Koronapandemien kan bidra til å øke de økonomiske barrierene for deltakelse i barne- og ungdomsidretten. Foto: Eirik Førde
Koronapandemien kan bidra til å øke de økonomiske barrierene for deltakelse i barne- og ungdomsidretten. Foto: Eirik Førde

Idretten roper et varsko for økte kostnader i barne- og ungdomsidretten

Norges idrettsforbund jobber målrettet for å unngå økte kostnader i barne- og ungdomsidretten som følge av koronapandemien. Nasjonal utrulling av fritidskortet og full rettighetsfestet momskompensasjon er to treffsikre tiltak som vil bidra til å redusere kostnader og opprettholde et godt aktivitetstilbud i idretten.

Til tross for både rause og mer målrettede kompensasjonsordninger til idretten mottar NIF sentralt, særforbundene og idrettskretsene bekymringsmeldinger fra klubber og lag om reduserte muligheter til å kunne videreføre aktivitetstilbud, som følge av manglende innbetalte treningsavgifter, sviktende samarbeidsinntekter og faste uunngåelige kostnader som ikke kompenseres i dagens ordning.

Idrettspresident Berit Kjøll påpeker at dette øker risikoen for en dyrere barne- og ungdomsidrett.

– Mange klubber har vegret seg for å sende ut krav om treningsavgift til sine medlemmer på grunn av et begrenset aktivitetstilbud. Flere som har sendt ut treningsavgift, opplever at den ikke blir betalt. Terskelen for å purre kan være høy, fordi man frykter frafall. Tapene er for mange klubber og lag betydelige, og kan fort medføre økte kostnader for klubben. Det kan gå utover utsatte grupper som allerede har svekket betalingsevne, og kan bidra til å øke de økonomiske barrierene for deltakelse i barne- og ungdomsidretten. Det må vi for enhver pris unngå, sier hun.

Ber om stimuleringstiltak til utsatte grupper
Konsekvensene av koronapandemien for idretten er ennå ikke fullt ut kartlagt. Norges idrettsforbund registrerer bekymringen blant alle de idrettslagene og klubbene som ikke får kompensert manglende innbetalte treningsavgifter og sviktende inntekter fra samarbeidspartnere, og som sliter med høye leiekostnader for idrettsanlegg.

En svekket kommuneøkonomi og næringsliv øker også risikoen for at leiekostnaden for idrettsanlegg øker. I sum kan dette medføre økte kostnader i barne- og ungdomsidretten og økt frafall fra sårbare grupper.

– Det blir derfor viktig å fremme ordninger som sikrer et godt aktivitetstilbud for barn og unge fra lavinntektsfamilier og andre utsatte grupper, som for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne. I vårt innspill til statsbudsjettet 2021 vil vi blant annet be om en grunnstøtte på 300 millioner til alle idrettslag. Dette kan sikres gjennom full rettighetsfestet momskompensasjon, sier Kjøll.

Ønsker nasjonal utrulling av fritidskortet i 2021
Norges idrettsforbund fremhever også betydningen av fritidskortet og håper myndighetene gir denne ordningen høy prioritet i statsbudsjettet 2021. En innføring av enten en generell eller en målrettet ordning med fritidskort gir flere barn og unge muligheten til å delta i en fritidsaktivitet uavhengig av familiens økonomi.

– Fritidskortet vil bety flere deltakere i idrett og mer penger til idrettstilbudene. Norges idrettsforbund er i full gang med å tilrettelegge for en nasjonal utrulling av fritidskortet. I disse dager utvikles en løsning for en digital lommebok for tildeling og bruk av midler til barn og unge fra det offentlige fritidskortet, men også fra andre offentlige og private aktører som ønsker å støtte opp om det lokale idrettslaget, avslutter Kjøll.