Anlegg

1.1 Nytt nasjonalt toppidrettssenter

Uforglemmelige idrettsprestasjoner skaper glede og stolthet og binder nordmenn sammen. I over 40 år har toppidrettssenteret på Sognsvann vært avgjørende for at Norge har levert idrettsprestasjoner i verdenstoppen. Toppidrettssenteret har skapt en unik prestasjonskultur, og Norge har fått frem utøvere i verdensklasse i idrettsgrener som tidligere var utenkelig for Norge å hevde seg i. Viktigst av alt har resultatene inspirert barn og unge over hele landet og vist at alt er mulig.

Nå går senterets «karriere» mot slutten. Senteret er ikke tilpasset parautøvere og fyller ikke lenger kravene til moderne toppidrettssatsning. Dersom utøverne tvinges til å finne løsninger utenfor fellesskapet, risikerer vi at lommebok, funksjonsnivå og sosial bakgrunn blir avgjørende for hvem som kan nå toppen. Da svekkes både toppidretten, breddeidretten – og fellesskapet. Å få på plass en finansiering av et nytt toppidrettssenter – et veksthus for morgendagens helter, er derfor øverste prioritet for norsk idrett.

Byggetillatelsen fra Oslo kommune går ut i mars 2027. Derfor er det avgjørende å komme i gang med byggingen av senteret i 2026. NIF sendte sommeren 2025 en formell søknad til Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) om økonomisk støtte til realiseringen av et nytt senter med byggestart i 2026. Både NIF og KUD venter nå svar på en KS2 rapport fra Kultur- og likestillingsdepartementet som er ventet februar 2026. Denne rapporten skal kvalitetssikre prosjektet som er estimert til 1,48 milliarder kroner.

I søknaden legger NIF opp til følgende finansieringsnøkkel: 50 prosent dekkes over statsbudsjettet over to-tre år, 40 prosent dekkes over spillemidlene, og egenfinansiering står for 10 prosent. Sparebankstiftelsen DNB har allerede gitt tilsagn om 100 millioner kroner til utstyr og innredning.

NIF mener: For å sikre bygging av et nytt nasjonalt toppidrettssenter, må staten allerede i revidert budsjett for 2026 sikre en startbevilgning og tilsagnsfullmakt i tråd med NIFs søknad til Kultur- og likestillingsdepartementet. En bevilgning over statsbudsjettet i 2027 er avgjørende i tillegg til en tilsagnsfullmakt for årene 2028 og eventuelt 2029.

1.2 Statlig mellomfinansiering av spillemidler

Statens viktigste bidrag for å skape aktivitet er å sørge for rammevilkår som motiverer idrettslag og kommuner til å bygge idrettsanlegg. Over tid har spillemiddelordningen vært underfinansiert, og i dag venter idrettslag og andre organisasjoner på utbetaling av ca. 450 millioner kroner. Dette skjer mens kommunene, som bygger de fleste store anlegg, venter på utbetaling av rundt 1 milliarder kroner. Ventetiden varierer, og i noen tilfeller kan det ta flere år. Gitt dagens rentenivå, påfører dette idrettslagene en merutgift på 20 millioner kroner i året, mens kommunene påføres rentekostnader på over 50 millioner kroner. Den regninga havner til slutt hos idrettslagenes medlemmer og har åpenbare konsekvenser.

Det investeres mindre i anlegg enn tidligere, og nesten 500 idrettslag rapporterer nå at de på grunn av mangel på plass i anlegg har måttet si nei til personer som ønsker å være med. I tillegg rapporterer flere særforbund om utfordringer med å utvikle aktiviteten fordi kommunene mangler anlegg.

Raskere utbetaling av spillemidler er derfor et viktig tiltak for at flere idrettslag og kommuner skal kunne bygge idrettsanlegg. Én mulig løsning kan derfor være at staten etablerer en ordning der summen tilsvarende spillemidlene til anlegget kan utbetales når byggingen er igangsatt. Når spillemidlene etter hvert tildeles det enkelte anlegget, betales de ikke ut til idrettslaget eller kommunen, men tilbake til den statlige ordningen slik at verdien i den statlige ordningen opprettholdes. Den nominelle verdien vil være den samme hele tiden, men den vil dels bestå av innestående midler og dels av forskutterte midler til idrettslag og kommuner.

NIF mener: Idrettslag og kommuner må få utbetalt de statlige tilskuddene raskere, slik at de ikke påføres unødvendige og fordyrende kostnader ved å bygge anlegg. NIF mener derfor at det må opprettes en ordning for statlig mellomfinansiering av spillemidler.

1.3 Inkludering av idretten i Enovas støtteordninger

Idretten ønsker å bidra mest mulig til det grønne skiftet og redusere vårt klima- og miljøavtrykk. Et estimat fra Hafslund rådgivning viser at Norges rundt 55 000 idretts- og nærmiljøanlegg har et potensielt forbruk på over 4 TWH. Dette er mer enn strømforbruket til hele Bergen kommune.   

Dessverre er ikke dagens støtteordninger tilstrekkelige for å utløse energismarte tiltak i idrettsanlegg. Konsekvensen er at idrettslag som ønsker å iverksette energieffektiviserende tiltak, ikke kan starte slike prosjekter.

Derfor er det svært gledelig at styringsavtalen til Enova frem til 2028 har flere punkter som kan stimulere til en grønnere idrett. Kort oppsummert går disse punktene ut på at Enova:

• I større grad enn tidligere kan støtte eksisterende teknologi.
• Skal bruke virkemidler til å utløse prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført eller blitt realisert langsommere.
• Investere i aktivitet som er kompatible med omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Styringsavtalen er fortsatt rettet mot husholdninger og næring. NIF ber om at det opprettes et program i regi av Enova, der idrettslagene kan søke om støtte til å gjennomføre gode miljø- og klimaprosjekter i forbindelse med bygging og rehabilitering av anlegg.

NIF mener: Stortinget må opprette et program for grønnere idrettsanlegg i samarbeid med Enova, med forutsigbare og rettighetsbaserte støtteordninger.