Begrense kostnadsnivået: Prioriterte områder

5.1 Anlegg

Tilgang til anlegg er en helt nødvendig forutsetning for å realisere visjonen «idrettsglede for alle». Samtidig medfører ofte bygging av og tilgang til anlegg en kostnad for medlemmene.

Idretten har gjennom flere år jobbet for at kostnadene ved bruk av anlegg, skal reduseres. Vi er ikke i mål. Kostnader til anleggsbygging, drift og leie er de aller viktigste kostnadsdriverne for mange idrettslag. Mange kommuner har vedtatt å gi gratis trening til idretten i offentlig eide anlegg. Flere steder må også idrettslag leie seg inn på det private markedet for å kunne tilby aktivitet for sine medlemmer, fordi anleggsdekningen ikke er god nok.

Over 13 000 anlegg driftes av idrettslag. Dette omfatter cirka 40 prosent av alle anlegg, hvis klubbhus/aktivitetshus inkluderes. For å drifte og nedbetale store byggelån for anleggene, er idrettslagene ofte avhengig av inntekter, som igjen medfører en kostnad for medlemmene som bruker anlegget. Det må bli billigere å bygge anlegg. Det vanligste er at denne kostnaden dekkes gjennom treningsavgifter. Noen få kommuner har innført driftsstøtte til idrettslagseide anlegg. Idretten skal arbeide for at dette blir en nasjonal ordning, da det vil bidra til å redusere treningsavgifter, og ivareta prinsippet om at det skal være gratis trening i alle anlegg. Deloitte fant i sin undersøkelse i 2024 at det både for 9-åringene og 15-åringene var signifikant sammenheng mellom høyere medlemskontingent/treningsavgift og at idrettslag oppga at de enten leier eller eier idrettsanlegg, sammenlignet med dem som disponerer idrettsanlegg gratis.

Idrettsanlegg er blitt betydelig dyrere å bygge. Ifølge SSBs Byggekostnadskalkulator har byggekostnadene steget rundt 30 prosent siden 2018, mens spillemiddelsatsene for de ulike anleggstypene stort sett er uendret i samme tidsrom. Spillemidlene dekker i gjennomsnitt under 18 prosent av anleggskostnadene, som betyr at anleggsbyggere må skaffe mer midler andre steder/økt lånefinansiering. Desto dyrere anleggene er å realisere, desto dyrere blir de å drifte, og desto høyere kan potensielt treningsavgiftene bli. Idretten mener at spillemiddelsatsene må dekke minimum 25 prosent av normal anleggskostnad for de forskjellige anleggstypene.

Etterslepet, det vil si ventetiden fra anleggsbygger får en godkjent spillemiddelsøknad til pengene er utbetalt, gjør også at anleggene blir dyrere å realisere. Dersom et idrettslag må vente 2-3 år på å få utbetalt spillemidlene, medfører dette en kostbar mellomfinansiering med høye renter. Kostnaden til mellomfinansiering må reduseres betydelig ved at idrettslag får tilgang på samme lånevilkår som kommunene.

Anleggsbyggere som skal utvikle eller oppgradere anleggene med klima- og miljøtiltak, kan få en økt kostnad ved å ta dette valget. Statens etablerte virkemiddelapparat dekker i dag en for liten del av den økte investeringskostnaden for å ta bærekraftige gode valg ved bygging eller rehabilitering av anlegg. Dette må i stedet dekkes inn av anleggsbygger selv, og kan øke medlemskontingent og treningsavgift i idrettslagene som skal benytte anlegget. 

Reisevei til anlegg påvirker kostnadsnivået for medlemmene. Et anlegg som ligger langt unna, medfører økte reisekostnader. Dette skjer både i by- og distriktskommuner. Ventelister i geografisk nære anlegg kan medføre at medlemmer må reise til et annet anlegg lengre unna for å få drive med samme aktivitet. Reisekostnadene som omtales i neste delkapittel, blir påvirket av dette.

Bygging og finansiering av anlegg har store konsekvenser for idrettsaktiviteten – og kostnaden for det enkelte medlem. Idretten trenger store investeringer fra det offentlige i fremtiden for fortsatt å sikre idrettsaktivitet og idrettsglede.

Det er urimelig at det er postnummeret som avgjør hvor dyrt eller rimelig det skal være for idrettslagene, og med det barn og ungdom, å kunne bruke idrettsanleggene i kommunene.

