Kapittel 2: Felles bestemmelser for hele organisasjonen

Kommentar:

De ulike organisasjonsleddene i NIF er selvstendige rettssubjekter. Det betyr at de selv er ansvarlige for egen virksomhet. Juridisk er organisasjonsleddene foreninger, med et medlemskap i/tilslutning til NIF. Alle organisasjonsledd må følge NIFs regelverk. For å sikre organisasjonsmessig enhet er det gitt et sett med felles regler for NIF og NIFs organisasjonsledd. Disse bestemmelsene er det også henvist til i lovnormene for de ulike organisasjonsleddene. Det innebærer at et organisasjonsledd som følger lovnormen, alltid vil ha et regelverk som er oppdatert og i samsvar med NIFs lov.  Se nærmere under
§ 2-2.  

Kommentar til (1):

Bestemmelsen understreker at et organisasjonsledd i NIF må overholde overordnede organisasjonsledds regler og vedtak, og ha et regelverk som samsvarer med dette.

Med overordnet organisasjonsledd menes følgende: 

• Idrettslag: Det aktuelle idrettsrådet, idrettskretsen, særkretsen/regionen, særforbundet og NIF. For fleridrettslag anses samtlige særforbund idrettslaget er medlem av, og deres regioner/kretser, som overordnet organisasjonsledd. Et allianseidrettslag i en idrettslagsallianse anses ikke som et overordnet ledd i forhold til de øvrige idrettslagene i idrettslagsalliansen.
• Idrettsråd: Den aktuelle idrettskretsen og NIF
• Særkrets/region: Det aktuelle særforbundet og NIF
• Idrettskrets: NIF
• Særforbund: NIF

Endringer i NIFs lov er gjeldende for organisasjonsleddene fra det tidspunkt lovendringene trer i kraft. Dette gjelder selv om organisasjonsleddet ennå ikke har hatt anledning til å endre sin egen lov i samsvar med lovendringen. Se nærmere nedenfor.

Bestemmelsen regulerer at alle organisasjonsledd i NIF må følge regelverket og vedtakene til overordnede organisasjonsledd. Første setning innebærer eksempelvis at alle idrettslag plikter å overholde både særkrets, særforbund, idrettsråd, idrettskrets, og NIFs regelverk og vedtak. Dette gjelder selvsagt bare innenfor de områder der de/det overordnede organisasjonsleddet/ene har myndighet. Særforbund er høyeste faglige myndighet innenfor sin idretts område, jf. § 6-2. Det betyr at et idrettslag ikke vil være bundet av et vedtak fattet av en idrettskrets som idrettslaget er tilsluttet, dersom idrettskretsens vedtak ligger innenfor særforbundets myndighetsområde, jf. kapittel 6.

At et tilsluttet organisasjonsledd må følge et vedtak fattet av et overordnet ledd innebærer imidlertid ikke at et overordnet ledd kan pålegge en omgjøring av et vedtak fattet av et tilsluttet organisasjonsledd. I en uttalelse fra lovutvalget i sak 10/12 fremgår følgende:

"Lovutvalget behandlet etter dette spørsmålet om NIFs lov gir overordnet organisasjonsledd adgang til å omgjøre underordnede organisasjonsledds vedtak dersom dette strider mot NIFs lov.

Idrettsstyret skal i henhold til NIFs lov § 4-4 bokstav l påse at ”lover og bestemmelser overholdes”. En generell adgang til å omgjøre vedtak følger ikke av denne eller andre bestemmelsen i NIFs lov. Det er derfor ikke hjemmel for overordnet ledd verken selv å omgjøre underordnet ledds vedtak, eller pålegge underordnet ledd å omgjøre sitt eget vedtak.

Det foreligger heller ikke hjemmel i NIFs lov for noen generell klageadgang over forvaltningsvedtak. NIFs lov gir rett til klage i spesifikke saker. Det vises til § 10-1 som gir rett til klage over vedtak som nekter opptak av idrettslag og § 10-4 som gir rett til klage over vedtak som nekter enkeltmedlem medlemskap i idrettslag.

Overordnet organisasjonsledd har imidlertid flere virkemidler tilgjengelig dersom underordnet ledd har fattet et vedtak som strider mot NIFs lov. Som første virkemiddel bør overordnet ledd veilede underordnet ledd i korrekt lovforståelse. Det er lang praksis for dette i norsk idrett. Overordnet ledd kan også fatte vedtak om at underordnet ledd skal behandle en sak på nytt. Et slikt vedtak sammen med veiledning vil være et effektivt tiltak for å påse korrekt anvendelse av NIFs lov.

I særlige tilfeller vil overordnet ledd med hjemmel i § 2-3 kunne innkalle til ekstraordinære ting/årsmøter eller overta administrasjonen av leddet. Et idrettslag kan videre med hjemmel i § 10-2 (3) fratas sitt medlemskap i NIF dersom laget vesentlig misligholder sine medlemsforpliktelser. Overordnet ledd kan også anmelde underordnet ledd for brudd på NIFs straffebestemmelser med hjemmel i NIFs lov § 11-4 (1) a. Det siste kan være aktuelt dersom underordnet ledd verken viser vilje til å rette seg etter NIFs lov eller på egen hånd retter egne feil etter veiledning fra overordnet organisasjonsledd.

Idrettsbevegelsen har over lang tid utviklet en særegen og til dels kompleks organisasjonsform der selvstendige juridiske enheter er organisert under et felles system av regler. For å ivareta gjennomføringen av idrettens formål er det nødvendig med en relativt sterk binding internt i organisasjonen. Dette er organisasjonsmessige trekk som er felles for både nasjonal og internasjonal idrett.

Det er likevel ikke noen hjemmel eller tradisjon for en generell prøvelsesmyndighet over vedtak. Skulle et overordnet ledd ha en slik rett, vil det lett bli anført at leddet har en plikt til å gripe inn, med den følge at leddet har et ansvar dersom det ikke har grepet inn. Det pekes også på at en gjennomgående omgjørings- og klageadgang over forvaltningsvedtak vil kunne medføre at unødig store ressurser blir bundet opp i saksbehandling. Idretten har så langt gitt virkemidler i NIFs lov som balanserer overordnet ledds adgang til å gripe inn overfor underordnet ledd, mot den administrative belastning en generell klage- og omgjøringsadgang vil kunne medføre. Dersom det skal gis noen ytterligere rettigheter til omgjøring og klage vil det kreves lovendring.»

Se ellers kommentar til § 2-3 om overordnet organisasjonsledds myndighet.

NIFs lovutvalg har i sak 17/21-23 gitt følgende uttalelse om hvilke forpliktelser NIFs organisasjonsledd har til å følge NIFs regelverk dersom organisasjonsleddet skal påta seg oppgaver for organer utenfor NIF:

«Organisasjonsledd kan påta seg oppgaver for det offentlige eller private, f.eks. ved fordeling av tilskudd, eller tildeling av anleggstid. Organisasjonsledd i NIF er, etter NIFs lov § 2-2 (1), forpliktet til å følge egne, og overordnede organisasjonsledds, regelverk og vedtak, og kan derfor kun påta seg slike oppgaver dersom utøvelsen av disse er forenlige med de forpliktelsene organisasjonsleddet har overfor NIF. Dersom organisasjonsledd påtar seg oppgaver for offentlige myndigheter, vil også forvaltningsloven kunne komme til anvendelse. Det enkelte organisasjonsledd må i slike tilfeller følge både idrettens eget regelverk, og forvaltningslovens regelverk i saksbehandlingen.»

NIFs lovutvalg har i sak 21/21-23 gitt følgende uttalelse om organisasjoner som verken er medlem av, eller tilsluttet et organisasjonsledd i NIF, kan gis stemmerett på et årsmøte/ting:  

«NIF er en paraplyorganisasjon for en rekke organisasjonsledd, som alle er selvstendige rettssubjekter med egne demokratisk styrte organer. Samtlige organisasjonsledd er enten medlemmer i et overordnet organisasjonsledd eller tilsluttet et overordnet organisasjonsledd. Å være et tilsluttet organisasjonsledd eller et medlem, innebærer at man får bestemte plikter og rettigheter. En av rettighetene er retten til å være med på å fatte beslutninger i det organisasjonsleddet man er tilsluttet/medlem av. Dette kan skje både gjennom direkte og indirekte representasjon på årsmøter/ting i det organisasjonsleddet man er tilsluttet/medlem av. Retten til å være med og fatte beslutninger, innebærer at man møter med møte-, tale-, forslags- og stemmerett på årsmøter/ting i overordnet organisasjonsledd. Samtlige organisasjonsledd i NIF er, gjennom lovnormene, sikret disse rettighetene i det organisasjonsleddet de er medlem av eller tilsluttet, enten direkte eller indirekte.

