Spørsmål & Svar

18 idrettskretser, 40 særforbund samt enkeltinnspill fra ulike idrettsråd, særkretser og idrettslag sendte inn høringssvar. 

Det ble foreslått å etablere idrettsråd i soner som ivaretar anleggsutvikling, kommunale og interkommunale planprosesser, samt jobber for gode rammebetingelser for idrettslagene i de respektive kommunene. Det ble videre foreslått å opprettholde egne idrettsråd i de store byene. Blant idrettskretsene, var det ingen stor støtte til sonemodell for idrettsråd. Blant særforbundene var det en god del støtte for dette forslaget, men også mange som påpekte behov for rolle- og ansvarsavklaringer før det evt gjøres endringer. 

Høringsforslaget innebar at regionene blir administrative enheter direkte underlagt NIF, med direkte styrings- og rapporteringslinje til NIF sentralt. Dagens regionale styrer ble foreslått erstattet med politiske utvalg med ansvar for politisk oppfølging mot offentlige regionale myndigheter. I forslaget skulle lederne av utvalget inngå i et nasjonalt idrettspolitisk utvalg som rapporterer direkte til Idrettsstyret. Idrettskretsene ønsker ikke denne endringen, særforbundene er mer positive til forslaget.  

Høringen foreslår at kretstinget erstattes med et valgmøte for valg av representanter til de regionale politiske utvalgene og representanter fra regionen til Idrettstinget. Etablering av felles regler for representasjon på valgmøtet ble foreslått. Idrettskretsene ønsker ikke denne endringen, særforbundene er positive til denne endringen.

Høringen foreslår stimulering til utstrakt administrativt samarbeid mellom særforbund gjennom SF-allianser. Et utvalg utreder kriterier og incentiver for slike allianser. Forslagene skal utarbeides i løpet av annet kvartal 2019. Særforbundene og idrettskretsene ser i hovedsak ut til å være positive til at det stimuleres til utstrakt administrativt samarbeid mellom særforbund gjennom SF-allianser.

Høringen foreslår at i den grad særforbundene selv velger å ha et regionalt apparat, skal dette maksimalt følge antallet fleridrettslige regioner (i dag 17). Særkretsene/regionene skal ikke ha egne politiske styrer, men rapporterer direkte til særforbundet. Særforbundene kan opprette utvalg etter behov for å sikre operativ kraft og gjennomføring av idrettsaktivitet lokalt. Det forventes i forslaget at ny organisering er på plass i løpet av 2020. Basert på høringssvarene fra særforbundene synes det å være konsensus om at det må være opp til hvert enkelt særforbund å bestemme over egen regional organisering. 

Høringen foreslår toårige tingperioder fra og med 2019. Styremedlemmer velges i utgangspunktet for fire år om gangen, men med halvparten på valg hver gang. Det settes et maksimalt tak på to perioder a fire år for styremedlemmer i Idrettsstyret. Mandatfordelingen skal utredes på tinget 2019 før neste Idrettsting i 2021. Det er stor støtte for dette forslaget. Idrettskretsene ønsker at det settes et maksimalt tak på to perioder á fire år for styremedlemmer i Idrettsstyret. Dette ser ikke ut til å være tilfellet blant særforbundene. 

Styringsgruppen for moderniseringsprosjektet fikk oversendt høringssvarene 18.12.18. Innspillene er diskutert i møte 7. januar og 13. februar 2019. Styringsgruppen leverte et notat til Idrettsstyrets møte 24. januar 2019 for å orientere Idrettsstyret om de overordnede linjene i høringssvarene.

Det er lagt opp til en endelig behandling på Idrettsstyremøte 11. mars 2019. Idrettsstyret skal sende frem sin innstilling til Idrettstinget 23. april 2019. 

Styringsgruppen mener det er fornuftig og realistisk å fremme noen endelige vedtaksforslag omkring organisasjonsendringer på Idrettstinget. Eksempelvis forslag om toårige Tingperioder. Idrettsstyret vil behandle forslaget 11 mars 2019.  

Styringsgruppen diskuterer om det skal fremsettes forslag på konkrete retningsmål for idrettsorganisasjonen på Idrettstinget i 2019. Et slikt retningsmål bør da et nytt Idrettsstyre få mandat til å jobbe med i årene frem mot neste Idrettsting. Idrettsstyret vil behandle forslaget 11. mars 2019. 

Høringsforslaget er i hovedsak utarbeidet av samme arbeidsgruppe som laget diskusjonsgrunnlaget for de de 12 samrådene, og som ble gjennomført med deltakelse fra samtlige organisasjonsledd (ca 300 deltakere). Høringsforslaget skal etter beste evne gjenspeile det som er fremkommet av innspill og tilbakemeldinger fra samrådene. Moderniseringsprosjektet har fra starten av vært en involverende prosess hvor man ønsket å ta innspillene fra hele organisasjonen på alvor. Høringsforslaget reflekterer samrådenes ønsker og innspill. Både Styringsgruppen og Idrettsstyret stiller seg bak den involverende prosessen som har ledet frem til høringsforslaget. Det faglige innholdet, eller forslag til organisasjonsstruktur som fremkommer i høringsdokumentet, er derimot ikke vurdert av styringsgruppen eller Idrettsstyret.

Forslaget med overgang til politiske utvalg og direkte styringslinje, vil innebære at idrettskretsene avvikles som egne juridiske enheter og får egne avdelingsnumre i NIF. Dette er kvalitetssikret med juridisk avdeling i NIF.

Ja, det er tenkt at de skal ha egne budsjetter og at det opprettes egne avdelinger under NIF sentralt. Dette gjør at midler som tildeles for de ulike offentlige regionene/fylkene vil kunne bli kanalisert direkte til den respektive avdelingen (fellesidrettslige regionen). Regnskapsstrukturene vil være tydelige slik at man enkelt kan sikre at pengene blir brukt i henhold til premissene. Dette er viktig for å sikre at det offentlige vil kunne se at pengene brukes i henhold til formålet på regionalt nivå.

Dette betyr at de fellesidrettslige regionene legges inn under NIF på lik linje med avdelinger i NIF, men med egne avdelingsnumre, og med egne regnskap. Generalsekretær vil i så tilfelle ha det øverste administrative ansvaret for fellesidrettslige regioner og alle vil være underlagt de samme felles styringssystemene i NIF. Handlingsplaner og rapporteringer på måloppnåelse vil da skje i henhold til fellesprinsippene i NIF. Dette skal gjøre det mulig å oppnå mer helhetlig styring og bruk av ressurser på tvers av fellesidrettslig linje sentralt og regionalt.

Det er tenkt at de politiske utvalgene primært skal jobbe med idrettspolitikk og således følge opp idrettspolitiske mål og prioriteringer gitt av Idrettsstyret. Utvalgene er i tillegg tenkt benyttet for å sikre innspill til Idrettsstyret på hva som skjer regionalt. Det er ønskelig at de politiske utvalgene bistår organisasjonssjefene i arbeidet med å sikre best mulig rammevilkår sett opp mot de offentlige regionene.

Hele hensikten med moderniseringsprosjektet er å gjøre idrettsorganisasjonen mer effektiv. Slik vil man frigjøre flere ressurser til mer idrettslig aktivitet og vilkårene for å delta som frivillig skal bli enklere. Dette inkluderer enklere medlemsregistrering, rapportering, samhandling og systemer for oppfølging og rekruttering av frivillige i norsk idrett.