Kronikken er skrevet av:
Berit Kjøll, president, Norges idrettsforbund
Rita Hirsum Lystad, president, Norges Musikkorps Forbund
Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær, Den Norske Turistforening
Mina Gerhardsen, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen
Thor Inge Sveinsvoll, president, Norges Røde Kors
Trine Stensen, generalsekretær, Blå Kors
Per Inge Bjerknes, generalsekretær, Norges Blindeforbund
Hans Christian Lillehagen, generalsekretær, Stiftelsen Dam
Bjørgulv Vinje Borgundvaag, styreleder, Norsk musikkråd
Rikke Lind, generalsekretær, Redningsselskapet
Henriette Killi Westhrin, generalsekretær, Norsk Folkehjelp
Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær, Frivillighet Norge
Kronikken sto også på trykk i VG.
Tirsdag var den utenlandske bettingbransjens lobbyorganisasjon og Høyres Petter Frølich ute i henholdsvis Klassekampen og VG. De mener at å åpne opp pengespillmarkedet for utenlandske spillselskap er veien å gå for Norge. Løftene er mer penger og mer ansvarlighet. Det høres for godt ut til å være sant – og det er det også.
Spørsmålet om spillmodell har vært utredet flere ganger, nå sist av Spillavhengighet Norge, en frivillig organisasjon som representerer spillavhengige og deres pårørende. Konklusjonene har vært at dagens ordning gir det offentlige bedre verktøy og kontroll for å beskytte sårbare spillere og forebygge problemspill, og er mest ansvarlig. Nye tiltak for å hindre ulovlig spill og reklame er nylig blitt innført av regjeringen, og en ny og forbedret pengespillov er på vei. Det forklarer antageligvis hvorfor bransjens lobbyister har det så travelt.
Uansett er ikke mer penger det viktigste og bør ikke avgjøre valget av pengespillmodell. Frivilligheten vil ikke ha økte overføringer hvis dette bidrar til mer spillavhengighet og flere personlige tragedier. Liberalisering av pengespillmarkedet er et sosialpolitisk eksperiment vi ikke vil være en del av. For vi har lært av vår historie.
På 90-tallet eksploderte det private spilleautomatmarkedet, der frivillige organisasjoner i stor grad var involvert. Veksten i markedet førte til en enorm økning i spilleproblemer i befolkningen. Situasjonen var ikke forsvarlig, og det var derfor riktig og viktig at staten avviklet det private automatmarkedet. Avviklingen tok lang tid fordi automatbransjen kjempet imot.
Med dagens ordning kan spill som skaper spillavhengighet stanses på dagen. Frivilligheten fikk mindre inntekter den gangen, men det var verdt det: Store deler av problemspillingen ble borte.
Nå er de gamle spilleautomatene tilbake, men de står ikke lengre på nærbutikken. I dag er de med oss hele tiden, på nett og på mobilen i lomma. De utenlandske spillselskapene velger å kalle det for «underholdningsspill», men det er altså snakk om kasinospill med sterke avhengighetsskapende trekk. Det er ikke lenger frivilligheten som står bak, men utenlandske spillselskap som har profitt som formål. De tilbyr pengespill i Norge uten tillatelse og lokker med mer penger til frivilligheten bare de får lov til å operere lovlig i Norge.
Vi frykter konsekvensene av et lisensiert pengespillmarked, og vil ikke at Norge skal gå i den retningen Sverige har gått. Der konkurrerer nå rundt hundre ulike spillselskap om kundene, og de aller fleste av dem tilbyr de kasinospill og andre risikofylte spillkategorier. Med en lisensordning vil vi få reklame for spill og nettkasino i en lang rekke markedsføringskanaler der det er lite spillreklame i dag. Konkurransen selskapene imellom vil føre til et økt trykk på forbrukerne, som vil føre til økt spill og dermed også økte spilleproblemer. Erfaringene fra Danmark viser også at det vil skje en vridning fra harmløse lotterier til avhengighetsskapende kasinospill.
Den norske enerettsmodellen for pengespill er ikke perfekt. Men prisen for å liberalisere og åpne opp for konkurranse er trolig økt spillreklame, økt press på forbruker og økte spilleproblemer. I likhet med et nesten samlet Storting mener vi at modellen vi har i Norge, fremdeles er den best egnede reguleringsformen for å nå pengespillpolitikkens mål om å forebygge spilleproblemer.
De siste åtte årene under Erna Solbergs regjering er det tatt en rekke grep for å styrke norsk pengespillregulering. Regjeringen har ryddet opp i lotteriregelverket, og gitt lotterilisenser til humanitære organisasjoner. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har fått øvre tapsgrenser.
Betalingsformidlingsforbudet er gjort mer effektivt. Norske myndigheter har endelig fått lovhjemmel til å stoppe ulovlig pengespillreklame sendt fra utlandet. Og regjeringen har sendt på høring et forslag til ny pengespillov, som er ventet på Stortinget i juni.
For frivilligheten betyr det noe hvor pengene vi bruker kommer fra. Vi vil ikke ha økte overføringer om konsekvensen er økte spilleproblemer i samfunnet. Vi vil ha mer ansvarlighet i pengespillpolitikken, og ber regjering og Storting fortsette det viktige arbeidet med å sikre og styrke reguleringen av pengespill – og med å sette ansvarlighet først.