Disse demokratiske rettighetene motsvares av forpliktelser. Vedtak og regelverk fra et overordnet organisasjonsledd er forpliktende nedover i organisasjonen. Dette følger av NIFs lov § 2-2 (1); «Organisasjonsledd i NIF skal overholde overordnede organisasjonsledds regelverk og vedtak, og ha et regelverk som er i samsvar med dette. Organisasjonsleddene plikter å bruke lovnorm fastsatt av Idrettsstyret.» Dermed sikrer man at de organisasjonsleddene som er tilsluttet eller medlemmer i det aktuelle organisasjonsleddet, faktisk er bundet av de vedtak/regelverk som fattes.

Dersom organisasjoner som verken er medlemmer av, eller er tilsluttet, et organisasjonsledd, skal få stemmerett, vil dette bryte med grunnprinsipper om medbestemmelse og demokrati, og det NIFs lov § 2-2 gir uttrykk for.

For særforbund er det eksplisitt angitt i lovnorm for særforbund at det kun er særkretser/regioner eller idrettslag som har representasjonsrett på et særforbundsting. Dette er et uttrykk for det grunnleggende utgangspunktet i norsk idrett om at det kun er organisasjonsledd i NIF som møter på overordnete organisasjonsledds årsmøter og ting. Også NIFs lov § 2-5 (1) og (3) gir uttrykk for det samme prinsippet.

Lovutvalget anser at det ikke er anledning til, innenfor rammen av NIFs regelverk, å gi representanter for organisasjoner som ikke er organisasjonsledd i NIF, stemmerett på organisasjonsleddets årsmøte/ting.»

Kommentar til (2):

Tidligere var det bare årsmøtet/tinget i det aktuelle organisasjonsleddet som kunne innarbeide endringer i egen lov som følge av endringer i NIFs lov. På idrettstinget 2019 ble dette endret, og det ble lovhjemlet en plikt for styrene til å innarbeide NIFs regelverk i egen lov, uten at dette må behandles på årsmøtet/tinget. Begrunnelsen for dette er at alle lovendringer vedtatt på Idrettstinget trer i kraft senest ved årsskiftet etter Idrettstinget. Målet er at alle organisasjonsledd skal ha oppdaterte lover fra og med samme tidspunkt.  Å gi denne oppgaven til styret anses ubetenkelig ettersom NIFs regelverk er bindende for alle organisasjonsledd uavhengig av om reglene fremgår av egen lov eller ikke. Lovendringen medfører at det ikke vil være behov for noen etterfølgende godkjenning på neste ordinære ting/årsmøte, men styret i organisasjonsleddet blir pålagt en plikt til å gjøre endringene i egen lov kjent for organisasjonen så snart de er vedtatt av styret.

Kommentar til (3):

Det er årsmøtet/tinget som er lovgiver for organisasjonsleddet. Særforbund vil kunne lovhjemle en rett til å gi midlertidige lovendringer i tingperioden. Dette vil f.eks. være aktuelt dersom det internasjonale særforbundet fatter vedtak i tingperioden, som nødvendiggjør endringer i det nasjonale særforbundets lov. Lovendringer som behandles på årsmøte/ting, kan bare vedtas med 2/3 flertall. Se også (2) for de lovendringer styret kan vedta.

For endringer i NIFs lov, se § 1-5 (1).

Lovendringen må ha vært oppført på saklisten som er tilgjengeliggjort i forkant av årsmøtet/tinget, og kan ikke legges inn ved godkjenning av saklisten. Hva som ligger i dette kravet, se kommentar til § 2-17 (3).

Lovendringer trer i kraft umiddelbart med mindre noe annet fremgår av vedtaket. Når et lovendringsforslag skal behandles, bør årsmøtet/tinget samtidig vurdere, og eventuelt treffe beslutning om, ikrafttredelsestidspunktet. Se merknad til (4).  

Kommentar til (4):

Lovendringer krever ikke godkjenning av overordnet organisasjonsledd for at de skal tre i kraft, men protokollen med lovendringer skal sendes det aktuelle overordnede organisasjonsleddet til orientering. Det overordnede organisasjonsleddet kan kreve endring dersom det er nødvendig, se siste ledd. De organisasjonsleddene som skal motta protokoller fra tilsluttede organisasjonsledd, vil uansett ha rett til å be om både loven og protokoller iht. NIFs lov § 2-3 (1), og kan deretter kreve endring i loven, dersom det er nødvendig. Se (5).

Særforbundet kan selv i lovnormen de vedtar for sine særkretser/regioner selv regulere hvilke lovendringer deres særkretser/regioner skal kunne vedta, og om disse skal godkjennes av særforbundet før de trer i kraft. 

Kommentar til (5):

Bestemmelsen regulerer motstrid mellom et organisasjonsledds regelverk og vedtak og NIFs lov. Dersom et organisasjonsledd har en lov som inneholder bestemmelser som er i strid med NIFs lov, går NIFs lov foran. Det kan være at det bare er deler av en bestemmelse som strider med NIFs lov. I så fall er det bare denne ene delen som ikke kan gjøres gjeldende. Idrettsstyret, særforbund og idrettskrets er gitt myndighet til å pålegge et underliggende organisasjonsledd nødvendige endringer for å unngå slik motstrid.

Kommentar til (1) første setning:

Retten til å kreve utlevert opplysninger mv. må være saklig begrunnet i det som er nødvendig for det overordnede organisasjonsleddet. Det er ikke bare dokumenter som kan kreves utlevert. Det kan også foretas undersøkelser.  

Første setning gir bl.a. hjemmel for overordnet ledd til å undersøke om et idrettslag oppfyller kravene satt i NIFs lov til å være selveiende og frittstående, jf. NIFs lov § 10-1 (2) b). NIF gjennomfører med jevne mellomrom medlemsundersøkelser der idrettslagenes bes legge frem dokumentasjon for at laget er selveiende og frittstående og oppfyller øvrige medlemsforpliktelser i NIF. Bestemmelsen gir også hjemmel for å kreve utlevert regnskaper og bilag, noe som er viktig ved undersøkelse av økonomiske forhold.

Kommentar til (1) andre setning:

Dersom et aksjeselskap er heleid av et organisasjonsledd, gjelder innsynsretten også for dette. Et organisasjonsledd bør ikke kunne unndra seg kontroll ved å flytte deler av sin virksomhet ut i et heleid aksjeselskap. Bestemmelsen gjelder ikke for aksjeselskaper som er delvis eiet av organisasjonsleddet.

Kommentar til (1) tredje setning:

Store organisasjonsledd plikter å ha engasjert autorisert/registrert revisor, og vedkommende plikter iht. revisorloven skriftlig å påpeke forhold i nummererte revisorbrev til organisasjonsleddets styre.

Plikten etter NIFs lov til å oversende slike brev til overordnet organisasjonsledd, sikrer at overordnet ledd er orientert om forholdene i organisasjonsleddet, og om nødvendig kan iverksette tiltak. Det er presisert hvilket overordnet organisasjonsledd som skal ha kopi av revisorbrevet. Også kontrollutvalget i det aktuelle organisasjonsleddet skal ha kopi av revisorbrevet.

Kommentar til (2):

NIFs organisasjonsledd, jf. § 1-1 (3), er juridiske personer med ansvar for egne forpliktelser. Overordnede organisasjonsledd er derfor ikke ansvarlig for underordnede organisasjonsledds forpliktelser eller virksomhet.

NIFs lov, og organisasjonsleddenes tilknytning til NIF, gjør imidlertid at overordnede organisasjonsledd har en mulighet til å gripe inn der tilsluttede organisasjonsledd utviser en forvaltning av egen organisasjon som er i strid med NIFs lov og/eller alminnelig foreningsrettslige prinsipper.

NIFs lov har i lengre tid hatt en regel som gir overordnet organisasjonsledd adgang til å innkalle til ekstraordinære ting og møter i underordnede organisasjonsledd når det foreligger særlige grunner. I praksis har denne bestemmelsen blitt benyttet der underordnet ledd mangler nødvendige tillitsvalgte, og der leddets organer selv ikke utviser nødvendig handling for å fylle ubesatte verv. Særlige grunner vil f.eks. også foreligge dersom avholdte årsmøter og ting i underordnet ledd er gjennomført på mangelfull måte, og der det er nødvendig for gyldig vedtak og valg å gjennomføre nye årsmøter eller ting.

