Det første svevet: - Å gi alle mulighet til å oppleve idrettsglede vil alltid være vår viktigste oppgave, skriver styreleder i Oslo Idrettskrets, Sveinung Oftedal. Bildet er fra Barnas Holmenkolldag i 2006. Foto Morten Holm/NTB Scanpix
Det første svevet: - Å gi alle mulighet til å oppleve idrettsglede vil alltid være vår viktigste oppgave, skriver styreleder i Oslo Idrettskrets, Sveinung Oftedal. Bildet er fra Barnas Holmenkolldag i 2006. Foto Morten Holm/NTB Scanpix

Gjennom alle tider

De første svømmetakene. Lukk øynene - øyeblikket står klart for deg. Gleden. Følelsen av mestring. Eller - skihoppet på 2 meter. Du klarte det - du stod! Medaljen fra din første fotballcup. Du bar den stolt rundt halsen. Eller da den tøffeste jenta på håndballen for første gang sentra til DEG, og du scora! Alt dette – øyeblikkene som ga deg følelsen av mestring, fellesskap, gleden av å trene sammen med andre, stoltheten av å bære lagets drakt – alt dette er tidløst. Idrettsgleden bærer du med deg hele livet. Slik har det vært gjennom alle tider. Å gi alle muligheten til å oppleve idrettsglede vil alltid være vår viktigste oppgave.

SveinungOftedal, styreleder i Oslo Idrettskrets. Foto: Erik Berglund

«Vi har slått England 2-1 i fotball... vi er best i verden... Maggie Tatcher can you hear me... your boys took a hell of a beating!»

Lukk øynene en gang til. Kan du høre Bjørge Lillelien "Vi har slått England 2-1 i fotball... vi er best i verden... Maggie Tatcher can you hear me... your boys took a hell of a beating!". Eller Grete Waitz sine lette steg rundt et jublende Bislett – 3000m på 8.31 – en norsk løpedronning. Hvem kan glemme ski VM i 2011 med to ukers jubelbrus i Holmenkollen, og folkefest med 100.000 mennesker på medaljeseremoni på Universitetsplassen. Disse øyeblikkene har samlet en hel nasjon, har gitt Oslo identitet, hjerte og sjel.

Oslos mange historiske idrettsøyeblikk har sådd drømmer– "Jeg vil – jeg skal". Inspirert barn til å tre inn i idrettsfelleskapet. Uten disse historiske idrettsøyeblikkene ville vi vært fattige. Klarer vi å skape nye historiske øyeblikk – så nye drømmer – blir vi rikere.

Den spede begynnelse er ofte like viktig som den største seier. I Hertug Skules gate i bydel Gamle Oslo bodde det en liten gutt – Knut - som fikk en liten sølvpokal på 3-4 cm for en fjerdeplass i sitt første skøyteløp. Den pokalen står ved siden av de åtte kongepokalene som Knut "Kupper'n" Johansen fikk i løpet av en stor idrettskarriere. Den startet i Arbeidernes skøyteklubb. A.S.K. "Fin klubb og bra trenere" sier Kupper'n selv.

I samme bydel finner vi en annen fin klubb. Sportsklubben Sterling holder til i og rundt rektorboligen på Vahl skole. Til tross for at de bare har en liten gymsal og en sliten 5-er kunstgressbane til rådighet, klarer klubben å gi et idrettstilbud til rundt 300 barn, ungdom og unge voksne. Klubben skaper et sunt miljø i et område av byen hvor det også lurer mørke trusler. Ildsjelene i klubben jobber for at barn og ungdom i sentrum skal ha et godt oppvekstmiljø. Gi Sterling en bane, gi dem en hall der de bor, gi dem en mulighet til å skape en aktiv og trygg hverdag for alle unge i Gamle Oslo.

Idretten er en bærebjelke i byens utvikling. Kjernen i byutvikling er å senke terskelen til deltakelse i samfunnet. Det gjør Oslo Idrettskrets gjennom "Aktiv på Dagtid" hvor de som trenger litt hjelp til å komme på fote igjen, får hjelp med å bevege føttene gjennom trening organisert av OIK. Det gjør idrettsklubbene med tusenvis som stiller opp frivillig for å skape aktivitet. En idrettsarena er en sosial arena. Idrettslagene er navet i et aktivt deltakende samfunn.

Vi vokser som mennesker når vi får bekreftelse på vår verdi, vårt bidrag, når vi drar lasset sammen, når vi merker at vi blir sterkere etter å ha vært slitne, når vi når et mål, når kropp og hode spiller sammen. Dette er kjernen i idretten. En idrettsplass er en møteplass.

Oslo vokser som by. Vi blir flere mennesker. Men skal Oslo virkelig vokse som by – bli en enda bedre by å bo i - må Oslo vokse som idrettsby. Vi må ha flere rom som barn, unge, voksne, eldre og funksjonshemmede kan fylle med aktivitet, og vokse i som mennesker. Det er plass til idrett i byen.

I de kommende årene er det avgjørende at Oslos politikere velger å gi plass til idretten, investerer i idrettsanlegg – møteplasser – investerer i mennesker som skaper en bedre by.

Norge var et fattig land da Oslo Idrettskrets ble stiftet. I Kristiania – for hundre år siden - gikk omtrent 10500 personer på Fattigkassa. Første verdenskrig pågikk. Det var rasjonering. Blant annet på melk, kjøtt og flesk. Byen hadde nok å stri med. Arbeidsdagen var lang. På tross av dette drev folk med idrett. Det har vi gjort gjennom alle tider.

Nå er landet rikt. Vi har større muligheter enn noen gang til å skape det samfunnet vi vil ha. Vi har nye utfordringer. På kort tid har Oslo blitt en flerkulturell by. Noen kom hit for å søke arbeid. Noen kom hit fordi de flyktet fra krig og forfølgelse. De trengte et trygt sted å bo. Det har gitt byen nye utfordringer og nye muligheter. Igjen er idretten arenaen hvor folk møtes på likefot. Vi bindes sammen. Vi er rike nok til å sørge for at alle – uavhengig av kultur, hudfarge, kjønn, alder, funksjon eller ballast – alle skal ha mulighet til å drive idrett.

Idrettens utfordring er å skape en arena som er attraktiv nok.

Bygge en kultur for både tradisjon og fornyelse. Linjegymnastikken er borte, men idrettsmangfoldet er større enn noen gang. Det mangfoldet vil blomstre også i de kommende årene. Vi vil få det til gjennom å fungere godt sammen i idrettslagene. Et godt organisert og drevet idrettslag skaper gode idrettstilbud. Kjernen i vår organisering er frivillighet. Den kjerneverdien skal vi sørge for holder seg sterk også i de kommende tiårene.

Velg Osloidretten. Velg å la Osloidretten vokse i Marka, i Byen og på Fjorden.

Gjennom alle tider - også i tiden fremover.