Idrett er en brobygger for fellesskap mellom mennesker uansett bakgrunn, og jeg er stolt over måten norsk idrett har tatt imot og inkludert så mange mennesker i nød på, i vårt fellesskap.
2024 var et år med begeistring, engasjement og inkludering, men også et år med søkelys på utfordringer og utenforskap.
Året ga oss påminnelser om at visjonen om idrettsglede for alle fortsatt ikke er realisert – fordi økte priser og levekostnader for familiene fortsatt setter mange utenfor muligheten til å være med. Derfor fortsetter vi å si til myndighetene at idretten skal sørge for å tilby idrett til alle som vil være med, men myndighetene må hjelpe oss med å gjøre det mulig for alle.
I 2024 er det fortsatt krig i Europa og i Midtøsten. Idrettsbevegelsen kan ikke være uberørt av at så mange mennesker lever sine liv i frykt, med mangel på det meste. I Norge har vi tatt imot 80 000 flyktninger fra Ukraina, og vi vet at idrettslag over hele landet har gjort sitt aller beste for å ønske dem velkommen til våre lokalsamfunn og idrettslag. Idrett er en brobygger for fellesskap mellom mennesker uansett bakgrunn, og jeg er stolt over måten norsk idrett har tatt imot og inkludert så mange mennesker i nød på, i vårt fellesskap.
Men året som er gått, ga oss først og fremst begeistring! OL og Paralympics i Paris ga medaljer, opplevelser, fellesskap og idrettsglede. De norske utøverne ga oss alle uforglemmelige idrettsøyeblikk på aller høyeste internasjonale nivå. Toppidrett engasjerer, og ingenting engasjerer så mye som når norske utøvere representerer seg selv, sine klubber, sine forbund og oss alle på en måte som gjør at vi blir stolte. «Vi» gjorde det bra i Paris. Spesielt gledelig var det at våre kvinnelige utøvere sto for over halvparten av medaljefangsten under Lekene i Paris.
2024 viste oss nok en gang den imponerende bredden i norsk toppidrett. Norge tok blant annet 7 medaljer i EM i orientering, og vi ble beste nasjon i EM i cheerleading.Listen over fantastiske prestasjoner også i ikke-olympiske idretter er lang, og den er et prov på at den norske toppidrettskulturen står sterkt i en rekke idretter.
Vi skal fortsette å glede oss over store idrettsprestasjoner, men idrettsglede oppleves også i det små. Fordi topp og bredde er avhengige av hverandre. Og nettopp idrettsglede opplevde vi i stort monn under de første Norgesleker på Lillehammer i mars. Disse lekene er mer enn bare en konkurranse – det er en feiring av idrettens unike kraft til å skape fellesskap og samhold.
Derfor er det gledelig å se at antall medlemmer i norsk idrett nærmer seg nivået fra før koronapandemien. Siste Nøkkeltallsrapport fra 2023 viser at vi har 1 862 007 medlemskap og 1 646 770 aktive medlemmer. Antall medlemskap nærmer seg årene før pandemien, mens antall aktive overgår tallene fra før 2019. Antall medlemmer har økt med over 30 000 fra året før, mens antall aktive medlemmer har økt med hele 64 000 sammenlignet med 2022. Dette viser at våre idrettslag fortsatt klarer å tilby idrett som stadig flere ønsker å ta del i. Det er også verdt å nevne at kvinneandelen fortsetter å øke etter en nedgang siden toppåret i 2018.
NIF sentralt har som en helt sentral oppgave å jobbe for bedre rammevilkår for hele idrettsbevegelsen. 2024 var et svært godt år for norsk idrett i så måte. For 2024 ble vi tildelt 870 millioner fra overskuddet til Norsk Tipping til fordeling i idrettsorganisasjonen. Dette er det høyeste tallet noensinne og 60 millioner mer enn foregående år. Dette viser at den norske pengespillmodellen er avgjørende for å sikre en forutsigbar grunnfinansiering av idretten og frivilligheten.
For andre året på rad ble idrettsorganisasjonen også tildelt 100 friske millioner over statsbudsjettet øremerket tiltak mot økonomiske barrierer i idretten. Evalueringen viser at tiltaket virker, og det sikrer at enda flere barn og unge kan delta i organisert idrett. Men tilbakemeldingene vi får, er at det må være mer penger og forutsigbare penger. Det er viktig at denne ekstrainnsatsen økes og videreføres, så lenge økonomi fortsatt er en barriere for deltakelse.