Kommentar til (3):

Tredje ledd gir overordnet organisasjonsledd rett til å overta administrasjonen av underordnet ledd og i den forbindelse oppnevne personer til nødvendige tillitsverv dersom det foreligger særlige grunner.

Formålet med bestemmelsen er blant annet å sikre at organisasjonsledd kan drives i samsvar med NIFs regelverk og alminnelig lovgivning, selv der det i en periode ikke er mulig å oppdrive interesserte frivillige til f.eks. styreverv. Et overordnet organisasjonsledd kan i så fall gripe inn og sørge for at de styrende organer blir bemannet mv.

Organisasjonspraksis viser at bestemmelsen også er blitt brukt for å oppløse et organisasjonsledd som ikke lenger har noen aktivitet, eller der det ikke er grunnlag for videre drift.

Vilkårene for å overta administrasjonen av underliggende organisasjonsledd vil f.eks. også være oppfylt dersom de valgte organer ikke evner å forvalte organisasjonsleddet i samsvar med overordnet organisasjonsledds regler og vedtak.

Overtakelse av administrasjonen etter (3) er mer inngripende for et organisasjonsledd enn innkalling til ekstraordinære årsmøter/ting etter (2). Dersom det foreligger kritikkverdige forhold i tilsluttete organisasjonsledd, bør overordnet ledd først vurdere om tiltak etter (2) vil være tilstrekkelig. Overordnet organisasjonsledd bør velge det minste inngripende tiltaket for å avhjelpe situasjonen i det underliggende organisasjonsleddet. Situasjonen kan imidlertid kreve umiddelbare tiltak, og det er ikke nødvendig at organisasjonsleddet først må ha forsøkt et mindre inngripende tiltak før det fatter vedtak med hjemmel i (3), dersom mindre inngripende tiltak blir vurdert som utilstrekkelig, eller uegnet.

Innholdet i «særlige grunner» er ikke definert i NIFs lov. Det er opp til det overordnede organisasjonsleddet å avgjøre om det foreligger «særlige grunner». Vurderingen av om det foreligger «særlige grunner» vil bero på en konkret helhetsvurdering, der en rekke momenter vil kunne spille inn.

Overtakelse av administrasjonen innebærer at organisasjonsleddets organer umiddelbart trer ut av virksomhet. Aktuelle organer er årsmøtet/ting, styret, årsmøtet/tingvalgte og styreoppnevnte komiteer og utvalg.

Det overordnede organisasjonsleddets styre overtar myndigheten som ligger til nevnte organer, og vil derfor, i tillegg til å være et ordinært styre, inneha den myndighet som tilligger de organene som er trådt ut av virksomhet.

Det overordnede organisasjonsleddets styre har dessuten rett til å oppnevne personer til nødvendige tillitsverv, og kan oppnevne og delegere myndighet til de utvalg som styret måtte anses hensiktsmessig.

Overtakelse av administrasjonen innebærer ikke at overordnet ledd, i kraft av å ha overtatt administrasjonen, også overtar ansvar for et underordnet organisasjonsledds økonomiske forpliktelser. 

Et tilsluttet organisasjonsledd bør ikke holdes under administrasjon lenger enn det som er nødvendig for å gjøre det tilsluttete organisasjonsleddets organer i stand til selv å forvalte dette. Dersom det tilsluttete ledds organer ikke evner å legge forholdene til rette for selvstendig videre drift, og grunnlaget for leddets eksistens derved ikke er til stede, vil overordnet ledd for eksempel ha anledning til å innkalle til nødvendige ekstraordinære årsmøter/ting for å fatte vedtak om oppløsning og avvikling av det tilsluttete organisasjonsleddet. Dersom det ikke er formålstjenlig å innkalle til slike årsmøte/ting, vil det overordnede ledd kunne fatte vedtak om oppløsning og avvikling av det tilsluttete organisasjonsleddet.

(3) er en kan-bestemmelse, og overordnet organisasjonsledd har således ingen plikt til å overta administrasjonen av et tilsluttet organisasjonsledd.

Lovutvalget har i sak 09/13 avgitt en uttalelse om et styre som er oppnevnt av et overordnet ledd med hjemmel i § 2-3 (3) har stemmerett på årsmøtet i det aktuelle organisasjonsleddet:

«Etter tredje ledd kan et overordnet ledd «overta administrasjonen av underordnet ledd og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv». Fortolkningen knytter seg til en situasjon der en idrettskrets har vedtatt å overta administrasjonen av et idrettslag, og i denne sammenheng oppnevnt et styre i laget. Laget hadde før vedtaket ikke et lovlig valgt styre, men har medlemmer som ventes å ville møte opp på årsmøte.

Det oppnevnte styre består av 5 personer, hvorav de tre som er oppnevnt av idrettskretsen ikke er medlemmer i laget.

Styret har innkalt til ekstraordinært årsmøte for behandling av en sak knyttet til kontingent.

Spørsmålet er om de oppnevnte styremedlemmene som ikke er medlem i laget har stemmerett på det ekstraordinære årsmøtet.

Lovutvalget har i sak 15/08 behandlet tidligere § 2-12, og utvalget uttalte følgende om daværende 2. ledd, (som tilsvarer dagens 3. ledd):

«2. ledd gir overordnet organisasjonsledd rett til å overta administrasjonen av underordnet ledd og oppnevne personell til nødvendig tillitsverv dersom det foreligger særlige grunner. Bestemmelsen kom inn i NIFs lov i 1990. Bestemmelsen lød da som følger:

”Overordnet organisasjonsledd kan der det er tvingende nødvendig overta administrasjonen av underordnet ledd og oppnevne personer til nødvendige  tillitsverv.”

Lovutredningsgruppen ga følgende lovgrunn:

”3. ledd er ny. Formålet med bestemmelsen er å sikre at organisasjonsledd kan ”leve videre” selv hvor det ikke er mulig å oppdrive interesserte frivillige til verv, f.eks. i styret. F.eks. kan det tenkes at en særkrets ikke lenger makter å drive etter pålagte retningslinjer og at ingen melder seg til styreverv. I tilfelle vil f.eks. idrettskretsen kunne gripe inn og sørge for at de styrende organer blir bemannet m.v.”

På Idrettstinget i 1996 ble bestemmelsen endret og ”tvingende nødvendig” ble erstattet med ”særlige grunner”. I lovgrunnen for bestemmelsen angis det at lovendringen ”..må antas å gi en noe videre adgang til å gripe inn.”.

2. ledd er mer inngripende enn 1. ledd, slik at der det foreligger kritikkverdig forhold i underordnet organisasjonsledd, må overordnet ledd først vurdere om vilkårene i 1. ledd er oppfylt. Dette slik at overordnet ledd velger det minste inngripende tiltak for å avhjelpe situasjonen i underordnet ledd.

Vilkårene for å overta administrasjonen av underordnet ledd vil slik lovutvalget ser det være oppfylt dersom det underordnede ledds valgte organer ikke evner å forvalte leddet. Dette kan bl.a. kunne omfatte følgende situasjoner; 

• dersom det ikke eksisterer et fungerende styre
• dersom styremedlemmene har fratrådt, og det ikke er mulig å innkalle til nytt årsmøte/ting i leddet
• dersom det underordnede organisasjonsledd utviser en så uforsvarlig forvaltning av virksomheten at denne står i fare for å opphøre og/eller påføre organisasjonen eller andre urimelige økonomiske tap.
• Vedvarende drift for kreditors regning

Dersom overordnet ledd overtar administrasjonen av underordnet ledd innebærer det en suspensjon av myndigheten til de valgte organer i underordnet ledd.

Overtakelse av administrasjonen av underordnet ledd innebærer ikke at overordnet ledd i kraft av å ha overtatt administrasjonen også overtar ansvar for underordnet ledds økonomiske forpliktelser. Siktemålet for en overtagelse av administrasjonen er å gjøre underordnet ledd i stand til å få tilbake administrasjonen av leddet slik at dette kan fungere videre i tråd med NIFs lov.

Ett underordnet ledd kan ikke holdes lenger under administrasjon enn nødvendig for å gjøre det underordnede ledds organer selv i stand til å forvalte dette. Dersom det underordnede ledds organer ikke evner å legge forholdene til rette for selvstendig videre drift, og grunnlaget for leddets eksistens derved ikke er til stede, vil overordnet ledd ha anledning til å innkalle til nødvendige ekstraordinære årsmøter/ting for å fatte vedtak om oppløsning og avvikling av det underordnede ledd. Dersom det heller ikke lar seg gjøre å innkalle til slike møter, vil det overordnede ledd kunne fatte vedtak om oppløsning og avvikling av det underordnede ledd.

