Innhold i dette kapittelet

4.1 Sammenheng mellom idrettslagenes økonomi og økonomiske barrierer for barn og unges deltakelse

Idrettslag ønsker generelt å inkludere flere barn og unge, og vil i de aller fleste situasjoner gjøre en ekstra innsats for at økonomiske barrierer ikke skal hindre barns deltakelse. Dersom idrettslaget har en utfordrende økonomi, vil dette påvirke idrettslagets mulighet til å inkludere flere, gjennom for eksempel å kunne se bort fra ubetalte trenings- og aktivitetsavgifter.

4.2 Utfordrende rammevilkår for idrettslagene

De siste årene har idrettslagene opplevd større økonomiske utfordringer. Dette er et av funnene i rapporten Kostnader og kostnadsdrivere for barne- og ungdomsidretten (2024). Denne konkluderte blant annet med at:

  • Idrettslagene opplever at kostnadene øker, samtidig som mange opplever økte utfordringer på inntektssiden:
    • Idrettslagenes kostnader knyttet til drift, reise, utstyr og anlegg har økt betydelig de senere årene. Mange beskriver økende krav til administrasjon og drift, og at dette er ressurskrevende.
    • Halvparten av idrettslagene i undersøkelsen opplever at færre betaler medlems- og treningsavgifter enn tidligere.
    • Fire av ti idrettslag oppgir at det er vanskeligere å få tak i sponsorer enn tidligere.
    • Det er vanskeligere å få foreldre til å stille opp som frivillige og på dugnad enn tidligere.
  • Idrettslagene gir uttrykk for at de jobber aktivt for å unngå at økte kostnader veltes over på medlemmene, men at dette er stadig mer krevende.
  • Innenfor alle grenene oppleves økte driftskostnader som den viktigste årsaken til økte kostnader for idrettslagene. For øvrig er det noe variasjon mellom de ulike grenene både når det gjelder kostnadsnivå og kostnadsdrivere.
    (Deloitte, 2024, s. 4)

Samtidig har idrettslagene gjort en stor innsats for at økte kostnader ikke skal føre til at det blir dyrere for barn og unge:

  • Det store flertallet av respondenter oppgir at samlet nivå på medlemskontingent og treningsavgift for 9- og 15-åringer er under 3000 kroner i året. Halvparten av idrettslagene har medlemskontingent og treningsavgift på under 1000 kroner i året for 9-åringer.
  • Det har vært en økning i medlems- og treningsavgifter siden 2019. Denne økningen tilsvarer den generelle prisstigningen i perioden på ca. 20 prosent. Analysen gir derfor ikke grunnlag for å si at det har vært vesentlige endringer i nivåene på medlems- og treningskontingenter utover generell prisstigning.
    (Deloitte, 2024, s. 4)

4.3 Faktorer som påvirker organisasjoners evne til å inkludere flere barn og unge

Organisasjonenes kapasitet er en kritisk faktor for å gi alle barn og unge mulighet til deltakelse i fritidsaktiviteter. Offentlige tiltak og virkemidler som bidrar til å styrke organisasjonenes kapasitet, er sentrale for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter.

Idretten og andre frivillige organisasjoner har felles pekt på lokaler (idrettsanlegg), god og forutsigbar økonomi og forenklinger som avgjørende for å kunne inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter.

Tilgang til lokaler/anlegg: Organisasjoners mulighet til å organisere fritidsaktiviteter er i stor grad begrenset av tilgjengelige arenaer/lokaler. Dette kan være idrettsanlegg, øvingslokaler eller andre møteplasser.

God og forutsigbar økonomi som understøtter den frivillige innsatsen: Aktiviteter i organisasjonene er i hovedsak basert på frivillig innsats. For å legge til rette for frivilligheten er det avgjørende at det ligger stabile strukturer til grunn som gir gode rammer for den frivillige innsatsen. Driftsstøtte og andre tilskudd til frivillige organisasjoner er ofte avgjørende for å kunne tilby inkluderende fritidsaktiviteter for alle barn og unge.

Forenklinger: Det blir mer fritidsaktivitet for flere, når det er enklere for lokale organisasjonsledd å starte og drive aktiviteten. Dette gjelder i dag særlig digitale løsninger som reduserer tidsbruk og gjør hverdagen enklere. I samarbeidet om oppfølging av Fritidserklæringen er det blant annet behov for enkle og gode digitale løsninger for ordninger som dekker kostnader for enkeltbarn.

4.4 Det er ikke bærekraftig med gratis idrettsaktivitet

Det er kostnader knyttet til driften av idrettsaktiviteter. Disse kostnadene må dekkes, av utøver/foreldre, eller fra eksterne som sponsorer, stiftelser eller støtte fra det offentlige. De fleste utøvere/foreldre kan dekke de moderate kostnadene som er knyttet til idrettsaktiviteten. Idretten mener det må finnes egne løsninger for dem som ikke har råd til å betale. Det er ikke en god løsning å gjøre all aktivitet gratis eller nesten gratis. Dette vil være avhengig av ekstraordinær støtte fra det offentlige, stiftelser eller sponsorer. Slik støtte er ofte tidsavgrenset, prosjektbasert og krever ekstra administrativt arbeid. Dersom denne støtten erstatter frivillig innsats i stedet for å understøtte den, vil ikke lenger aktiviteten kunne tilbys om støtten faller bort. Dette er ikke bærekraftig.

Noe annet er at idrettslag som del av sin aktivitet, inkluderer lavterskeltilbud som er gratis, for eksempel «åpen hall» eller lignende ordninger. Det kan også være aktuelt med gratis aktiviteter som en introduksjon til idretten. Slike ekstraordinære tilbud må komme i tillegg til, og ikke avløse, den ordinære trenings- og konkurranseaktiviteten.