Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

 

Gode tall for norsk idrett!

IMG_0799.JPG

Søndag sendte Norges idrettsforbund spillemiddelsøknaden for 2018. Samtidig ble nøkkeltallene for status i norsk idrett 2016 kjent. Tallene motiverer oss i idrettsorganisasjonen i arbeidet med å utvikle norsk idrett videre. Samtidig gjør de oss ydmyke overfor den oppgaven vi har med å forvalte all denne voldsomme aktiviteten og legge forholdene ytterligere til rette for så mange idrettslag og medlemmer.

Rasjonalisering og effektivisering har vært understreket som viktig i flere år. Det er viktig å registrere at sentralleddene i norsk idrett, samlet sett, har redusert de administrative kostnadenes andel av den samlede omsetningen fra 15,6 % til 12,8 % i perioden fra 2011 og fram til 2016.

For nøkkeltallene viser:

  • Flere idrettslag og medlemskap.
  • Større aktivitet og nye idretter som vokser inn i den organiserte idretten.
  • En ung kvinnebølge har inntatt styrerommene.
  • I 2016 nådde medlemsmassen en kvinneandel på 41 % for første gang.
  • Det er de yngre kvinnene som øker mest.
  • Antall kvinnelige medlemmer mellom 13-19 år har økt med 5,5 % den siste seksårsperioden, mens antall unge voksne kvinner mellom 20-25 år har økt med 13,9 % i samme periode.
  •  I seksårsperioden fra 2010 har aktivitetstallene steget med 5,1 %, hvor kvinnene øker mest med 8,2%.
  • Den organiserte idretten fortsetter å øke blant barn mellom 6-12 år.
  • Norske barn og unge oppgir i 2017 at 93 % har deltatt i organisert idrett i løpet av oppveksten. Til sammenlikning var antallet 85 % i 2010.

Rapporten viser at det finnes idrettslag i samtlige av landets kommuner (totalt 11 338 idrettslag) – og til sammen har norsk idrett i 2016 hele 2,1 millioner medlemskap. Økningen av medlemskap hos de ordinære idrettslagene har de siste 6 årene vært på 5,8 %.

Mer aktivitet – flere idretter

Norsk idrett leverer mer aktivitet. I seksårsperioden fra 2010 har aktivitetstallene steget med 5,1 %, hvor kvinnene øker mest med 8,2%. Den organiserte idretten fortsetter å øke blant barn mellom 6-12 år og i ungdomsklassene fra 13-19 år opprettholder idretten sitt aktivitetsnivå. Idrettene som øker mest fra 2010 til 2016 er nye og mindre idretter som triathlon, aking, amerikanske idretter, squash og klatring. I perioden har vi også hatt gleden av å innlemme futsal, paddeltennis og terrengtri. I tillegg har skateboard nylig blitt medlem i den organiserte idretten.

En ung kvinnebølge har inntatt styrerommene

Styreledervervene domineres fortsatt av menn mellom 35 og 50 år, men kvinnene kommer etter. Av alle styremedlemmer under 26 år utgjør kvinnene nå 50,7 %. En ung kvinnebølge har inntatt styrerommene.

Forutsigbar finansiering utvikler idretten i riktig retning

Utviklingen hadde vært umulig uten den forutsigbare finanseringen spillemidlene gir. Vi vet også at dette aldri hadde vært mulig uten kommunale tilskudd, momskompensasjon, grasrot- og lokale aktivitetsmidler. Forutsigbarheten som disse tilskuddene representerer, understøtter og forsterker verdien av frivillig arbeid. Dette gjør NIF, idrettskretser og særforbund i stand til å støtte både idrettslagene og medlemmene best mulig.

Det gjør det mulig å legge robuste og langsiktige planer for å skape idrettsglede for enda flere gjennom styrket kompetanse hos klubbene. Spesielt ser vi at det gjør det mulig å skolere flere trenere og bygge sterkere klubber. På de fire siste årene har antall personer på trenerkurs økt med 40 % og antall deltakere på klubbutvikling har økt med 46 %. Det har latt seg gjøre med en stabil og forutsigbar finansering av idretten, sentralt, regionalt og lokalt.