Prioriteringer for 2026

2.1 Arbeid med å øke kompetansen i idrettslagene

Ved siden av de aktive, er treneren den viktigste personen i idretten. For mange barn og unge er treneren også en av de viktigste voksenpersonene de har i livet sitt.

Det er en målsetting at alle medlemmene skal møte et kvalitetsmessig godt tilbud uavhengig av hvilken idrett eller idrettslag de er med i, og uavhengig av ferdighetsnivå og hvilke ambisjoner de har. For å sikre trygge rammer og høy kvalitet, er idretten avhengig av å ha nok trenere med god kompetanse. Dette skal vi sikre gjennom en satsing som styrker og understøtter trenere på alle nivåer.

Idrettslagene må være i stand til å organisere og tilrettelegge for at trenerne skal ha gode rammer og for at de skal få den støtten og oppfølgingen som trengs.

Det er til enhver tid mange nye frivillige i norsk idrett. Det er viktig at alle disse skal kan utøve sitt verv og sine funksjoner på en best mulig måte, noe som gir et stort opplæringsbehov.

Innenfor kompetanseområdet ønsker vi å prioritere følgende tiltak i 2026:

Langtidsplan for treneren
Styrke idrettslagene
Kompetanseløftet
Kursplattform

Langtidsplanen for treneren
På Idrettstinget i 2021 ble det vedtatt at trenerattesten skulle være obligatorisk for alle trenere. Trenerattesten gir en enkel digital gjennomgang av trenerens viktigste oppgaver. Arbeidet med å forbedre attesten og benytte den som et effektivt verktøy for å få flere og bedre trenere i idrettslagene vil fortsette, og i 2026 vil det være et særlig fokus på ungdomsidretten. Å få flere unge trenere er viktig for rekruttering av nye unge utøvere, og det er viktig for å kunne gi et godt aktivitetstilbud i lagene. Mange unge får også sin første ledelses- og arbeidserfaring fra å være trener.

Idretten vil 2023-27 slår fast at det skal utvikles en langtidsplan for treneren der trenerattesten er rettesnoren for en felles grunnforståelse, og der treneren blir sentral i å sikre kvalitet på innholdet i treningene. Dette arbeidet blir viktig for organisasjonen i 2026.

Styrke idrettslagene
I 2026 videreføres og styrkes arbeidet med å støtte idrettslag gjennom besøk, utviklingsprosjekter og opplæring. Dette for å nå målet i Idretten vil om å utvikle kompetente, sterke og veldrevne idrettslag. Veldrevne idrettslag tilbyr idrettsaktivitet av høy kvalitet til sine medlemmer, hindrer at økonomi blir en barriere for deltakelse, jobber for å beholde flere ungdom lenger og sikrer at idretten oppleves som et inkluderende og trygt sted å være.

Kompetanseløftet
I 2026 vil NIF gjennomføre et omfattende kompetanseløft med ambisjon om å modernisere og styrke kvaliteten på idrettslagene. Målet er å gjøre det enklere å være og å rekruttere tillitsvalgte, samt å sikre høy kvalitet og tilgjengelighet på kurs- og kompetansetilbud i hele norsk idrett. Kompetanseløftet skal bidra til å styrke kompetansen hos dem som har lovbestemte roller i idrettslag og id

rettsråd – slik at frivillige har den kunnskapen som trengs for å lede, forvalte og utvikle idretten i samsvar med NIFs visjon, verdier og lover.

Kursplattform
Idrettens kursplattform skal gjøre det enkelt å arrangere kurs og å finne fram til relevante kurs for den enkelte. Dette skal bidra til økt kompetanse, og gi idrettslagene bedre forutsetninger for å tilby trygg idrett med høy kvalitet. I 2026 skal arbeidet med å videreutvikle kurssøk, påmelding og betalingsløsninger i Min idrett prioriteres, og det skal legges til rette for gode læringsløp for alle sentrale roller.

For å effektivisere det administrative arbeidet rundt kurs er det viktig at alle kurs- og kompetanseaktiviteter er godt integrert i idrettens sentrale database, og at alle organisasjonsledd bruker felles kurssystemer. Dette vil gi bedre oversikt, enklere rapportering og et mer relevant og tilgjengelig opplæringstilbud for alle.

2.2 Arbeid med å forenkle og effektivisere idrettslagenes hverdag

Vi har lenge prioritert å gjøre det så enkelt som mulig å drive et idrettslag og vi ønsker å styrke dette arbeidet ytterligere. Ved å satse på digitalisering, på å utvikle systemer som skal redusere behovet for administrativ innsats og som sørger for at mest mulig av dugnaden er aktivitetsrelatert, er utslagsgivende for å opprettholde den store dugnadsinnsatsen som idrettslagene er helt avhengige av.