Annet avsnitt er en kan-bestemmelse, og overordnet ledd har således ikke noen plikt til å overta administrasjonen av underordnet ledd.»

Lovutvalget vil uttale følgende i sakens anledning:

Et styre i et idrettslag har stemmerett på årsmøtet i kraft av sitt medlemskap i laget, ikke i kraft av sitt verv som styremedlem.

Det foreligger ingen hjemmel for at et styre oppnevnt med hjemmel i § 2-3 har stemmerett på årsmøtet i kraft av styrevervet, og forutsetningen om medlemskap for å kunne ha stemmerett på årsmøtet bør gjelde også i slike tilfeller.

Et overordnet ledd som overtar administrasjonen av et underordnet ledd må utvise varsomhet med å påvirke den demokratiske prosessen i laget. Det er kun dersom det ikke lenger er grunnlag for en slik demokratisk prosess at et overordnet ledd kan fatte vedtak som ellers tillå medlemmene å fatte. Vedtak om oppløsning der det ikke foreligger et tilstrekkelig antall medlemmer i laget er et eksempel på dette.

Det er derfor lovutvalgets oppfatning at et styre oppnevnt med hjemmel i § 2-3 (3) ikke har stemmerett på årsmøtet i det underordnede ledd uten medlemskap i laget.»

Kommentar til (4):

Fjerde ledd pålegger et organisasjonsledd å informere overordnet organisasjonsledd dersom leddet ikke er i stand til å betjene sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller, dvs. at det foreligger illikviditet.

Generell kommentar:

Lovutvalget har i sak 16/12 uttalt seg om enkeltstående og permanente forfall i styrer, råd, utvalg mv.:

«Enkeltstående forfall fra møte i styre, råd og utvalg:

Verken loven eller forskriften regulerer hvilket varamedlem som skal møte i styre, råd og utvalg der et ordinært medlem har et enkeltstående forfall. I lys av formålet med § 2-4 bør imidlertid det varamedlem som rykker opp være av samme kjønn som det medlem som har forfall.

Permanent forfall fra styre, råd og utvalg:

Dersom et styremedlem trer ut av styret på permanent basis, må vedkommende erstattes med en av samme kjønn dersom dette er nødvendig for å oppfylle § 2-4. Dersom flere styremedlemmer går ut av styret, og sammensetningen av varamedlemmene ikke er tilstrekkelig for å oppfylle § 2-4, må det være tilstrekkelig at de ledige plassene besettes med tilgjengelige varamedlemmer uavhengig av kjønn. Det avgjørende er at alle ledige styreplasser blir fylt opp dersom det er et tilstrekkelig antall varamedlemmer.  Det kan ikke være nødvendig å måtte innkalle til et ekstraordinært årsmøte/ting for å oppfylle § 2-4. Det kan heller ikke være nødvendig å måtte søke om dispensasjon i et slikt tilfelle.»

For forfall ved delegasjoner til årsmøter/ting, se merknad til (3) under.

I samme sak, uttalte lovutvalget også noe om forholdet til § 2-4 mht. de tre representantene som representerer utøverne på Idrettstinget: 

«I henhold til NIFs lov § 3-2 (1) d skal det velges tre utøverrepresentanter; En representant for de olympiske idretter, en representant for de paralympiske idretter og en representant for de ikke-olympiske eller ikke-paralympiske leker. 

Utøverrepresentantene velges fra tre forskjellige grupper utøvere, og velges ikke samlet. Lovutvalget mener at utøverrepresentantene samlet ikke utgjør et ”styre, råd eller utvalg”, og at § 2-4 derfor ikke gjelder.»

Kommentar til (1) første setning:

Første setning lovfester at NIF og NIFs organisasjonsledd skal arbeide for en lik kjønnsfordeling ved valg/oppnevning til styrer, komiteer mv. og representasjon til årsmøter/ting.

Kommentar til (1) andre setning:

Andre setning inneholder hovedregelen om at begge kjønn skal være representert i råd, utvalg, komiteer mv.

Bestemmelsen gjelder både for valgte verv, dvs. de verv som velges på årsmøter og ting, og den gjelder for oppnevnte verv, f.eks. et styreoppnevnt utvalg.  Det er ingen begrensning mht. type styre, råd osv. Alle oppnevnte kollegiale organer er omfattet av bestemmelsen.

Bestemmelsen omfatter også representasjon til årsmøter og ting. Med representasjon menes at en person velges eller oppnevnes til å representere et organisasjonsledd på årsmøte eller ting i et overordnet organisasjonsledd. Bestemmelsen gjelder uavhengig av om den som skal representere er valgt på årsmøte/ting eller oppnevnt av styret. Bestemmelsen gjelder f.eks. for representanter som oppnevnes av et idrettslags styre for å delta på et særforbundsting, og for representanter fra idrettskretser og særforbund til Idrettstinget.

Kommentar til (1) tredje setning:

Idrettstinget 2021 besluttet en innskjerping av bestemmelsen. Endringen innebærer et krav om kjønnsfordeling på minst 40% dersom det velges/oppnevnes flere enn tre personer. Bestemmelsen omfatter, som annen setning, verv samt representasjon.  Idrettslag er unntatt fra denne innskjerpingen. For idrettslag skal det  være minst to personer av hvert kjønn der det velges eller oppnevnes mer enn tre personer. Der det velges eller oppnevnes tre eller to personer, skal det iht. (1) annen setning være minst én av hvert kjønn.

Om konsekvensene av NIFs lov § 2-4 ved valg, se kommentaren til NIFs lov § 2-21.

Kommentar til (1) fjerde setning:

Bestemmelsen gjelder også for varamedlemmer. Det vil si at der det oppnevnes mer en ett varamedlem til et styre, råd utvalg eller en delegasjon, skal § 2-4 gjelde for gruppen av varamedlemmer. Det er derfor ikke anledning til å vurdere styremedlemmer og varamedlemmer under ett.

Kommentar til (1) femte setning:

NIF og flere organisasjonsledd har etablert ansattes representasjon i styret. Siden ansattes representant oppnevnes av og blant de ansatte, og ikke av organisasjonsleddet, gjelder § 2-4 ikke ved valg av ansattes representant, og ansattes representant teller ikke med ved vurderingen av om sammensetningen av et styre oppfyller § 2-4.

Kommentar til (2):

Valg i strid med § 2-4 innebærer ikke at personene må fratre, slik valg i strid med §§ 2-6 og 2-7 medfører. Et styre vil derfor kunne fungere selv om valget er gjort i strid med § 2-4. Der det er foretatt et valg i strid med bestemmelsen, plikter imidlertid organisasjonsleddet innen én måned etter årsmøtet/tinget å innkalle til nytt ekstraordinært årsmøte/ting for å bringe sammensetningen i tråd med § 2-4. Eksisterende medlemmer i det aktuelle styret, komiteen mv. blir sittende til nytt styre, komité mv. er valgt.

Ved oppnevning i strid med bestemmelsen må det imidlertid foretas ny oppnevning, eventuelt må det søkes om dispensasjon. Nærmere om dispensasjonsadgangen i kommentar til (5).

Kommentar til (3):

Første del av bestemmelsen understreker at vurderingen av om en delegasjon oppfyller § 2-4 må ta utgangspunkt i den møtende delegasjonen. Dersom et organisasjonsledd har rett til å stille med en delegasjon på 5 personer, oppfyller de ikke bestemmelsen hvis alle som møter er menn eller hvis 4 menn og 1 kvinne møter på årsmøtet/tinget. Konsekvensene av å ikke oppfylle bestemmelsen er omtalt i den andre del av setningen; Dersom den møtende delegasjonen ikke er i samsvar med § 2-4 mister delegasjonen det antall delegater som mangler for å oppfylle bestemmelsen. Se unntak i siste setning.

Siste del av bestemmelsen er en sikkerhetsventil for situasjoner som oppstår utenfor organisasjonsleddets kontroll (sykdom, flystreik osv.) som fører til at de møter med en delegasjon som ikke tilfredsstiller bestemmelsen. I et slikt tilfelle kan årsmøtet/tinget beslutte likevel å godkjenne den fremmøtte delegasjonen . Dersom en delegasjon på 3 med 1 mann og 2 kvinner fra et idrettslag er påmeldt, og mannen blir akutt syk over natten og delegasjonen som møter består av 2 kvinner, kan begge ha møterett dersom årsmøtet/tinget vedtar det.