Tiltak: Anlegg

• Idretten mener at det offentlige skal legge til rette for at alle medlemmer har gratis tilgang til offentlige idrettsanlegg som har mottatt spillemidler.
• Idretten mener at det offentlige skal legge til rette for at skoler, utdanningsinstitusjoner og andre offentlige bygg åpnes opp og koordineres bedre, slik at de kan benyttes til idrettslagenes aktivitet og konkurranse.
• Idretten mener at det offentlige skal tilby driftsstøtte til idrettslagseide anlegg.
• Idretten mener at det offentlige skal tilby støtte til idrettslag som må leie seg inn i private eller kommersielle anlegg for å drive sin aktivitet.
• Idretten mener at det offentlige skal tilby forskuttering av spillemidler til idrettslagseide anlegg som har fått sin spillemiddelsøknad godkjent.
• Idretten mener at det offentlige skal gjøre det enklere å søke, og øke støtten, fra statens etablerte virkemiddelapparat knyttet til klima- og miljøtiltak ved bygging/rehabilitering av anlegg.

5.2 Reise

Idretten skal være attraktiv for medlemmene både nå og i fremtiden. Idretten skal fremme ansvarlig ressursbruk og ivareta bærekraft i aktiviteter slik at alle kan delta, og slik at påvirkningen på natur og klima reduseres i tråd med nasjonale klima- og miljømål.

Idretten kan selv gjennomføre flere tiltak for å redusere både kostnader og påvirkning på natur og klima, ved å være bevisst omfanget av reiser og overnattinger.

Et konkret tiltak som reduserer kostnader, er bedre tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av offentlige bygg til overnatting i forbindelse med turneringer og annen idrettsaktivitet.

Særforbund og deres tilhørende kretser/regioner og idrettslag har hovedansvar for idrettsaktiviteten, og har derfor et særlig ansvar for å planlegge og organisere aktiviteter, konkurranser og serier slik at omfanget av reiser og overnatting begrenses i barne- og ungdomsidretten. Særidrettene kan gjennomføre flest mulig aktiviteter og konkurranser lokalt og regionalt, og redusere omfanget av nasjonale aktiviteter og konkurranser som ofte krever lengre reise og overnattinger. Dette gjelder særlig i ungdomsidretten (13-19 år) der det er naturlig at reisekostnader og reiselengde øker – fordi idrettslig nivå og aktivitetsomfang øker. Denne økningen kan komme som en progresjon, i takt med økt alder.

Noen deler av landet har særlige utfordringer knyttet til reise. Å reise til konkurranse innebærer store kostnader særlig for de tre nordligste fylkene. Det er viktig å motvirke at reisekostnader fører til at barn og unge i noen deler av landet ikke får samme mulighet til å delta i idrett som andre. Idretten skal tilstrebe, sammen med det offentlige, å inngå avtaler og ordninger med transportaktører for å redusere idrettens reisekostnader. Det blir viktige tiltak i idretten fremover å gjennomføre flere aktivitets- og konkurransetilbud lokalt og regionalt i flere grener, å benytte digitale hjelpemidler i større grad og å gjennomføre flere konkurranser i løpet av en helg/en dag.

Idretten har organisert og gjennomført samkjøring i alle år. Det skal vi fortsette med. Kollektiv transport bør benyttes ved reise til en aktivitet eller konkurranse dersom det er mulig.

Tiltak: Reise

• Idretten, særlig særforbund og deres tilhørende kretser/regioner og idrettslag, har ansvar for å planlegge og organisere konkurranser og spill-/seriemodeller slik at omfang av reise og overnatting begrenses i barne- og ungdomsidretten.
• Idretten, særlig krets/region og idrettslag, skal legge til rette for mest mulig samkjøring eller bruk av kollektiv transport til aktivitet og konkurranse.
• Idretten mener at det offentlige skal legge til rette for at skoler med tilhørende kantine/skolekjøkken og andre offentlige bygg, åpnes opp og koordineres bedre slik at disse kan benyttes til overnatting.
• Idretten, gjerne i samarbeid med det offentlige, skal etablere nye og forbedre eksisterende ordninger som motvirker at store reisekostnader hindrer barn og unge fra noen deler av landet å delta i konkurranser og annen idrettsaktivitet.
• Idretten skal tilstrebe, sammen med det offentlige, å inngå avtaler og ordninger med transportaktører for å redusere idrettens reisekostnader.

5.3 Utstyr

Når idretten jobber aktivt for gjenbruk, utlånsordninger og moderasjon i krav til utstyrsnivå, bidrar det til å redusere både økonomiske barrierer og negativ påvirkning på klima og miljø.

