Denne søknaden handler om at flere skal gis muligheten til å bli en del av idrettsfelleskapet, få oppleve mestring, nå sitt potensiale og få leve ut sine drømmer. Dette er spesielt i viktig i en tid som preges av usikkerhet, utenforskap og polarisering.
Vi trenger mer av det som samler oss. Derfor må vi styrke idrettslagene og ikke minst legge til rette for at de frivillige fortsatt skal synes det er moro og meningsfylt å være frivillig i norsk idrett. Dersom dugnaden skulle erstattes med betalt innsats, ville regningen vært på 17 milliarder kroner i året eller nesten 50 millioner kroner per dag.
Dette viser hvor viktig arbeidet med å utvikle gode digitale løsninger er, og hvor avgjørende det er med kompetansebygging. Trenere og ledere må oppleve mestring og være trygge i rollene sine, trygge på hva som forventes av dem og på at de har nok og riktig kompetanse. Har de dette, blir de værende lenger i idretten og de er med på å skape gode idrettslag.
Konkurransen innenfor toppidretten blir stadig hardere og for at vi skal fortsette og være en stor toppidrettsnasjon kreves det økt støtte. Støtte som skal gå til landslagene, til satsing på kvinner og parautøvere.
Basert på data fra revidert statsbudsjettet for 2025 har NIF beregnet forventet pris- og lønnskompensasjonen til å utgjøre om lag 3,1 prosent for sentralleddene. Dette tilsvarer 29 millioner kroner og er fordelt på de fire postene.
Norges idrettsforbund søker om 60 millioner kroner ekstra til de fem prioriterte områdene som er beskrevet i kapittel 2 i søknaden.
Totalt søkes det om 1 019 millioner kroner for 2026.
Idrettsstyret ber om at praksisen fra de siste års tildelingsrunder, hvor det ble tillagt idrettsstyret å fordele økningen på de fire aktuelle postene, videreføres.