Lovutvalget har i sak 16/12 uttalt seg om enkeltstående og permanente forfall fra delegasjoner til årsmøter/ting:

«Forfall fra delegasjon til årsmøte/ting:

Idrettstinget 2011 endret § 2-4 slik at varamedlemmer må oppfylle § 2-4. Idrettsstyret har i forskrift til § 2-4 § 2 (1) b besluttet at den delegasjon som faktisk møter må oppfylle § 2-4. Dette innebærer at ved forfall fra en delegasjon må varamedlemmene som fyller den (de) ledige plassen(e) være av samme kjønn som den (de) representantene som har meldt forfall.  Dersom antallet vararepresentantene av hvert enkelt kjønn ikke er tilstrekkelig til å erstatte de som har meldt forfall, må det søkes dispensasjon.»

Kommentar til (4):

Dersom det er foretatt valg i strid med § 2-4, og organisasjonsleddet ikke foretar nytt valg iht. annet ledd, har overordnet organisasjonsledd myndighet til å pålegge organisasjonsledd å oppfylle § 2-4.

Kommentar til (5):

Det er organisasjonsleddet selv som må vurdere om delegasjonen oppfyller § 2-4 eller ikke. Det betyr at det er det organisasjonsleddet som skal sende en delegasjon, og det organisasjonsleddet der valget skal foretas, som må vurdere § 2-4.

Dersom organisasjonsleddet konkluderer med at § 2-4 ikke oppfylles, må det søkes om dispensasjon. Dispensasjon kan bare gis dersom det foreligger særlige forhold.

En søknad om dispensasjon bør sendes så snart organisasjonsleddet blir kjent med at det kan bli behov for en dispensasjon.

Etter NIFs lov er det Idrettsstyret som behandler dispensasjonssøknadene. Idrettsstyret har delegert sin myndighet gjennom NIFs delegasjonsreglement. Følgende behandler dispensasjonssøknader:

• Representasjon til Idrettstinget: Søknad fra særforbund og idrettskretser sendes Idrettsstyret.
• Representasjon til særforbundsting: Søknad fra idrettslag og særkrets/region sendes særforbundet.
• Representasjon til idrettskretsting: Søknad fra idrettslag, idrettsråd og særkrets/region sendes idrettskretsen.
• Representasjon til idrettsrådets årsmøte: Søknader fra idrettslag sendes idrettskretsen.
• Representasjon til særkrets-/regionstinget: Søknader fra idrettslag sendes særforbundet.
• Ved valg/oppnevning til styrer, råd, utvalg mv. i særforbund og idrettskretser: Søknad fra særforbund og idrettskretser sendes Idrettsstyret.
• Ved valg/oppnevning til styrer, råd, utvalg mv. i idrettsråd og idrettslag: Søknad fra idrettsråd og idrettslag sendes idrettskretsen.
• Ved valg/oppnevning til styrer, råd, utvalg mv. i særkrets/region: Søknad fra særkretsen/regionen sendes særforbundet.

Etter bestemmelsen kan det kun gis dispensasjon dersom det foreligger «særlige forhold». Etter organisasjonspraksis avgjøres dette etter en konkret helhetsvurdering. Praksis viser at aktuelle momenter i vurderingen vil kunne være:

• Tiltak som er gjort for å oppfylle bestemmelsen:
  • Hva er gjort fra valgkomiteens side for å finne kandidater, slik at kjønnsfordelingsbestemmelsen oppfylles for de vervene det søkes om dispensasjon for.
  • Er det bestemte kompetansekrav som har vanskeliggjort arbeidet.
  • Hvordan har organisasjonsleddet jobbet for å rekruttere kandidater av begge kjønn.
• Om det tidligere er søkt om/innvilget dispensasjon:
  • Dersom det tidligere er innvilget dispensasjon til samme verv, og med samme begrunnelse, vil det være mindre aktuelt å gi dispensasjon, med mindre det er nye momenter som kan begrunne en dispensasjon.
  • Dersom det tidligere er søkt om dispensasjon, men avslått, og søker ikke har nye momenter, tilsier det normalt nytt avslag.
• Hvordan kjønnsfordelingen i medlemsmassen er:
  • Dersom det er en overvekt av ett kjønn i medlemsmassen, tilsier det at det kan være vanskeligere å finne kandidater av det andre kjønnet.
• Hvilket organisasjonsledd gjelder dispensasjonen:
  • Det skal normalt mer til å innvilge en dispensasjon i store organisasjonsledd, som store særforbund og store idrettskretser, der det er lettere å finne kandidater av begge kjønn.
• Hva slags type verv det søkes dispensasjon for:
  • Er det styreverv eller et styreoppnevnt verv. Terskelen for å gi dispensasjon for styreverv er normalt høyere enn styreoppnevnte verv, men her kan konkrete omstendigheter tilsi at det er særlige kompetansekrav.
  • Er det som fast medlem eller som varamedlem. Det skal normalt mer til for å gi dispensasjon til et fast medlem enn til et varamedlem.
• Er det særlige kompetansekrav knyttet til vervet.
• Om det er varamedlemmer som kan tre inn:
  • Gjelder det representasjon og delegasjonen som er meldt inn har varamedlemmer, vil det normalt ikke gis dispensasjon dersom varamedlemmet har et kjønn som gjør at delegasjonen samlet sett oppfyller § 2-4.
• Om søknaden gjelder et verv som skal velges eller om det gjelder representasjon:
  • Representasjon er et enkeltstående oppdrag, hvilket taler for at det skal være enklere å få dispensasjon. Samtidig vil det normalt vil være flere mulige kandidater å velge mellom, men dette avhenger av størrelsen på organisasjonsleddet og kjønnssammensetningen i medlemsmassen.

Ved representasjon må dispensasjon søkes før det aktuelle representasjonsoppdraget i overordnet organisasjonsledd finner sted.

Kommentar til ny (6):

På Idrettstinget 2023 ble det i sak 18.5 besluttet følgende:

«Ved vedtakelse av ny lovnorm for idrettslag, som trer i kraft 010124, skal følgende gjelde for alle idrettslag med mindre enn 250.000 i omsetning og færre enn 75 medlemmer:

- Det skal være valgfritt å ha kontrollutvalg og valgkomité

- Antall styremedlemmer skal være valgfritt, men minst 3 medlemmer

- Det skal være valgfritt å ha underslagsforsikring

- Det skal være valgfritt hvordan idrettslaget vil organisere undergrupper

- Det skal være minst 1 av hvert kjønn i styrer, råd og utvalg.

En mulig heving av terskelen skal være gjenstand for en årlig vurdering. Den eksisterende prøveordningen med forenklet lovnorm for idrettslag varer frem til 311223.»

Idrettsstyret foreslo en heving av terskelen til mindre enn 300. 000 i omsetning og færre enn 100 medlemmer. Forslaget ble vedtatt.

Vedtakelsen av 18.5 nødvendiggjorde endringer i tre lovbestemmelser, og det ble vedtatt nytt (6) i § 2-4, nytt (5) i § 2-11 og nytt (9) i § 2-12.

For nærmere begrunnelse for forslaget, se https://www.idrettsforbundet.no/om-nif/idrettsting-og-ledermote/

Generell kommentar:

I motsetning til §§ 2-4, 2-6 og 2-7 er det ikke hjemmel for å gi dispensasjon fra § 2-5.

Kommentar til (1):

En person som minst fyller 15 år i løpet av kalenderåret, har vært medlem av et idrettslag i én måned, og ikke har uoppgjorte økonomiske forpliktelser til idrettslaget, har fulle medlemsrettigheter. Dette innebærer rett til stemme på årsmøte/ ting, være valgbar til årsmøte/tingvalgte organer og velges/oppnevnes som representant i overordnede organisasjonsledd.

Lovutvalget har i sak 27/20 en uttalelse om «økonomiske forpliktelser» i NIFs lov § 2-5 (1);

«a) Forståelsen av begrepet «økonomiske forpliktelser» i NIFs lov § 2-5 (1) NIFs lov § 2-5 (1) setter vilkår for utøvelse av bestemte medlemsrettigheter i idrettslag. Betaling av kontingent er et grunnvilkår for å få medlemskap i et idrettslag. Medlemskapet er først gyldig når kontingenten er betalt. Medlemskapet som sådan utløser etter loven bestemte rettigheter. For å kunne utøve disse medlemsrettighetene er kontingenten den eneste økonomiske forpliktelsen det er nødvendig å ha innfridd. Det er f.eks. ikke nødvendig å ha betalt treningsavgift for å utøve medlemsrettigheter. Mange medlemmer deltar ikke aktivt i idrettslaget, og betaler derfor ingen treningsavgift, men har likevel de samme rettighetene som aktive medlemmer på årsmøtet.