Idretten gjennomfører i dag en rekke tiltak for å ta vare på utstyr og bekledning som benyttes ved idrettsaktivitet. Mange idrettslag har etablert gjenbruksboder/byttekroker, krever draktinnbytte ved sesongslutt/-start for alle årskull, og unngår å trykke spillernes navn og sponsorer på drakter og treningsdresser for at disse skal kunne gå i arv. Særforbund tilbyr utlån av utstyr som er kostbart å kjøpe inn, og utstyrspakker til både nybegynnere og de mer erfarne. Utstyr vedlikeholdes og lappes sammen ved behov for å gi utstyret et lengre liv. Alt dette skal idretten aktivt fortsette med og være stolte av.

Idretten trenger en større forståelse blant foreldre og utøvere for hvilket utstyr som er nødvendig i den enkelte idrett og gren.  Et barn eller en ungdom trenger ikke seks par ski for å ha det gøy eller bli god. Idretten med særforbundene i spissen, ønsker å etablere god og standardisert informasjon om hva som behøves av utstyr i hver gren i barne- og ungdomsidretten, og hva dette bør koste. Denne informasjonen må deles aktivt for å øke forståelsen for hvilket utstyr som er helt nødvendig for å delta, og for å bevisstgjøre hvordan alle kan være med på å senke både kostnad, statusjag og påvirkningen på natur og klima, ved å kjøpe mindre nytt utstyr.

Utlånsordninger, gjennom for eksempel BUA, bidrar til lavere terskel for å prøve ut ulike idretter. Samtidig er utlånsordninger for kortere tid ikke en god løsning for dem som skal drive med idretten et helt semester/kalenderår.

Tiltak: Utstyr

• Særforbund har ansvar for å utarbeide god og standardisert informasjon om hva som er nødvendig utstyr i hver gren i barne- og ungdomsidretten, og hva dette bør koste.
• Idretten har ansvar for å tilby utstyrspakker og arrangere gjenbruks- og bytteordninger.
• Idretten mener at det offentlige skal bidra til at det er tilgjengelige utlånsordninger i alle kommuner, samtidig som det må finnes midler til å dekke kostnader til utstyr for de som har behov for dette.

5.4 Lisens og forsikring

Alle barn som er medlem av idrettslag tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), eller som deltar i organisert aktivitet i idrettslagets regi, er i dag forsikret gjennom Barneidrettsforsikringen. Forsikringen omfatter barn til den dato de fyller 13 år og forvaltes av NIF. Når et barn fyller 13 år er hen ikke lenger omfattet av barneidrettsforsikringen, og må i de aller fleste særforbund løse en lisens for den enkelte idrett for å kunne trene og konkurrere. I noen særforbund består denne lisensen kun av forsikring, mens i andre særforbund er kostnader til forsikring bare én del av lisensen.

Det er viktig at de som betaler lisens vet hva lisensen går til, hvor stor del av den som er kostnader til forsikring og hvilke andre formål lisensen dekker.

Ungdom som er aktive i flere idretter/grener betaler i dag ofte lisens per gren.

Både Barneidrettsforsikringen og forsikringskostnader i de fleste lisenser for ungdom gjennom særforbundene har økt betydelig de siste par årene, og er forventet å øke betydelig også i årene som kommer. Økt antall registrerte skader og flere forsikringsutbetalinger de siste årene har blant annet bidratt til denne økningen. Lisensen kan i seg selv være en barriere for deltakelse for ungdom og deres familier.

NIF og flere særforbund har tatt opp manglende offentlig helsetilbud for idrettsrelaterte skader med staten. Det er en generell opplevelse av at det for utøvere i ungdomsidretten er så lang ventetid i det offentlige helsevesenet, at det er nødvendig med en egen forsikring som gir mulighet til raskere behandling utenfor det offentlige helsevesenet. Idretten er bekymret for at ungdom faller fra dersom de må stå på sidelinjen i lange perioder i påvente av utredning og behandling.

Tiltak: Lisens og forsikring

• Særforbund har ansvar for å gi tydelig og god informasjon om hva som inngår i eventuelle lisenser for medlemmer.
• Idretten mener at offentlige helsetjenester i utgangspunktet skal ivareta helsetjenester for barn og unge, med så liten ventetid at det ikke ødelegger for idrettsdeltakelsen.

5.5 Kompetanse og krav

Idrettslag opplever økte krav til kompetanse i mange av oppgavene de skal løse i sin hverdag. Disse kravene kommer både fra idretten selv, fra foreldre, fra utøvere og fra det offentlige.

Idrettens tilbud skal være godt og attraktivt. Treningshverdagen skal ivareta tilhørighet, trygghet, mestring, utvikling og medbestemmelse. Samtidig som vi arbeider for å holde kostnadene nede, må vi anerkjenne at et godt idrettstilbud også har kostnader.