I regjeringserklæringen fra 2021 ville regjeringen sikre full og regelstyrt momskompensasjon til frivillige lag og organisasjoner. Regjeringen har levert på summene, aldri er det blitt satt av så mange penger til kompensasjonsordningen. Nå er det full momskompensasjon for både varer og tjenester og for bygging av idrettsanlegg. Denne kompensasjonsordningen er svært viktig for hele idrettsbevegelsen og signaliserer at det ikke skal være moms på dugnadsvirksomhet. Samtidig er vi ikke helt i mål. Sammen med resten av frivilligheten jobber vi fortsatt for en regelstyrt ordning, som vil si at det ikke må være opp til Stortinget hvert år hvorvidt kompensasjonen skal dekkes fullt ut eller ikke, men at det er en rettighet for frivillige organisasjoner. Regelstyring gir forutsigbarhet, noe som er spesielt viktig i økonomisk krevende tider.
Det går ikke an å snakke om idrettens rammevilkår uten å snakke om anlegg. Dette er selve forutsetningen for at barn og unge i idretten skal ha et sted å høre til. Anlegg skaper viktige fellesskapsarenaer og gir gode oppvekstmiljøer. Investeringer i idrettsanlegg er god samfunnsøkonomi. Vi vet at for hver krone investert i anlegg får samfunnet tilbake tre kroner i form av økt arbeidsdeltakelse og bedre folkehelse.
Til tross for at spillemidlene til anleggsformål var på ca. 2 milliarder kroner i 2024, er det ikke tilstrekkelig. Det bygges rett og slett ikke nok idrettsanlegg til at alle som ønsker å være med i idretten, kan få være med. Det er verken bra for idretten eller for samfunnet som helhet at det er ventelister for deltakelse i idrett fordi det ikke er plass i anlegget. Mer enn 400 idrettslag må si nei til nye medlemmer på grunn av manglende anleggskapasitet. Mange steder er det postnummeret som avgjør om barn kan være med i idrett. Slik kan det ikke være. Vi skal fortsatt jobbe for økte offentlige bevilgninger til
idrettsanlegg.
Vi vet at for hver krone investert i anlegg får samfunnet tilbake tre kroner i form av økt arbeidsdeltakelse og bedre folkehelse.
Anlegg er også helt avgjørende for toppidretten vår. Vi trenger anlegg som bygger deltakelse, prestasjoner og forutsetninger for fremtidig toppidrett. I 2024 ga Oslo kommune byggetillatelse for et etterlengtet og helt nødvendig nytt nasjonalt toppidrettssenter på Sognsvann i Oslo. For å realisere et slikt løft for norsk toppidrett må en finansiering på plass i statsbudsjettet for 2026. Da kan vi begynne å tenke på å erstatte nittiåras toppidrettssenter med et veksthus for fremtiden. Nytt nasjonalt toppidrettssenter er en forutsetning dersom vi skal evne å forbli en av verdens beste toppidrettsnasjoner, og det er mange som ønsker å bidra til at det kan realiseres.
2025 blir et spennende idrettspolitisk år. Vi skal samles til idrettsting i Oslo i slutten av mai. Neste års idrettsting blir organisasjonens viktigste møteplass, hvor idretten skal vise vei og samles om de viktigste prioriteringene frem til 2027.
I september er det også stortingsvalg. Idretten har i 2024 fremmet våre viktigste saker til de politiske partiene. Vi forventer at idrettens fanesaker kommer på agendaen i valgkampen. Sammen skal vi nyttiggjøre oss av idrettens felles kraft for å oppnå mest mulig politisk gjennomslag. I dette arbeidet er alle viktige, og bredden og mangfoldet i organisasjonen kommer til å være selve tyngden i arbeidet frem mot valget.
Norge er et samfunn hvor det blir større forskjeller mellom de som har, og de som ikke har. De som har, har alle muligheter for deltakelse i idretten. De som ikke har, står dessverre også ofte utenfor idrettsfellesskapet. Med idrettsglede for alle som visjon, og et ønske om en mangfoldig og inkluderende idrett, er det avgjørende at alle kan delta.
Gjennom de siste tre årene har Krafttak for mangfold og inkludering satt i sving et viktig og omfattende arbeid som avsluttes og rapporteres i begynnelsen av 2025. Sammen med myndighetene og hele idrettsbevegelsen skal vi fortsette arbeidet med å bli verdens beste idrettsorganisasjon, og da er mulighetene for deltakelse fra absolutt alle, kanskje det viktigste kriteriet for om vi lykkes.
2024 viste nok en gang at den norske idrettsbevegelsen har en usedvanlig sterk posisjon i Norge. Det er et resultat av langsiktig og hardt lagarbeid fra hele organisasjonen – i alle idretter, over hele landet, gjennom hele året.
Idretten er et sted å høre til.