består av president, visepresidenter og styremedlemmer valgt av Idrettstinget, i tillegg til IOCs representant(er) i Norge, norske styremedlemmer i IPC nominert av NIF, en representant for de ansatte i NIF-linjen, og en representant for NIFs utøverkomité. De to siste har personlige varamedlemmer.
Generalsekretæren er øverste leder for administrasjonen. Ledergruppen består foruten generalsekretær og assisterende generalsekretær av lederne av de ulike virksomhetsområdene i administrasjonen. Ansvar for bærekraftig forretningspraksis, inkludert oppfølging av åpenhetsloven, ligger hos generalsekretær, assisterende generalsekretær og ledergruppen.
Organisasjonen er i en prosess med å nærere definere ansvar for bærekraftig forretningspraksis, inkludert rutiner for aktsomhetsvurdering.
NIF har som fellesorganisasjon for idretten i Norge et annet utgangspunkt enn bedrifter som har en leverandørkjede for de varer som bedriften foredler eller selger videre. NIF har inntil videre arbeidet med bærekraftig forretningspraksis på tre delområder;
- kommersielle partnere (sponsorinntekter)
- leverandører av varer og tjenester til organisasjonens innkjøp (annen driftskostnad)
- rådgiving til underliggende organisasjonsledd, for å gjøre disse bedre i stand til å gjøre sine vurderinger rundt bærekraftig forretningspraksis
Aktsomhetsvurdering for rapportåret 2022
I vår aktsomhetsvurdering, inkludert kartlegging og prioritering, for rapportåret 2022, har vi søkt å identifisere hvilken del av vår virksomhet der vi har grunn til å vurdere høyere risiko for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Denne vurderingen har vært forankret i våre idrettsstyrevedtatte retningslinjer for leverandører, og vår aktsomhetsvurdering har i hovedsak vært basert på den informasjon og de råd vi har hatt tilgang til som medlemmer i Etisk handel Norge.
For NIF er store samarbeidspartnere på markedssiden det nærmeste vi kommer det som i en ordinær bedrift vil være sentrale leverandører. Det er derfor innen dette området vi har prioritert vår kartlegging og prioritering for 2022. Oversikt over og informasjon om samarbeidspartnere ligger på nett her.
I vårt videre arbeid med kartlegging og prioritering har vi sett særlig på faktoren type produkt, ut fra kjennskap til risiko knyttet til ulike produkter.
I tillegg til den informasjonen vi har tilegnet oss gjennom kurs og seminar i Etisk handel Norge, har vi sett til den informasjonen Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv har lagt ut på sine nettsider om sektorer som er særlig relevante og som med det har fått egne sektorveiledere. I begge tilfeller er tekstil og sko sektorer/produkter som det er erfaringsvis er knyttet høyere risiko til. Se blant annet OECDs egen veileder for bærekraftig forretningsdrift for denne typen produkt.
På denne bakgrunn, og ut fra hvilke samarbeidspartnere vi har, har vi ut fra den kartleggingen vi har gjort vurdert samarbeidspartner på tekstil og sko som prioriterte område for aktsomhetsvurdering og oppfølging på temaet bærekraftig forretningsdrift. Da vår gjeldende samarbeidsavtale på dette området gikk ut i 2022, har vurderinger i samband med ny samarbeidsavtale vært sentrale.
Det er også kommunisert i vår eksterne informasjon i forbindelse med ny kles- og skoavtale, at bærekraftelementet har vært et viktig element i inngåelsen av den nye avtalen.
Vi har ikke i rapporteringsåret identifisert konkrete negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere. Det har følgelig ikke blitt iverksatt egne tiltak for å stanse, forebygge eller begrense slike negative konsekvenser.
I 2023 vil vi følge opp området tekstil og sko videre, gjennom dialog med samarbeidspartner(e) om deres aktsomhetsvurderinger og oppfølging av våre retningslinjer for leverandører i sin verdikjede.
Rutiner for behandling av informasjonskrav under åpenhetsloven
Åpenhetsloven gir i §§ 6 og 7 den som ønsker informasjon om virksomhetens arbeid med og oppfølging av aktsomhetsvurderinger, som definert av § 4 i loven, rett til å kreve slik informasjon, og gir rammer for hvordan slik informasjon skal gis.
Slik forespørsel skal være skriftlig, og skal gjelde hvordan vår virksomhet håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i våre leverandørkjeder. Dette omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr.
I første omgang vil NIF legge til rette for dette ved at forespørsler om informasjon etter åpenhetsloven bes rettes til NIF på egen e-post: apenhetsloven@idrettsforbundet.no.
Når NIF mottar slikt krav om informasjon, skal leder for ansvarlig virksomhetsområde kontaktes for besvarelse og håndtering av informasjonskravet, og svar skal gis innen rimelig tid og senest innen tre uker etter at informasjonskravet er mottatt.
Signert idrettsstyret og generalsekretær, Oslo 29.06.2023
