I 1911 tok Norges Turn- og Idrætsforbund opp tanken om å stifte et idrettsmerke, og forslaget ble lagt frem på forbundets representantforsamling samme år. Men det var først på fellesstyremøte i Norges Riksforbund for Idræt 29. mai 1915 det ble vedtatt å innstifte idrettsmerket - som kunne tas i bronse, sølv og gull. I løpet av det første året året ble det utdelt 21 gullmerker, 2, sølvmerker og 390 bronsemerker. På det tidspunktet fikk kun menn lov til å delta. Kvinnene ble først med i 1934.
Les jubileumsheftet - Idrettsmerket 100 år
En av de ivrige idrettsmerketakerne var Wenche Foss.
- Hun hadde en imponerende kondisjon. Både på scenen og i livet. Kanskje var hun så sprek fordi hun helt fram til høy alder tok idrettsmerket hvert år på Bislet stadion, sa Ellen Horn i sine minneord i Wenche Foss´ bisettelse.
Rundt 6000 vanlige mosjonister tar idrettsmerket hvert år. Idrettspresidenten sier noe av det unike med Idrettsmerket er at det samler både eldre og unge.
- Det er over 60 personer rundt omkring i landet som har tatt merket i seksti år eller mer. For meg personlig er et av høydepunktene i et idrettsår å kunne møte og gratulere idrettskvinner og -menn som, etter mange års innsats, har tatt nok merker til å kvalifisere for Kruset eller enda høyere utmerkelser, sier Børre Rognlien, som også benytter anledningen til å hilse til alle de hundretusener som har trent og tatt idrettsmerket.
Les mer om Idrettsmerket
Idrettsmerket feirer 100 år
Fredag 29. mai er Idrettsmerket 100 år. - Idrettsmerket har vært et meget konkret og synlig symbol på aktiv breddeidrett. Det er en tradisjon norsk idrett har god grunn til å være meget stolt av, sier idrettspresident Børre Rognlien.