Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Minst 2,8 anleggsmilliarder må til for å holde tritt!

friidrett.jpg

 

For å kunne gi det samme tilbudet som i dag, og kun innenfor noen få idretter, må det til milliardinvesteringer på anlegg i Akershus. Selv med milliardinvesteringene vil anleggene fortsatt vil være fulle hver kveld og hver helg. I tillegg kommer kostnader for rehabilitering og vedlikehold. Idrettskretsen har sett på hva befolkningsveksten betyr for fremtidens anleggsinvesteringer i årene frem til 2030 for Akershusidretten.

Akershus vokser – vil vi kunne tilby idrettsglede for alle i fremtiden?

SSBs befolkningsfremskrivning frem til 2030 viser at Akershus vil vokse relativt mye i årene som kommer. Alle nye innbyggere ønsker sannsynlig også å kunne delta i idrett. Hvilket behov for nye anlegg vil befolkningsøkningen skape? De tre vanligste anleggstypene er kunstgress, flerbrukshall og svømmehall. Disse anleggstypene er også de mest kostnadskrevende totalt sett og på landsbasis utgjør de 67,25% av total investering i 2015. (Spillemidler til idrettsanlegg 2015, NIF. Figur 8) 

 

For å kunne anslå hvor stort behov for nyinvestering har vi utgått fra en bruksverdi per anlegg. Kunstgress med undervarme gir en større bruksverdi fordi den kan benyttes flere timer enn kunstgress uten undervarme, en større flerbrukshall kan naturlig nok også brukes av flere enn en mindre. Det samme gjelder svømmehaller. Med bruksverdien som grunnlag kan en se hvor mange innbyggere som i dag må dele på anleggene. Hvis en deretter ser til den ventede befolkningsveksten kan en anta hvor mange kunstgressbaner, flerbrukshaller og svømmeanlegg en trenger for at det skal være like mange personer per anlegg i fremtiden. Kostnaden for å bygge disse anleggene varierer riktignok, også mellom ulike anlegg av samme typen, men et kostnadsoverslag viser at Akershusidretten har behov for minst 2,8 milliarder i anleggsinvesteringer frem til 2030. Men dette gjelder som sagt kun for å kunne tilby like fulle anlegg som i dag. 

Akershus er tredje dårligst i landet
Tall fra idrettsforbundet viser at anleggsdekningen i Akershus er landets tredje dårligste. Det er kun Oslo og Østfold som har flere innbyggere per anlegg.

For at Akershus skal forlate den tredje siste plassen, må kommunene altså investere mer enn minimumsinvesteringen. Beregninger viser at Akershuskommunene må investere omtrent åtte milliarder de neste 15 årene for å kunne tilby anleggskapasitet hvor en faktisk kan si at idretten har tilbud for flere. Vi har satt en standard på hvor mange innbyggere en kan ha per anleggstype.

For kunstgress er det satt en norm på 800 personer, for flerbrukshaller 700 personer, og for svømmehaller 7000 personer. Det er de mellom 6 og 19 år som er hovedmålgruppen for bruk av anleggene, bortsett for svømmeanleggene hvor hele befolkningen er målgruppen.

Med dette som grunnlag vil behovet for investering øke. Men det er også da en kan si at en begynner å nærme seg å kunne tilby idrettsglede for alle.

Spillemidlene dekker ikke alt
I 2015 ble det for første gang fordelt over en milliard til idrettsanlegg fra spillemidlene. Akershus fikk over 100 millioner. Frem til 2030 kan en anta at Akershus vil kunne få omtrent 1,5 milliarder fra spillemidlene. Dette betyr at kommunene og idrettslagene selv må finansiere 6,6 milliarder, eller 82%, av anleggsinvesteringene hvis Akershus skal klare å tilby idrett for flere enn i dag. Idrettsrådenes posisjon i kommunen vil bli alt viktigere.

Hvor mye må din kommune investere?
Basert på ovenstående kan en lage en tenkt kostnadsprofil per kommune. Dette er imidlertid kun en matematisk profil. Den er ikke basert på faktiske behov. Det er svært vanskelig å lage det i alle kommuner og 15 år frem i tid. Det viser seg imidlertid at tallene over tid er relativt stabile, så de kan gi en pekepinn på hvilket behov kommunen har. 

*Hurdal får en del underlige utslag på svømmehall fordi kommunen per i dag har to 12,5 meters svømmeanlegg, og matematisk da trenger 0,1 nye anlegg i 2030. Samtidig har de bedre dekning per innbygger enn normen, og trenger da ikke nyinvestering i svømmeanlegg. Dette gir også utfallet at kommunen ikke trenger noe andre anlegg. Det er sannsynligvis feil.

 

Fakta og tall: NIF og kulturdepartementets anleggsrapport fra 2015, søknadene for 2015 i Akershus, samt SSBs statistikk for befolkningsfremskrivning utgjør faktagrunnlaget for denne artikkelen. Funnene vil også inngå i Akershus idrettskrets Idrettspolitiske plattform.