I 2026 ønsker vi å videreutvikle og forbedre de administrative løsningene som idrettslagene bruker til medlemsadministrasjon. Målet er å gjøre det enklere å håndtere innmelding, utmelding og fakturering av kontingenter, treningsavgifter og lisenser, og oppfølgingen av dette. En bedre løsning vil gi klubbene enkel tilgang til oppdatert og korrekt medlemsinformasjon, inkludert roller, verv og foresatte for de under 18 år. Dette vil også gjøre det enklere å rapportere, fordele oppgaver og ivareta både lovpålagte og praktiske oppgaver for idrettslagene.

I 2026 vil vi prioritere å forbedre samspillet mellom medlemmenes selvbetjeningsløsning og klubbens administrative verktøy, slik at medlemsadministrasjonen blir enklere, tryggere og mer effektiv for idrettslagene.

I tillegg vil arbeidet med å utvikle og implementere en felles forvaltningsportal videreføres.

Vi ønsker å prioritere følgende tiltak i 2026:

Ny rolletjeneste for idretten
Min idrett
Effektiv drift
Forbedret politiattestløsning

Ny rolletjeneste for idretten
For å forenkle og bedre kommunikasjonen mellom idrettslagene og de frivillige, gi idrettslagene bedre oversikt over kompetansen til trenere og ledere og for enkelt å kunne tilby for eksempel opplæringstiltak til relevante personer er det er det viktig å ha oversikt over hvilke roller (oppgaver) frivillige og ansatte i idrettslagene innehar. Om du for eksempel er trener eller leder av valgkomiteen har du en rolle i idrettslaget. NIFs rolletjeneste gjør det enkelt for idrettslagene å registrere og administrere roller. Rolletjenesten bidrar blant annet til at krav som godkjent politiattest og pålagt kompetanse for ulike roller blir ivaretatt på en enkel og trygg måte.

Vi vil i 2026 fortsette å utvikle rolletjenesten og jobbe for at alle idrettslag tar denne i bruk. Tjenesten har som hovedmål å forenkle hverdagen for idrettslag og andre organisasjonsledd ved å samle all informasjon om roller på ett sted, redusere dobbeltregistrering og styrke samhandlingen mellom ulike systemer. Rolletjenesten er med på å skape økt sportslig kvalitet og trygghet for idrettslagenes medlemmer.

Min idrett
Vi ønsker å videreutvikle Min Idrett som én samlet inngang til hele norsk idrett, slik at alle medlemmer skal kunne logge seg inn ett sted for å finne all relevant informasjon om medlemskap, lisenser, roller, verv, oppgaver og annet informasjon. Dette vil gjøre det enklere å administrere medlemskap, betale kontingenter, lisenser og arrangementer, og samtidig gi bedre oversikt og kontroll for både medlemmer og idrettslag.

Effektiv drift
Som et ledd i å effektivisere driften av idrettslagene ønsker vi i 2026 å gi klubbledere og styrerepresentanter enklere tilgang til og bedre oversikt over status innenfor viktige områder av klubbdriften. Det vil blant annet dreie seg om:

Hvor mange medlemmer og betalinger er registrert?
Hvilke tilskuddsordninger har idrettslaget søkt på, og hvor mye har man fått?
Hvilke sentrale tilskuddsordninger finnes?
Hvordan ligger man an i forhold til de krav som stilles til idrettslaget?

Forbedret politiattestløsning
Alle som har tillits- eller ansvarsoppgaver for mindreårige eller personer med utviklingshemming må levere en merknadsfri politiattest. Prosessen med å hente inn og dele politiattester har vært tidkrevende, og klubbene har hatt utfordringer med å holde oversikt og sikre attestenes ekthet.

NIF har, i samarbeid med Digipost og politiet, lansert en heldigital politiattestløsning.

Politiattestløsningen er et viktig tryggingstiltak i idretten, og bør videreutvikles i 2026. Det er behov for å forenkle søknadsprosessen for søkere mellom 15 og 18 år, og fortsette samarbeidet med rolletjenesten for å utvide antall relevante roller i løsningen – både for idrettslag og muligens også for idrettskretser og særforbund. Sikkerhet og brukervennlige løsninger gir bredere oppslutning og dermed økt trygghet.

Parallelt arbeider NIF politisk for en lovendring som åpner for at det gjennom utveksling av data med politiet sjekkes at de som har levert merknadsfri politiattest til enhver tid har det. Rent teknisk er en slik løsning mulig, og idretten ønsker å utvikle den.

2.3 Toppidrettsarbeid i regi av Olympiatoppen

Norge skal være en ledende toppidrettsnasjon med en verdibasert prestasjonskultur som leverer stolte idrettsopplevelser til det norske folk. Særforbundene har ansvar for resultatene i egen idrett, mens Olympiatoppen har et overordnet ansvar for resultatutviklingen i norsk toppidrett.

