Sollie startet sin idrettskarriere i åtteårsalderen med turn og etter hvert håndball for Viking i Bergen. Da hun flyttet til Oslo begynte hun i 1966 å spille håndball for Njård. Der var hun også trener og leder. I årenes løp har hun blant annet vært administrasjonssjef i Oslo skikrets og styremedlem i Oppsal håndball, før hun engasjerte seg i Gymnastikk- og turnforening Bjart.
- Jeg hadde en venninne i Bjart som gjorde at jeg ble med der. Det er vel 35-36 år siden nå, smiler hun.
Vi sitter i Bølerhallen, der barn i ulike aldersgrupper spretter rundt på matter og hester. For noen er det mest lek, andre får kyndige råd mens de trener inn nye manøvre.
De siste ti årene har Sollie vært leder. Hun tar seg også av økonomien og mye av det andre arbeidet som må gjøres for å holde hjulene i gang. Og selv om hun strengt tatt har gitt seg som trener, stiller den spreke 75-åringen opp som vikar når det trengs.
- Men det ene kneet krangler, så min egen turnaktivitet begrenser seg. Hvor mye tid hun har lagt ned i foreningen, vil hun ikke snakke om.
- Det blir en livsstil. Mens andre har hoppet av, har jeg fortsatt. Nå som vi har et nytt styre, kan jeg i hvert fall ikke gi meg.
- Jeg synes ikke at jeg har ofret så mye, men jeg har i hvert fall ikke blitt rik av det, fortsetter hun.
Den tradisjonsrike gymnastikk- og turnforeningen fylte 90 år i fjor. Medlemstallet ligger stabilt på rundt 300. I tillegg til gutter og jenter i alderen 3-14 år, er det en veterangruppe med damer på 60+.
For Bjart er den største utfordringen at de mangler en egen hall. Bølerhallen må de snart flytte ut av, ellers trener de på Oppsal- og Skøyenåsen skole.
- Hallsituasjonen i Oslo er den verste i hele landet, det må bygges flere basishaller der apparatene kan stå framme. Slik det er nå, forsvinner de mest turninteresse til en annen klubb med egen hall. Vi har uansett ingen elitesatsing, men det er viktig for rekrutteringen å ha et tilbud i nærmiljøet.
Sollie skulle gjerne hatt mer utstyr. Men det er mangel på utstyrsrom, og uten et fast tilholdssted er det liten anledning til å la apparatene stå framme. Som mange andre ildsjeler er veteranen opptatt av det store bildet. Og der er fasilitetene underordnet.
- Idrett er bra for selvfølelsen og det skaper samhold. Dessuten er det jo positivt for folkehelsa. Unger blir ikke nok aktivisert i skolen i dag. Når de sitter mye inne på fritiden, er det ekstra viktig å få dem med i idretten. At det da er kort vei, og at de gjerne har venner som også driver med det samme, kan være utslagsgivende.
Sollie ble takknemlig og rørt da hun i 2011 mottok Oslo Idrettskrets' Ildsjelpris. «Det er gøy å bli sett og å være i fokus, men litt uvant for en som meg», sa hun da.
- Hva er du mest stolt av å ha fått til?
Hun tenker seg om.
- Noe av det største var da jeg med skikretsen i ryggen dro i gang Osloskolenes Holmenkollrenn. I ti år deltok 2500 andre- til fjerdeklassinger. De som ikke hadde ski og støvler fikk låne, og mange flerkulturelle barn prøvde ski på beina for første gang.
Barnas idrettsglede gjør henne fortsatt varm om hjertet.
- Enten jeg har engasjert meg i ski, håndball eller turn, er det breddeidretten jeg brenner for.