Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Kronikk: Prisen for en meningsfull fritid

Hockey barn fritid_612.jpg

Vi har et felles ansvar for å sikre at økonomi ikke ekskluderer barn fra fritidsaktiviteter. For en god barndom er kanskje verdens beste investering – både for enkeltmennesket og for samfunnet.

 

Med sitt innlegg på Facebook i januar startet Kadra Yusuf en viktig diskusjon rundt prisene for fritidsaktiviteter for barn og unge. Yusuf skriver at kostnadene er i ferd med å skape et klasseskille. Vi i Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU), ser den samme utviklingen.

Siden 2013 har vi stått sammen om å redusere økonomiske barrierer for å få alle med, og er i dag over 30 organisasjoner.

Fritidsaktivitetene koster ofte for mye, enten det er kulturskole, fotball, korps eller speider. I tillegg til kontingent skal det betales for utstyr, samlinger, transport, treningsavgift, leirer og cuper. Samtidig er det er stor variasjon i kostnader, både mellom aktiviteter og innenfor samme aktivitet. I idretten kan samme aktivitet kan variere fra noen hundrelapper til flere titusen kroner i året.

Vi vet at dårlig råd vanskelig lar seg kombinere med dyre aktiviteter – og at de barna som trolig har et stort behov for å være med, ikke deltar. Disse barna går glipp av nye venner, mestring, læring og mange gode opplevelser. Flere og flere barn og unge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt og altfor mange av disse har ikke mulighet til å delta på sosiale arenaer med jevnaldrende.

Når barn blir ekskludert fra fritidsaktivitet, er det hele samfunnet som taper. Våre organisasjoner ønsker å få med alle barn, men vi ser at vi ikke alltid klarer dette arbeidet.

Verktøyet ALLEMED

For å jobbe mot utenforskap signerte regjeringen, KS og organisasjonene i NDFU «Fritidserklæringen» i 2016. Den bygger på barnekonvensjonens artikkel 31 om barns rett til deltakelse i fritidsaktiviteter. Erklæringen sier at «alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, [må] ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.»

Omtrent samtidig utviklet NDFU verktøyet ALLEMED. Det består av et verktøy for frivillige organisasjoners eget arbeid, og ett hvor kommuner og frivilligheten sammen jobber for å inkludere barn som ikke deltar. ALLEMED har blitt en suksess.

Verktøyet gir et felles kunnskapsgrunnlag, økt bevissthet og praktiske løsninger for at alle barn får mulighet til å delta. I arbeidet med Fritidserklæringen har over 30 nasjonale organisasjoner og 80 kommuner har gått sammen for å finne lokale løsninger.

Vi ønsker å fortsette vårt arbeid i organisasjonene samarbeid med kommunene gjennom ALLEMED, men mangler finansiering. Aktørene som har signert Fritidserklæringen skulle møte det offentlige minimum en gang i året for å ha en dialog rundt arbeidet. Dette har ikke blitt fulgt opp av regjeringen, og vi har ikke hatt en arena for å formidle vårt behov for videre støtte til ALLEMED. Vi håper at vi kan finne løsninger for å videreføre arbeidet.

Hvordan sikre et fritidstilbud for alle?

For å nå ut til alle barn, trenger alle nærmiljø et mangfold av lag og foreninger. Kommuner må slutte å kutte i fritidstilbud for unge. Både kommuner og organisasjoner må snakke mer med barna selv. De som jobber med barn og unge må være oppmerksomme på mulighetene som finnes lokalt.

Lag og foreninger gjør i dag en stor innsats for å inkludere alle, men vi trenger økt bevissthet om hvordan kostnader ekskluderer barn. Vi må begrense kostnadsnivået generelt, og vi må sikre at det er løsninger for å ivareta de som ikke har råd. Vi lykkes ikke uten et godt samarbeid mellom frivilligheten og det offentlige.

Vi ønsker et fortsatt tett samarbeid med stat og kommune for å finne gode løsninger. Vi ser at det er bred politisk enighet om å finne løsninger på dette området, og har særlig merket oss regjeringens forslag om å innføre et «fritidskort», hvor alle barn fra 6 til fylte 18 år får dekket deltakeravgift på fritidsaktiviteter etter mønster fra ordningen på Island.

Vi har et felles ansvar for å sikre at økonomi ikke ekskluderer barn fra fritidsaktiviteter. For en god barndom er kanskje verdens beste investering – både for enkeltmennesket og for samfunnet.

Signert av:

Adelheid Firing Hvambsal, Generalsekretær i Kirkens Bymisjon

Karl Ole Midtbø, generalsekretær, Norges Musikkorps Forbund

André Ruud, generalsekretær, Ungdom og Fritid

Karen Kvalevåg, generalsekretær, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Monica Sydgård, leder for Norgesprogrammet, Redd Barna

Øystein Magelssen, generalsekretær, KFUK-KFUM

Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær, Frivillighet Norge

Lindis Evja, sosialsjef i Frelsesarmeen