Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Idrettens rammebetingelser i kommunene i Telemark – Hvordan står det til?

Telemark.png

En av våre viktigste oppgaver som idrettskrets er å arbeide for at idretten i Telemark har så gode rammevilkår som mulig. En sentral forutsetning for nettopp det er i hvilken grad rammebetingelsene lokalt i kommunen er på plass slik at det i det hele tatt er mulig å få klubbdriften til å gå rundt. Hvert idrettslag har selvsagt et eget ansvar for å sørge for at klubbhverdagen går rundt, men kommunen spiller en viktig rolle i hvor enkelt, eller hvor vanskelig det er å få endene til å møtes.

 

Denne artikkelen tar for seg nettopp det, i hvilken grad kommunene tilrettelegger for hvordan det er å drifte et idrettslag. Støtte- og tilskuddsordninger, kontingentkasseordninger, pris på halleie er blant punktene som påvirker idrettslagenes hverdag. Vi ønsker å ha oversikten over dette og har satt våre praksisstudenter til å ringe kommunenes idrettskonsulenter/idrettsansvarlige og stille følgende spørsmål:

  • Om det finnes en samarbeidsavtale mellom kommune og idrettsråd og i hvilken grad denne brukes?
  • Hvor store stillingsressurser finnes på idrettsområdet i kommunen?
  • Om det finnes konkrete tiltak mot kostnadsnivået i idretten i kommunen (kontingentkasser o.l)
  • Om det gis årlig økonomisk støtte til drift av idrettsanlegg?
  • Om det gis årlig økonomisk støtte til investering i idrettsanlegg?
  • Hva prisen på halleie er i kommunen?
  • Hvordan kommunen selv mener hallkapasiteten er i kommunen?
  • Nye planer om idrettshaller?

Denne artikkelen er ment som et sammendrag av de viktigste funnene i undersøkelsen. Ønsker du å se absolutt all info, sjekker du ut dette via denne linken!

Samarbeidsavtaler mellom kommune og idrettsråd

Hva er en samarbeidsavtale: Avtale mellom kommune og idrettsråd som i hovedsak handler om at idrettsrådet skal orienteres og ha uttalerett til alle saker som omhandler kommunens bruk av midler på idrettsområdet.

Resultat:

10 av 17 kommuner har i dag en slik samarbeidsavtale på plass og bruker den aktivt. Sauherad og Tinn får dette sannsynligvis på plass i 2020, mens i de resterende kommunene er færre idrettslag og man løser utfordringene uten en skriftlig avtale. Uansett størrelse på kommunen og antall idrettslag mener idrettskretsen denne avtalen bør være på plass.

Stillingsressurser på idrettsområdet i kommunen

Hva handler det om: Antall ansatte og stillingsprosenter som jobber spesifikt med idrett i kommunen. Uten disse har ikke idrettslagene noen å henvende seg til lokalt, spesielt når det gjelder søknader om spillemidler, men også i forbindelse med annen service.

Resultat:

Alle kommuner har ansattressurser på idrett, men i svær varierende stillingsprosent, fra 5% til 400%. I de mindre kommunene er ofte dette en del av en kulturkonsulent/-sjefstilling, mens de største kommunene har egne idrettskonsulenter på 100%. Idrettskretsen mener det er positivt at alle har en som er ansvarlig for idrett i kommuneadministrasjonen, men noen steder kunne prosenten med fordel vært økt for å yte enda bedre service overfor idrettslagene.

Kommunene som skiller seg ut i positiv forstand er Porsgrunn med sine 400%, deriblant en egen avdelingsleder for idrett og idrettskonsulent, og Tokke, med en 40% stilling i en relativt liten kommune sett ut fra antall innbyggere.

Tiltak mot kostnadsnivå i idretten (kontigentkasser og lignende)

Hva handler dette om: Spesifikke tiltak som er til for å sørge for at idrettslag og andre tilbydere av fritidsaktiviteter har mulighet til å søke støtte til kostnader knyttet til deltakelse for barn fra familier med vedvarende lavinntekt. Kort fortalt, senke økonomiske barrierer for deltakelse.

