Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

 

Sofie fra Beiarn i Afrika

idrettens fredskorps2.jpg

Sofie Rasmussen fra Beiarn jobber i Afrika gjennom Norges idrettsforbunds utvekslingsprogram, idrettens fredskorps. Vi har tatt en prat med Sofie om hvordan oppholdet hennes har vært så langt.

Sofie har alltid vært opptatt av aktivitet og friluftsliv. Hun startet tidlig med fotball og lanrenn, men i den senere tid så har den generelle aktiviteten vært viktigst, spesielt rett utenfor døren hjemme i Beiarn. Etter videregående gikk hun på friluftslivsbasert folkehøgskole og jobbet påfølgende år som medhjelper på skolen. Hun ble mer og mer fristet til å ta en bachelor i idrett og kroppsøving, noe hun nå har gjennomført på Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Hva gjorde at du søkte idrettens fredskorps: 

Etter å ha studert til en bachelor i idrett og kroppsøving satt jeg med en følelse av å ikke være helt klart for mitt nye yrke. Jeg kjente et behov for å mestre utfordringer, være utenfor komfortsonen og bli kjent med meg selv på en annen måte. I tillegg var det ofte et tema gjennom studiet at man skulle aktivisere flest mulig barn i en kroppsøvingstime og det virket interessant å utfordre sine ferdigheter når situasjonen plutselig er motsatt. Jeg må nesten le av meg selv når jeg sa at det var vanskelig å gjennomføre en fotballøkt med "bare" ti fotballer på 30 elever. Nå har jeg 70 elever og er evig takknemlig for å ha to baller.

Hvor lenge har du vært og kan du fortelle litt om oppholdet så langt?

Jeg har vært her i fem måneder, det betyr at jeg er halvveis. Månedene har vært spennende, men mest av alt, utfordrende. Realiteten er litt skremmende, kontrastene er store og jobben er krevende. Samtidig er det kanskje nettopp det som gjør at oppholdet blir så spesielt og bra. Jeg tenker ofte på hvor fint jeg har det hjemme. Klisjé? Ja, men veldig sant. Barna man jobber med, familien du bor hos og livet i gatene er noe helt eget og kan ikke forklares. Det er vanskelig å forstå hvordan jeg lever og kan bare oppleves, noe jeg anbefaler.

I høst jobbet jeg i Kabwe. Da var jeg for det meste på feltet hvor jeg jobbet som fotballtrener for min organisasjon sitt fotballag, eller som lærer på en av skolene i nærheten. Jeg hadde fotballtrening tre timer daglig fra mandag til fredag, mens PE ble holdt onsdag-fredag i omtrent seksti minutter hver gang. Lørdager og søndager var det ofte fotballturnering og da gikk det ofte sju-åtte timer med til det. 

Får dere noe oppfølging fra NIF gjennom oppholdet?

Ja! Hver måned forteller vi hvordan vi har det gjennom et fast spørreskjema. Der har vi muligheten til å si hvordan vi har det, fortelle om eventuelle utfordringer eller noe positivt som har skjedd den siste tiden. Om jeg ikke har det bra, trenger hjelp eller vil lufte problemstillinger er det selvsagt viktig at jeg bringer det frem for dem selv. Våre koordinatorer har et ansvar om å sørge for at vi har det bra og min erfaring er at de ønsker oss alt det beste! 

Hvordan var det å feire jul i Afrika?

Etter måneder med mye jobb og sterke inntrykk ble juleferien feiret på Zanzibar i Tanzania, nøyaktig det jeg trengte. I to-tre uker lå jeg rett ut med ei god bok, badet i basseng og havet, snorkla over korallrev, dro på sandbank, spiste god mat, solte meg og koste meg med et glass vin. Å reise hjem til Norge var aldri et alternativ for meg. Jeg følger meg heldig og priviligert som hadde muligheten til å gjennomføre en tur. I tillegg var jeg en uke i Cape Town som også var fint.

En typisk onsdag for Sofie:

04:00 Mor våkner. Hun rydder husret, setter på plass oppvasken som ble tatt i går og forbereder måltider for dagen. Støynivået er høyt så Sofie må bruke ørepropper.

05:00 Søster våken. Hun er glad i musikk og synger for full hals. Øreproppene klarer ikke stenge ute den kraftige stemmen så Sofie må prøve med ei pute over hodet. 

07:00 Brødrene våkner og det er full rulle i huset. Gaten blir fylt med prat, barnelatter, forbipasserende biler, hunder som bjeffer og kanskje ei høne utenfor vinduet hvis det er dagens meny.

08:00 Kirketid og alle forlater huset. Sofie får endelig en time søvn på øyet. 

09:00 Sofie står opp og alle i familien gir henne et smil, ønsker god morgen og spør hvordan dagen ser ut. De ønsker henne en fin dag og mor får ofte en klem før Sofie drar.

10:30 Physical Education skal starte nå 

11:30 Elevene er endelig her og kan gjennomføre opplegget. Dessverre har de mistet mye tid go den 60 minuter lange økta er redusert med 40 minutter 

13:00 Hjem til lunsj og dekket bord. Det er alltid like spennende å se hva som befinner seg under lokket. Det varierer stort sett mellom ris, potet, spaghetti og nshima!

14:00 Fotballtrening for U13 og U17

14:30 Fotballtreningen starter. Sofie og hovedtreneren for gutta bytter på hvem som har hovedansvaret. Hvis hun har økter observerer han, og hjelper med utstyr og deltar i undervisningen der det er nødvendig.

17:00 Hjemme igjen, sulten og lyst til å vaske seg. Vannet må kokes og søster starter med middagen. 

17:30 Vannet er klart og hun kan stupe i baljen. Tidligere fantaflaske brukes som dusj.

18:00 Middag, som regel alene. Familien er spredt og man spiser til det tidspunktet man er hjemme.

19:00 Kveldene består av sosialt samvær med familie eller naboer. Ofte blir det planlegging av økter, skriving av rapporter eller en episode Greys Anatomy. 

20:30 Legger seg og skriver dagbok.

Fotballgutta ber alltid en bønn før de spiller kamp.

Fotballtrening. Høsten er varm og det blåser mye.

Fotballbanen de trener på hver dag. Den blir kun merket opp streker ved spesielle anledninger, dette var avslutningen for sesongen.

 

Kunne du tenkt deg til å være med på idrettens fredskorps? Les mer her.

Søknadsfrist 15. februar.