Gode løsninger når kostnaden fortsatt er en barriere

6.1 Begrense kostnadene generelt, og ha gode løsninger for de som likevel ikke kan betale

Idrettens arbeid mot økonomiske barrierer for deltakelse har det siste tiåret hatt to hovedspor. På den ene siden skal idretten selv jobbe for å begrense kostnadene knyttet til idrettsaktiviteten, noe som fører til at færre opplever økonomi som barriere for deltakelse. På den andre siden må vi ha egne ordninger som fungerer, enkelt, stigmafritt og ubyråkratisk, når en familie ikke har råd til å dekke kostnadene.

6.2 Samarbeid med det offentlige

Rundt om i landet er det mange ulike måter å løse dette på. Det viktigste er ikke hvordan det blir løst, men at det blir løst og at barn og unge får oppleve idrettsglede.

Dersom det bare er noen få i idrettslaget som ikke kan dekke kostnadene, vil det vanligvis være mulig å ordne dette internt i idrettslaget. Dette blir gjort hver dag rundt om i landet. Dersom det gjelder mange, vil imidlertid ikke idrettslaget ha mulighet til å ta dette ansvaret alene. Da trengs det et samarbeid med det offentlige. Det er et offentlig ansvar å bidra til at barn og unge har en god oppvekst, og dette inkluderer deltakelse i fritidsaktivitet. Gjennom Fritidserklæringen har stat og kommune forpliktet seg til å samarbeide med idretten om å finne løsninger.

6.3 Barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp

Ifølge sosialtjenesteloven og rundskriv til denne skal Nav aktivt bidra til at barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp, kan delta i idrett eller andre fritidsaktiviteter. Det er dessverre grunn til å tro at dette i varierende grad blir fulgt opp, og at disse barna, på tross av at familien er i kontakt med det offentlige gjennom Nav, i mye mindre grad enn andre barn deltar i idrett og annen fritidsaktivitet

Idretten mener Nav må følge opp dette ansvaret bedre. Det må finnes rutiner, data og indikatorer som sikrer at Nav bidrar tilstrekkelig for å hjelpe disse barna inn i fritidsaktivitet. Idretten ønsker å samarbeide med Nav om dette, nasjonalt og lokalt.

Etter sosialtjenesteloven skal Nav dekke kostnader til fritidsaktivitet for barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp (jf. 4.18.2.39 i rundskriv til sosialtjenesteloven). Dette fordrer systemer som gjør det enkelt for både Nav, familier og idrettslag når slike kostnader skal dekkes. Idretten ser at enkle grep kan bidra til at Nav bedre ivaretar disse barna.

6.4 Lokale fritidskasser, eller andre ordninger for å dekke kostnader for enkeltbarn

Blant annet på bakgrunn av Fjørtoft-utvalgets rapport i 2016, som anbefalte at det stilles offentlige ressurser tilgjengelig for idrettslag som ønsker å få med alle barn som ønsker å delta i organisert idrettsaktivitet – uavhengig av familiens økonomiske situasjon, har staten etablert støtteordning til lokale fritidskasser på kommunalt nivå. En evaluering viste i 2024 at ordningen fungerer godt, at det er blitt etablert rundt 138 lokale fritidskasser gjennom ordningen, og at mellom femten tusen og tjue tusen barn og unge har mottatt støtte til fritidsaktiviteter fra fritidskassene.

Ordningen følger opp idrettens mangeårige arbeid for at det skal finnes penger på kommunalt nivå til enkle og ubyråkratiske løsninger, i tilfeller der familier av ulike grunner ikke betaler kontingent, trenings-/aktivitetsavgift eller andre kostnader for barn/unge, og der idrettslaget ikke selv kan dekke denne kostnaden.

For at en lokal fritidskasse skal fungere, må det være dialog og samarbeid mellom kommunen og idretten lokalt, oftest idrettsrådet, om hvordan det skal informeres om ordningen og hvordan den fungerer. Det kan være overlapp mellom lokale fritidskasser og solidaritetsfond-ordninger.

6.5 Tilrettelegging i idrettens systemer for at kostnader kan dekkes av andre

Informasjon om medlemskontingent og trenings-/aktivitetsavgift, inkludert beløp og status for betaling, skal være registrert og oppdatert i idrettens medlems- og organisasjonsregister. Det har vært arbeidet med ulike digitale løsninger for å gjøre det lettere for eksterne å dekke trenings-/aktivitetsavgift for barn, der det har vært slikt behov.

Idretten kan gjennom videreutvikling av slike løsninger gjøre det lettere for eksterne, eksempelvis Nav, fond eller sponsorer, å dekke kostnader for enkeltbarn, samtidig som man forenkler idrettslagenes medlemsadministrasjon.

6.6 Aktivitetsguide

Det kreves en ekstra innsats for å inkludere dem som ikke kjenner og forstår norsk idrettskontekst. Aktivitetsguide er en slik funksjon, der ressurspersoner med særlig relevant kompetanse gjennom eksempelvis erfaring fra egen minoritetsbakgrunn, er ansatt i deltidsstilling eller på timebasis for å hjelpe – «guide» – barn og familier inn i idrett eller annen aktivitet. En viktig del av dette arbeidet er å hjelpe familien i å finne løsninger på økonomiske barrierer.

Ordningen ble startet av Tromsø idrettsråd i 2014, og har siden blitt etablert i en rekke andre kommuner, særlig i større byer. Aktivitetsguide er i dag et eget støtteberettiget tiltak i den nasjonale støtteordningen for inkludering av barn og unge. Det er også blitt etablert tilsvarende ordninger i frivillige organisasjoner utenfor idretten, og i noen kommuner er det kommunen selv som driver tilsvarende ordninger.

Tiltak: Gode løsninger når kostnaden fortsatt er en barriere

• Idretten mener at alle Nav-kontor skal benytte verktøy for kartlegging av barn og unges behov (jf. 4.17.1 i rundskriv til sosialtjenesteloven) som sikrer at deltakelse i fritidsaktivitet er en del av kartleggingen, og at dette blir fulgt opp aktivt av Nav der barnet ikke deltar jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn. 
• Idretten mener at alle kommuner skal ha tilgjengelige tall som viser andelen som deltar i fritidsaktiviteter, blant barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp, og at dette blir brukt som indikator for oppfølging av Fritidserklæringen. 
• Idretten mener at det må etableres digitale løsninger som gjør det enkelt for Nav å dekke kontingent, trenings-/aktivitetsavgift og andre kostnader for barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp. Dette inkluderer at Nav-kontor kan overføre midler direkte til idrettslaget. Barnas personvern skal alltid ivaretas. 
• Idretten har ansvar for at idrettslag og idrettsråd utveksler erfaringer med Nav, både for at idretten lokalt skal kunne ha bedre samarbeid med Nav og for at idretten skal kunne påvirke Nav nasjonalt og regionalt.
• Idretten mener at ordninger som lokal fritidskasse, skal være tilgjengelige i alle kommuner, og det må sikres at det er tilstrekkelig midler satt av til slike ordninger. 
• Idretten mener at kommuner bør samarbeide med idretten om aktivitetsguider, og at det offentlige deltar i finansiering av slike ordninger basert på at dette er et særlig effektivt inkluderingstiltak.