Det overordnete målet for toppidrett i norsk idretts langtidsplan er flere store prestasjoner, der følgende mål er definert:

De beste skal bli bedre – medaljenivå
De beste skal bli flere – større mangfold som plasserer seg blant de 12 beste i verden
Skape utviklingsmuligheter for morgendagens toppidrettsutøvere
Styrke rammebetingelser for norsk toppidrett

Olympiatoppen skal bidra til en verdibasert, sterk og helhetlig toppidrett, der paraidretten er fullt ut integrert i toppidrettsarbeidet.

Olympiatoppen må til enhver tid ha den beste kompetansen for å bidra til måloppnåelse for norsk toppidrett. Norsk toppidrett bygger på landslagsmodellen og Olympiatoppen må være den beste møteplassen for landslagene. Kun på den måten kan Olympiatoppen løse sitt oppdrag. Dette fordrer at Olympiatoppen har fagansatte med spisskompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å følge opp treningsarbeidet i landslagene.

Markedsinntektene til de forskjellige særforbundene varierer stort og de største forbundene mottar over 90% av de samlede markedsinntektene. Situasjonen er kritisk for mange idretter, og vi opplever også at sponsormarkedet blir mer krevende for noen av de større idrettene. For at Norge skal opprettholde sin posisjon som toppidrettsnasjon, og sikre mangfold og bredde i norsk toppidrett, er det et stort behov for å styrke de økonomiske rammebetingelser som går til prosjektstøtte / landslagstilskudd til idrettene. Dersom landslagsmodellen skal bestå som modell for utvikling av norsk toppidrett, krever dette både styrket - og forutsigbar finansiering. Olympiatoppens bidrag og støtte er spesielt viktig for mange av de mindre idrettene, som igjen er svært viktige for å opprettholde mangfoldet i norsk toppidrett.

Derfor går en betydelig del av Olympiatoppens ressurser som tilskudd og støtte til særforbundenes toppidrettssatsing, gjennom to hovedområder; Tilgang til Olympiatoppen som møteplass og kompetansesenter, og økonomiske tilskudd gjennom prosjektstøtte til landslagene og stipend til utøvere.

Olympiatoppens strategiske prioriteringer
Olympiatoppens strategiplan mot 2028 har tydelige prioriteringer som er kjernen i virksomheten og dermed danner grunnlaget for prioriteringene i spillemiddelsøknaden:

Styrke særforbundenes toppidrettsarbeid
Særforbundenes toppidrettsarbeid skal styrkes gjennom økonomiske tilskudd i form av prosjektstøtte til landslag og stipend til utøvere, samt å utfordre, kvalitetssikre og støtte toppidrettsarbeidet i de prioriterte særforbund.

Styrke Olympiatoppen som møteplass og kompetansesenter for norsk toppidrett
Kunnskap er Norges sterkeste konkurransefortrinn. Olympiatoppen legger til rette for trening og faglig oppfølging av utøvere/lag med tilgang til den ypperste spisskompetanse, og skaper møteplasser for deling, læring og utvikling. Det står også høyt på prioriteringslisten å realisere et tidsriktig nasjonalt toppidrettssenter tilpasset toppidrettens behov.

Optimalisere forberedelser til og gjennomføring av OL og paralympiske leker
Olympiatoppen tar ut lag, planlegger, organiserer og tilrettelegger for Norges deltakelse i OL, paralympiske leker og øvrige tverridrettslige leker. Olympiatoppen skal tilrettelegg for optimale
prestasjoner gjennom profesjonell prosjektorganisering av det enkelte mesterskap. Vi må være forberedt på at kommende leker i Los Angeles 2028 vil kreve betydelige ressurser.

Styrke rammebetingelsene til norsk toppidrett
Mange særforbund og idretter (grener) opplever en svært krevende økonomisk situasjon der markedsinntekter og finansiering av landslagsvirkomheten er under sterkt press. Olympiatoppen har lykkes å etablere et kommersielt konsept gjennom Summit2028 som tilfører prioriterte sommeridrettsforbund ekstra markedsinntekter, men flere av vinteridrettene sliter også med krevende finansiering og sviktende markedsinntekter.

Vi ønsker å prioritere følgende satsinger i 2026:

> Paralympisk toppidrett
Både rekruttering og talentutvikling ligger på for lavt nivå. Olympiatoppen vil derfor prioritere styrking av det paralympiske toppidrettsarbeidet sammen med utvalgte særforbund som forplikter seg.

> Utvikle flere kvinnelige utøvere og trenere
Kvinner er dessverre fortsatt underrepresentert i norsk toppidrett, både på utøver- og trener-/ledersiden. Olympiatoppen ønsker å forsterke dette arbeidet sammen med utvalgte særforbund.