NIFs lov kapittel 10 har bestemmelser om erverv og tap av medlemskap i idrettslag. Manglende betaling av kontingent er grunnlag for fratagelse av medlemskap, jf. § 10-6 (2). Noen tilsvarende hjemmel for fratagelse av medlemskap ved manglende betaling av andre krav finnes ikke. Selv om bestemmelsen etter sin ordlyd ikke er begrenset til kontingenter, men også omfatter andre økonomiske forpliktelser, som f.eks. treningsavgifter, anser lovutvalget at NIFs lov § 2-5 bør tolkes innskrenkende slik at det er samsvar mellom hvilke økonomiske forpliktelser som gir grunnlag for å frata medlemskap iht. § 10-6 (2) og de som gir grunnlag for å nekte medlemskap.

Hensynet til samsvar mellom § 2-5 (1) og § 10-6 (2) tilsier derfor at kontingent er den økonomiske forpliktelsen som må være gjort opp etter § 2-5 (1).

b) Om konsekvensen for valgbarhet og stemmerett iht. NIFs lov § 2-5 (1) for personer som skylder kontingent

Årsmøtet/tinget godkjenner de fremmøtte medlemmene/representantene ved åpningen av årsmøtet/tinget. Dette innebærer en godkjenning av at medlemmene/representantene har de nødvendige stemmerettighetene. Spørsmålet er hvilken betydning en slik godkjenning får dersom det først senere viser seg at vedkommende ikke skulle vært godkjent som følge av at den fremmøtte på tidspunktet for godkjenningen skyldte kontingent.

Ordlyden i § 2-5 regulerer ikke konsekvensen av at manglende oppgjør av kontingent avdekkes etter at et valg er gjennomført. Dette i motsetning til §§ 2-6 og 2-7, der det fremgår at personer som er valgt eller oppnevnt i strid med bestemmelsene anses som ikke valgt eller oppnevnt. Lovutvalget anser at det ikke er grunnlag for å innfortolke en tilsvarende konsekvens i § 2-5. Dersom skyldig kontingent skulle hatt en slik inngripende konsekvens, måtte dette vært lovregulert, slik det er gjort for §§ 2-6 og 2-7. Lovutvalget mener derfor at loven ikke gir hjemmel til å anse at person som skylder kontingent som ikke valgt eller oppnevnt dersom dette først avdekkes etter årsmøtet/tinget er gjennomført.

Det samme gjelder for stemmer som avgis av en person der det først etter årsmøtet/tinget avdekkes at vedkommende skylder kontingent.

c) Valgbarhet og stemmerett iht. NIFs lov § 2-5 (1) ved skyldig kontingent for mindreårige

Mindreårige er valgbare og har stemmerett fra det året de fyller 15 år forutsatt at de har betalt medlemskontingenten og at øvrige vilkår etter § 2-5 (1) er oppfylt. Manglende betaling av kontingent for en mindreårig har utelukkende betydning for den mindreåriges egne rettigheter etter § 2-5, og ingen betydning for medlemsrettighetene tilhørende den foresattes eller ev. andre som er ansvarlig for å betale den mindreåriges kontingent.»

Selv om medlemmet ikke oppfyller vilkårene ovenfor, har det uansett møterett, talerett og forslagsrett til og på idrettslagets årsmøte.

Idretten har, i likhet med mange andre foreningstyper, et krav om en viss medlemstid før medlemmet kan stemme eller være valgbar. For organisasjonsledd i NIF er minimumstiden som medlem én måned før medlemmet får stemmerett og er valgbar. Dette er gjort for å sikre at de som deltar i demokratiske prosesser i idrettslaget er reelle medlemmer, gjennom å hindre at enkeltgrupper på kort varsel kan mobilisere en gruppe ikke-medlemmer for å «kuppe» et årsmøte. Månedsfristen beregnes med utgangspunkt i den dag kontingenten er betalt, jf. NIFs lov § 10-4 (2). Selv om vedkommende ikke har vært medlem i en måned, har medlemmet likevel tale- og forslagsrett.

For å være valgbar til verv i et særforbund, særkrets/region, idrettskrets eller idrettsråd, må vedkommende både være medlem i et idrettslag tilsluttet det aktuelle organisasjonsleddet og oppfylle kravet om minst én måneds medlemskap. Se lovutvalgets uttalelse 20/08 der lovutvalget understreker at det etter NIFs lov § 2-5 er et: «…vilkår for å være representasjonsberettiget, at representant er medlem av representasjonsberettiget lag i minst en måned. Det følger etter lovutvalgets oppfatning av en naturlig fortolkning av dette at man for å være valgbar også må være medlem av representasjonsberettiget lag. Det ville være uheldig om styrer, råd og utvalg i forbundet besto av medlemmer uten tilknytning til særforbundets idrett. Videre fremstår det som uheldig at en person skulle være valgbar på særforbunds¬ting, men ikke representasjonsberettiget.»

Et særforbund kan ha ytterligere valgbarhetskrav i egen lov enn det som følger av NIFs lov forutsatt at disse er godkjent av Idrettsstyret. Det kan f.eks. være et slikt behov fordi det er krav fra et internasjonalt særforbund.

NIFs lovutvalg har i sak 11/21-23 gitt følgende uttalelse om valgbarhet i tingvalgte organer i et særforbund for medlem i et idrettslag med medlemskap i særforbundet som ikke lenger driver idrett organisert av særforbundet:

«Iht. NIFs lov § 2-5 vil et medlem av et idrettslag som er medlem av et særforbund, og som oppfyller øvrige valgbarhetskrav, være valgbar til tingvalgte organer i særforbundet. Hvilken betydning det for øvrig har at idrettslag ikke lenger driver idrett organisert av særforbundet, er ikke vurdert av lovutvalget.»

Kommentar til (2):

Bestemmelsen ble endret på det ekstraordinære idrettstinget 2023, og innebærer at heller ikke personer som ikke er valgbare etter § 2-7, har stemmerett på idrettslagets årsmøte.

Forslaget hadde følgende begrunnelse:

«En person som ikke er valgbar etter § 2-6, har heller ikke stemmerett på årsmøtet. En person som ikke er valgbar etter § 2-7 (økonomisk særinteresse) har imidlertid stemmerett. Etter NIFs lov § 2-8 (8) gjelder ikke bestemmelsen om inhabilitet på årsmøtet, slik at personer med økonomiske særinteresser også kan stemme i saker der de har en økonomisk særinteresse. Det oppfattes som en urimelig at en person som ikke er valgbar etter § 2-6 ikke har stemmerett, mens en som ikke er valgbar etter § 2-7 har stemmerett. Idrettsstyret foreslår derfor å sidestille konsekvensene av ikke å være valgbar etter § 2-6 og § 2-7. Personer som er valgbare etter §§ 2-6 og 2-7 omfatter også personer som har fått dispensasjon fra bestemmelsene.»

Bestemmelsen om at ansatte ikke har stemmerett på årsmøtet er en konsekvens av at de ansatte har sin tilknytning til idrettslaget gjennom arbeidsavtalen, og at det er demokratisk sett uheldig om de skal kunne stemme på lagets årsmøte. Siden habilitetsbestemmelsene ikke gjelder på årsmøtet, jf. NIFs lov § 2-8 (8), vil en ansatt kunne stemme for saker som kan få direkte betydning for egen arbeidssituasjon.

For innholdet i begrepet «arbeidstaker» i denne bestemmelsen, se § 2-6 (1).

Bestemmelsen begrenser kun stemmeretten og ikke retten til å fremme forslag til og på årsmøte/ting.

Kommentar til (3):

Bestemmelsen er uttømmende og gjelder kun valgte verv. F.eks. er sanksjonsutvalg oppnevnt av et særforbundsstyre ikke omfattet, men de samme hensynene gjør seg gjeldende og det kan lett oppstå habilitetsproblemer som tilsier at heller ikke personer i et oppnevnt sanksjonsutvalg bør ha andre valgte tillitsverv i forbundet. Med «styre» menes hovedstyret i et organisasjonsledd, ikke f.eks. gruppestyrer i idrettslag, eller seksjonsstyrer/grenstyrer i et særforbund.. Bestemmelsen er ikke til hinder for at et medlem sitter i et hovedstyre og i et gruppestyre i et idrettslag.