Administrativt ansatte i idrettslagene kan bidra til å koordinere og øke frivillig innsats, samtidig som ansatte kan føre til økte kostnader for den enkelte utøver. Å ansette eller honorere én eller flere kvalifiserte trenere i idrettslaget kan føre til at flere barn og unge blir utfordret på sitt nivå og opplever mestring og idrettsglede, samtidig som utviklingen kan bidra til å etablere en standard om at en betalt trener er det eneste som er godt nok.

Idretten trenger også mamma- og pappatrenere. Funnene fra Oslo Economics (2020) indikerte at idrettslagene i større grad benytter betalt arbeidskraft nå enn tidligere. Rapporten konkluderte med at idrettslag med betalte trenere og administrative ansatte, i gjennomsnitt har høyere samlet medlemskontingent og treningsavgift enn de som baserte seg på frivillig innsats.

Idrettslag har mange oppgaver som krever både kompetanse og tid, og det er ofte krevende å finne frivillige ressurser til å gjennomføre oppgavene. Idretten har fått større utordringer med dette etter koronapandemien. Samtidig må idretten være bevisst at antall ansatte påvirker kostnadene for medlemmene i idrettslaget. Det bør kontinuerlig vurderes om en ny ansettelse vil bidra til å drive frem et større behov for ansatte, eller om den vil bidra til å øke den frivillige innsatsen og slik redusere fremtidig behov for nye ansettelser. Idretten har et stort ansvar for hvilke konsekvenser valg og beslutninger får for totalkostnaden ved idrettsdeltakelse.

For å unngå ufornuftige krav til utvikling og kvalitet bør idrettslag jevnlig gjennomføre forventningsavklaringer med foreldre rundt behov for deres innsats i idrettslaget, og kvaliteten på tilbudet for idrettslagets medlemmer. Dette kan bidra til økt forståelse for idrettslagets valg og beslutninger, og bevissthet om at frivillig innsats fra foreldre bidrar til å senke kostnader for alle.

Det er viktig å erkjenne at det ofte er en sammenheng mellom idrettslig ambisjonsnivå og kostnadsnivå. Idretten må derfor på alle nivå diskutere hvordan organisering av og nivå på det sportslige tilbudet kan ha betydning for kostnadene.

Tiltak: Kompetanse og krav

• Idretten mener at det offentlige skal bidra med bærekraftige og langsiktige generelle rammevilkår og støtteordninger for idretten. Det er avgjørende at støtteordningene er ubyråkratiske.
• Idretten har ansvar for å være bevisst hvilke konsekvenser valg og beslutninger får for kostnaden for idrettsdeltakelse. Dette gjelder også ved valg av idrettslige ambisjoner.
• Idretten har ansvar for å tydeliggjøre hvor viktig foresattes frivillige innsats er for å holde kostnadene nede, og sikre at denne innsatsen anerkjennes og kommuniseres tydelig.
• Idretten har ansvar for at medlemsinntekter fra barne- og ungdomsidretten skal finansiere dette tilbudet i idrettslagene, og ikke overføres til toppidrettssatsing eller voksenidrett.

5.6 Kunnskap og innsikt

Gjennom økt kunnskap blir det lettere å redusere økonomiske barrierer. Idretten har siste årene jobbet hardt for at idrettens medlems- og organisasjonsdata skal kunne brukes til å gi organisasjonsledd bedre innsikt i faktorer og sammenhenger som påvirker dem.

Et eksempel kan ses i lys av at det på fem år har vært to store undersøkelser for å få kunnskap om kostnadsnivået i idretten, blant annet på trenings- og aktivitetsavgift. Dersom alle trenings- og aktivitetsavgifter var registrert i idrettens sentrale database, ville det ikke vært behov for egne undersøkelser for å få denne kunnskapen; det ville vært nok å lage en rapport fra eget register. Slik kunnskap vil også hjelpe idretten til å identifisere hvor kostnadsnivået er forholdsvis høyt og forholdsvis lavt.

Ved å kombinere slike data med data fra offentlige databaser, kan man gi idrettslag og andre organisasjonsledd mulighet til å se egne rammefaktorer i et større perspektiv.

Tiltak: Kunnskap og innsikt

• Idretten har ansvar for å realisere eksisterende mål om at alle trenings- og aktivitetsavgifter skal registreres i medlems- og organisasjonsregisteret. Dette vil gi grunnlag for å se utviklingen av kostnader, samt å kunne utfordre organisasjonsledd med forholdsvis høye kostnader.
• Idretten skal søke samarbeid med forskningsaktører for å få mer kunnskap og innsikt i status og muligheter til å redusere økonomiske barrierer i idretten.