Resultat:

11 av 17 kommuner har tilbud om dette. Gjennom idrettskretsens initiativ og søknad om midler fra Gjensidigestiftelsen har 10 kommuner ordning rundt kontingentkasse fra og med 2019. Porsgrunn og Skien har allerede hatt dette i flere år, mens Nome kommune har et nyoppstartet kultur- og idrettskort som de har startet på eget initiativ i år.

Kontigentkassene varierer i størrelse fra kr. 30.000,- til kr. 400.000,- i avsatte midler, mens det i Skien i 2018 ble delt ut over kr. 600.000,- etter ekstrabevilgninger. Idrettskretsen er glade for at så mange er med og tar et tak for å motvirke forskjellene i barn og ungdoms mulighet for å oppleve idrettsglede, og deltakelse i andre fritidsaktiviteter.

Pris på halleie

Hva handler dette om: For mange idretter er tilgjengelighet og pris på halleie en helt avgjørende rammebetingelse for drift av aktiviteten. I de senere år har flere og flere kommuner vedtatt små eller ingen kostnader for bruk av kommunale idrettshaller for aktivitet for barn og unge.

Resultat:

I 14 av 17 kommuner er halleie gratis for dem under 18-20 år. I mange kommuner er det også gratis for aktivitet for dem over aldersgruppen barn og ungdom. Idrettskretsen ser veldig positivt på dette!

Økonomisk støtte til drift og investering i idrettsanlegg

Hva handler dette om: I Telemark er en betydelig andel av idrettsanleggene bygget, driftet og eid av idrettslagene selv. Hvilken grad de er i stand til å få dette til avgjøres i stor grad av kommunens villighet til å bidra økonomisk til både drift og investering.

Resultat:

7 av 17 kommuner støtter økonomisk til drift av idrettslagseide idrettsanlegg. Mest yter Kragerø og Porsgrunn, med henholdsvis kr. 750.000,- og kr. 800.000,- til dette. I flere kommuner eier kommunen de fleste idrettsanlegg selv og drifter disse. Rundt halvparten av kommunene oppgir at de har relativt faste ordninger for tilskudd til investering i idrettslagseide idrettsanlegg og flere oppgir at de gir på søknad.

Idrettskretsen ønsker å fremheve gode eksempler på prinsipper som ligger til grunn for investeringsstøtte i idrettsanlegg, der kommunen sørger for at ethvert idrettslag som bygger anlegg selv mottar rundt 20% av investeringssummen fra kommunen. Dette, sammen med spillemidlene, som ofte ligger på rundt 30%, utgjør 50% dekning fra offentlige midler. Dette er tilfelle i blant annet Skien, Porsgrunn og Bamble.

Hallkapasitet og nye planer om haller

Hva handler det om: Kommunen har som oftest ansvar for bygging av idrettshaller, noe som har mye å si for mange idretters mulighet til å drive sin aktivitet. Vi har spurt kommunene hva de tenker rundt opplevd hallkapasitet og om det nye planer om haller i kommunen.

Resultat:

10 av 17 kommuner beskriver sin hallkapasitet som god, mens 3 kommuner beskriver den som brukbar. 4 kommuner beskriver hallkapasiteten som sprengt/dårlig.

Når det gjelder nye haller er det snakk om, eller planer om, haller i Skien, Porsgrunn, Notodden, Bamble, Kragerø, Midt-Telemark, Tinn og Fyresdal. Alle disse i forbindelse med skoler. Vi heier på alle disse prosessene slik at resultatet i årene fremover blir forbedret!

Interessert i flere detaljer?

Som nevnt i starten av artikkelen, klikk deg inn på vår side som beskriver all info hentet inn fra undersøkelsen. Takk til Ådne Gjerald og Kjersti Østvold, våre praksisstudenter som tok ringerunden til kommunene.

Spørsmål? Innspill? Ta kontakt med idretts- og utdanningskonsulent Øyvind Gonsholt på oyvind.gonsholt@idrettsforbundet.no.