> Prosjektstøtte til særforbund
Spesielt de mindre vinteridrettsforbundene trenger ekstra støtte i sine forberedelser til OL og paralympiske leker i Milano og Cortina i 2026.

Et nytt nasjonalt toppidrettssenter er avgjørende for at norske utøvere skal kunne prestere på det øverste internasjonale nivået i årene som kommer,

Spillemidlene er helt avgjørende for å sikre grunnlaget for en etisk og faglig kvalifisert toppidrettssatsing og sikre mangfoldet i norsk toppidrett.

2.4 Arbeid for å få realisert nødvendige anlegg

Anleggsmangelen i norsk idrett er godt dokumentert. Nesten 500 idrettslag rapporterer at de må avise personer som ønsker å være med på grunn av anleggsmangel, mens over 1 300 klubber rapporterer
at de ikke får gjennomført så mange treninger som ønsket.

Dessverre er anleggsbyggingen redusert sammenlignet med årene før pandemien, og vi får stadige tilbakemeldinger om at kommuneøkonomien er dårligere enn før. Vi frykter at dette vil føre til en ytterligere reduksjon i investeringer og at idrettslagene må fortsette å avvise barn, ungdom og voksne som ønsker å delta.

Det viktigste staten kan gjøre for å få fart på anleggsbyggingen, er å øke tilskuddene til bygging av idrettsanlegg. Vi vil berømme regjeringen for årets økning i spillemiddelsatser og mener det er både rom og ikke minst behov for flere slike økninger de neste årene.

Alle er enige om at det er viktig at det gjennomføres gode behovsvurderinger både lokalt, regionalt og nasjonalt, og at anleggene blir utformet på en kvalitetsmessig god måte. Det er behov for økte ressurser for å kunne styrke dette arbeidet. Erfaringene fra særforbundene som har anleggsrådgivere, er gode. Det vil være nyttig for alle om idretten i større grad enn i dag kunne bidra med erfaringsoverføring mellom de som har bygd anlegg og de som planlegger å bygge. Å kunne dele kompetanse om utforming av flere anleggstyper enn i dag vil være viktig i fremtiden.

For å styrke den anleggsfaglige og -politiske kompetansen i organisasjonen er det, i tillegg til økte ressurser, behov for å styrke samarbeidet mellom NIF sentralt, særforbund og idrettskretser. Dette kan gjøres gjennom å bygge opp et felles «kompetansesenter for anlegg» hvor alle kan bidra, hvor vi kan lære av hverandre og jobbe mot felles mål.

For å kunne gjennomføre gode behovsvurderinger og gode regionale og nasjonale prioriteringer, er det viktig at departementets anleggsregister er riktig og at det inneholder nødvendige data. Vi mener det er behov for en gjennomgang av innholdet og ønsker å bidra til dette.

Målet med en styrket anleggssatsing i 2026 er, som i 2025, å bidra til at de riktige anleggene prioriteres, og å bidra til at utnyttelsen av eksisterende anlegg bedres. Dette betyr:

å kunne bidra til bedre behovsvurderinger lokalt, regionalt og nasjonalt
å kunne bidra med kunnskap og veiledning overfor anleggseiere og mulige anleggsbyggere om bygging, bruk og utnyttelse av anleggene
å øke kvaliteten på grunnlagsdata om anleggssituasjonen for i større grad å kunne ta datadrevne beslutninger

Paraklatring under NM-veka i Stavanger 2025. Foto: Vegard Hanssen, Norges idrettsforbund

2.5 Å styrke særforbundenes økonomi

Å styrke særforbundenes økonomi er i praksis å styrke aktivitetslinjen i norsk idrett. Dette er spesielt viktig i en tid der kostnadene i samfunnet øker. De fleste særforbund er små, har få ansatte og begrensede økonomiske ressurser. Økte kostnader gjør at det kreves mer midler for at særforbund skal kunne opprettholde dagens aktivitetstilbud. Særforbund må også kunne møte økte krav til kvalitet, tilgjengelighet og utvikling i hele organisasjonen. Dersom tilbudet skal bedres, uten at kostnaden skal veltes over på medlemmene, har særforbundene behov for økte tilskudd. Dette vil bidra til å kunne gi flere barn og unge et trygt og utviklende idrettstilbud, styrke kompetansen i klubbene og støtte opp om de frivillige som er bærebjelken i norsk idrett.

Det vil også kunne bidra til at særforbund kan opprettholde landslagsaktiviteten, i en tid der kostnadene har økt og valutakursen er svekket.

Økte rammer vil styrke særforbundenes muligheter til å gjennomføre flere tiltak for å nå egne mål og målene i Idretten vil 2023-27.

X-trial over tømmerstokker under NM-veka i Stavanger 2025 Foto: Vegard Hanssen, Norges idrettsforbund