Bestemmelsen ble endret på Idrettstinget 2023. Siste setning i (3) ble slettet.

Kommentar til (4):

Bestemmelsen skal sikre er at personer ikke har tillitsverv i flere idrettslag som gir påvirkningsmulighet i konkurransen eller mulighet for å få tilgang til informasjon som kan påvirke konkurransen. Formålet er å ivareta idrettens integritet, gjennom å forebygge manipulering av idrettskonkurranser.

Kommentar til (5):

Bestemmelsen omhandler forslagsretten til et årsmøte/ting (dvs. i forkant av årsmøtet/tinget) og på et årsmøte/ting (dvs. under årsmøtet/tinget). Alle som har forslagsrett, har også tale- og møterett.

Forslagsretten til årsmøtet/tinget omfatter retten til å foreslå saker som årsmøtet/tinget skal behandle i henhold til organisasjonsleddets lov. Dette kan for eksempel være forslag til lovendringer, forslag til bruk av midler og andre forslag knyttet til organisasjonsleddets virksomhet.

Det er enten årsmøtet/tinget eller styret i organisasjonsleddet som fatter vedtak om å fremme et bestemt forslag på årsmøte/ting i et overordnet organisasjonsledd.

Forslaget må alltid fremmes på den måte og innenfor de frister som er satt i det overordnede organisasjonsleddets lov. Det er organisasjonsleddets styre som er ansvarlig for avviklingen av årsmøtet/tinget, og styret må derfor gjennomgå alle de innkomne forslagene.

Når det gjelder fristen, fremgår det av loven at forslag må være "sendt" innen en bestemt frist. Brev som sendes per post er sendt når det er innlevert/postlagt innen de frister som gjelder for den aktuelle dagens postavgang. I så fall vil brevet normalt bli poststemplet samme dag. Dermed vil poststemplet dato være dokumentasjon på hvilken dato brevet er sendt.

Dersom et brev er poststemplet etter at fristen er utløpt, vil fristen anses oversittet med mindre det kan dokumenteres at brevet likevel ble innlevert/postlagt innen fristen.

Dersom fristen er oversittet har man ikke krav på å få det inkludert i de dokumenter som styret sender ut til medlemsmassen i forkant av årsmøtet/tinget. Selv om fristen er oversittet står imidlertid styret fritt til å inkludere forslaget i tingpapirene, men da som styrets eget forslag. Dette forutsetter at styret både rekker å styrebehandle det innkomne forslaget, og gjøre dette tilgjengelig for representasjonsberettigete organisasjonsledd innen den fristen som er fastsatt for å sende ut dokumentene til medlemmene.

Alle som har representasjonsrett på et årsmøte/ting har alltid rett til å fremme nye forslag på tinget, forutsatt at det ikke er et forslag om endring av lov eller bestemmelse. Dette må foreslås under tingets behandling av saklisten, og krever tilslutning fra 2/3 av de fremmøtte stemmeberettigede.

Kommentar til bokstav a:
Alle medlemmer i idrettslag har forslagsrett til og på idrettslagenes årsmøte.

Kommentar til bokstav b:
Styret i et organisasjonsledd har forslagsrett til og på årsmøte/ting. Et varamedlem til styret trer kun inn i sin funksjon ved forfall fra et styremedlem, og kan først da utøve rettigheter som et styremedlem på årsmøtet/tinget.

Kommentar til bokstav c:
Der organisasjonsleddet ikke har personlige medlemmer, er det det representasjonsberettigete organisasjonsleddet som sådan som har forslagsrett til årsmøtet/tinget, og ikke den/de enkeltperson/er som blir valgt eller oppnevnt til å representere. På Idrettstinget tilligger f.eks. forslagsretten de som er representasjonsberettigete; idrettskretser og særforbund. Styrene i de enkelte idrettskretser/særforbund må treffe vedtak om å fremme eventuelle forslag til Idrettstinget.

Kommentar til bokstav d:
Bestemmelsen kan leses i sammenheng med § 3-2 (1) siste alternativ som bl.a. gir lovutvalget, kontrollutvalget og valgkomiteen møterett på Idrettstinget. Bestemmelsen sikrer disse forslagsrett innenfor sitt arbeidsområde. Bestemmelsen gjelder også der organisasjonsledd har gitt tilsvarende organer møterett på årsmøte/ting.

Kommentar til (6):

Alle som har forslagsrett, har samtidig møte- og talerett. Bestemmelsen omhandler de som kun har tale- og møterett, uten å ha forslagsrett. Ethvert årsmøte/ting kan alltid beslutte å gi talerett til andre personer. Enkelte organisasjonsledd har dessuten hjemlet talerett for andre personer i sin lov.

Bokstav a:
Revisor har ikke forslagsrett, og skal avgi sin beretning skriftlig til årsmøte eller ting. Det kan likevel være at revisor har behov for å gi ytterligere informasjon til årsmøtet/tinget. «Innenfor sitt arbeidsområde» må tolkes ut fra revisors oppgaver, slik disse er beskrevet i loven og i regnskaps- og revisjonsbestemmelsene.

Bokstav b:
Et overordnet organisasjonsledd har alltid talerett på årsmøte/ting i underordnet organisasjonsledd.

Bokstav c:
NIFs generalsekretær, generalsekretærer i særforbund samt organisasjonssjefer i idrettskretsene har ikke forslagsrett, kun møte- og talerett på sine respektive ting.

Kommentar til (7):

Bestemmelsen ble endret på Idrettstinget 2021 ved at det ble inntatt et krav om at valgkomiteer i særforbund og idrettskretser skal ha minst ett medlem som pr. 31.desember det år valget avholdes er under fylte 26 år. Det er ikke alder på valgtidspunktet som er avgjørende, men alder ved utløpet av det kalenderår valget finner sted.

At et utvalgsmedlem som oppfyller vilkåret og velges inn, men blir eldre enn 26 år i valgperioden er uten betydning. Når valgperioden er utløpt og vedkommende ikke lenger er under 26 år, er imidlertid ikke vedkommende lenger valgbar til det samme vervet som er forbeholdt personer under fylte 26 år.

For mer informasjon om bestemmelsen, se NIFs veileder til § 2-6.

For mer informasjon om grunnbeløpet i folketrygden se NAV.

Se veileder til NIFs lov § 2-7. 

Se veileder til NIFs lov § 2-8.

Kommentar til (1): 

For at et styre o.l. skal være vedtaksført, må et flertall av medlemmene være til stede. Med «medlemmene» menes her de valgte/oppnevnte medlemmene til det aktuelle organet. Varamedlem teller ikke med, med mindre det er innkalt som følge av forfall fra et ordinært medlem. Består styret av seks medlemmer, er organet vedtaksført når fire er til stede.

Vedtak fattes med et flertall av de avgitte stemmer. På ekstraordinært idrettsting 2023 ble bestemmelsen presisert slik at det fremgår at unntak gjelder dersom avvikende flertallskrav fremgår av NIFs lov, eller i regelverk vedtatt av idrettsstyret med hjemmel i NIFs lov. Eksempler på dette er NIFs lov § 1-5 og § 3-5. Dersom styret består av 6 medlemmer og 4 er til stede, må 3 styremedlemmer stemme for vedtaket. Dersom bare 2 av de 4 som er til stede stemmer for vedtaket, vil møteleders stemme være avgjørende. Møteleders stemme vil kun være avgjørende dersom det er stemmelikhet, ikke ellers. Møteleder vil normalt være styreleder, men kan også være f.eks. nestleder dersom styreleder har meldt forfall.

Ved forfall fra et styremedlem til et møte, skal møteleder så langt det er praktisk mulig søke å innkalle varamedlemmer til møtet.

Kommentar til (2):

Bestemmelsen er ment å legge til rette for enklere gjennomføring av møter for saker der fysisk møte ikke er nødvendig. For behandling av kompliserte saker, saker som er av stor viktighet for organisasjonsleddet eller saker der det er kjent at det er motstridende synspunkter i et organ, bør det gjennomføres et fysisk møte eller et fjernmøte, mens andre saker kan egne seg for skriftlig behandling. For å få et gyldig vedtak etter skriftlig behandling, typisk ved e-post, kreves det at et flertall av medlemmene samtykker til skriftlig behandling. Ved fjernmøte over for eksempel telefon eller videokonferanse, kreves det at det velges en løsning som innebærer at alle deltakerne kan høre og kommunisere med hverandre. Dette innebærer at en ikke kan bruke en løsning der ikke alle deltakerne har et teknisk utstyr eller den nødvendige kompetansen til å kunne bruke det. Det innebærer også at fjernmøtet må avlyses eller utsettes dersom tekniske problemer inntrer som gjør at lyd eller video ikke holder den nødvendige kvaliteten.

Kommentar til (3): 

Manglende protokoller fra styremøter medfører uklarhet mht. hvilke saker styret har behandlet og hvilke vedtak som er fattet, og gir et dårlig grunnlag for styring av organisasjonsleddet. Det er ingen lovfestede krav til hva en protokoll skal inneholde, men som et minimum bør den inneholde tid og sted for møtet, hvem som var til stede, hvilke saker som ble behandlet og hvilke vedtak som ble fattet.

Styreprotokollene skal være tilgjengelige for de medlemmene/tilsluttede organisasjonsledd som ønsker å lese dem. Det enkelte organisasjonsledd beslutter selv på hvilken måte styreprotokollene skal gjøres tilgjengelig for medlemmene/tilsluttede organisasjonsledd. Mange legger dette ut på organisasjonsleddets nettside, men det er ikke et krav etter NIFs lov. Det er heller ikke et krav at organisasjonsleddet skal sende disse til medlemmer/tilsluttede organisasjonsledd pr post eller e-post. Det er tilstrekkelig at protokollene gjøres tilgjengelig i papirformat på et egnet sted. Styret kan bestemme at hele eller deler av en protokoll ikke skal være tilgjengelig dersom protokollen har et innhold som tilsier at den ikke skal være offentlig f.eks. omtale av varslingssaker eller personalsaker.

Bestemmelsen gjelder bare for styremøter og ikke for andre møter i organisasjonsleddet.

Kommentar: 

Verv innen idretten har normalt vært ulønnet. Idretten har imidlertid utviklet seg i takt med samfunnet for øvrig, og det er nå ikke unormalt at tillitsvalgte mottar godtgjørelse i tillegg til dekning av faktiske utgifter. Det er svært viktig for organisasjonsleddet spesielt, og idretten generelt, at det er åpenhet rundt utbetalinger til tillitsvalgte. Det er medlemmenes/tilsluttede organisasjonsledds penger, og de skal derfor ha anledning til å uttale seg om budsjetter og regnskap som omhandler dette. Faktisk utbetalte styrehonorar skal også fremkomme av regnskapet. Dette bidrar til økt åpenhet og synlighet omkring honorarer til tillitsvalgte.

Godtgjørelsen skal være rimelig og må knytte seg til oppgaver som følger av tillitsvervet. Hva som er rimelig, beror på en konkret vurdering for hvert enkelt tillitsverv. Utbetaling av slik godtgjørelse innebærer ikke at den tillitsvalgte anses som ansatt. Går godtgjørelsen ut over det som anses rimelig, må det vurderes om vedkommende faktisk er å anse som arbeidstaker i organisasjonsleddet.  Dette kan få betydning for vedkommendes valgbarhet, se § 2-6.

Generell kommentar:

Se nærmere informasjon på økonomisiden på Klubbguiden.

Kommentar til ny (5):

Se kommentar til § 2-4 (6) over.

Generell kommentar:

Se nærmere informasjon om kontrollutvalg på Klubbguiden.

Kommentar til ny (9):

Se kommentar til § 2-4 (6) over.

Se nærmere informasjon på [økonomisiden].

Se nærmere informasjon på økonomisiden på Klubbguiden.

Kommentar til (1):

Årsmøte/tinget vedtar valgperiodens budsjett, planer, politiske dokumenter og andre vedtak. Fra årsmøtet/tinget er hevet og frem til neste årsmøte/ting er det styret som har rett til å fatte vedtak knyttet til organisasjonsleddets drift. Unntak gjelder for saker som etter organisasjonsleddets egen lov er listet opp som årsmøte-/tingoppgaver eller som for øvrig krever årsmøte-/tingbehandling, se § 2-22, og styret må alltid følge organisasjonsleddets lov og de vedtak årsmøtet/tinget har fattet.

Kommentar til (2):

Idrettstinget 2021 besluttet å lovhjemle en permanent adgang for organisasjonsledd til å beslutte digital deltakelse på årsmøter/ting. Det er også anledning til å avholde årsmøter/ting i en kombinasjon av fysisk deltakelse og digital deltakelse.

Kommentar til (1): 

Fristene er minimumsfrister, dvs. at det enkelte organisasjonsledd kan ha lengre, men ikke kortere frister. Avvikende frister må fremgå av organisasjonsleddets lov.

Fristen regnes fra dato til dato. Hvis et idrettskretsting for eksempel er berammet til 3. mai, skal de representasjonsberettigete innkalles senest 3. februar.

I innkallingen fastsettes det som regel en påmeldingsfrist for delegatene. I sak 09/14 har lovutvalget avgitt en uttalelse om konsekvensen av oversittelse av en slik påmeldingsfrist; 

«Påmeldingsfrister er ofte nødvendig for større møter, da arrangøren trenger å vite antallet deltakere for å kunne sørge for tilstrekkelige lokaler. Ved gjennomføringen av møtet må man bl.a. overholde alminnelige krav til brannsikkerhet og rømningsveier, og det er derfor viktig at lokalet er egnet til det antall som kommer til møtet. 

NIFs lov har ingen bestemmelse som regulerer påmeldingsfrist til årsmøter og ting. Det er derfor ikke hjemmel i NIFs lov for å nekte for sent påmeldte representanter å møte på årsmøtet/tinget. Det er heller ingen slik hjemmel i alminnelig foreningsrett. 

For sent påmeldte representanter har derfor krav på å delta på møtet, med mindre ytre omstendigheter utenfor organisasjonsleddets kontroll umuliggjør deltagelse.  Eksempel på slike ytre omstendigheter er gjeldende brannforskrifter for det aktuelle lokalet eller pålegg fra eier av lokalet med tilsvarende begrensninger mht. bruken av lokalet.  Dersom det av slike årsaker må avvises representanter, anser lovutvalget det mest riktig at rettidig påmeldte representanter prioriteres, og deretter at øvrige representanter prioriteres i henhold til faktisk påmeldingstidspunkt. For representanter som ikke er forhåndspåmeldt, bør prioriteringen skje i henhold til registreringstidspunktet.»

Kommentar til (2):

Forslagsfristen er ment å gi styret i organisasjonsleddet tilstrekkelig tid til å gjennomgå alle innkomne forslag og samordne disse blant forslagsstillerne dersom det er flere like forslag. Forslagsfristen gjelder ikke for styrets egne forslag. Styret kan fremme forslag frem til saklisten og saksdokumentene skal sendes ut, jf. (3).

Kommentar til (3):

Med ”nødvendige saksdokumenter” menes den dokumentasjon som er nødvendig for at de representasjonsberettigete skal kunne ta stilling til den enkelte sak. Det innebærer bl.a. at innkomne forslag skal gjøres tilgjengelig med den begrunnelse og eventuelle vedlegg forslagsstiller har oversendt styret. Organisasjonsleddet kan velge om den endelige saklisten og andre nødvendige dokumenter skal sendes ut per post eller elektronisk, eller om de skal gjøres tilgjengelig på internett eller på annen forsvarlig måte. Se nærmere (6).

Kommentar til (4):

Årsmøtet/tinget er organisasjonsleddets høyeste myndighet, og så lenge sammensetningen av møtet er lovmessig,  kan årsmøtet/tinget beslutte at det aksepterer at innkallingsfristen ikke er overholdt. Det avgjørende er at alle representasjonsberettigete har blitt gitt en reell mulighet til å delta. I motsatt fall bør årsmøtet/tinget ta stilling til om møtet skal utsettes eller ikke. Det kan f.eks. være at årsmøtet/tinget, til tross for at innkallingsfristen ikke er overholdt, bør avholdes fordi det er beslutninger som må fattes innen bestemte frister el.

Det kan være et demokratisk problem dersom saklisten og saksdokumentene er gjort tilgjengelig så sent at representantene ikke får mulighet til forsvarlig forberedelse. Dersom utsendelse etter fristen ikke påvirker årsmøtets/tingets behandling av sakene bør en forsinketinnkalling normalt ikke medføre at møtet utsettes. Årsmøtet/tinget kan, ved godkjenning av saklisten, også beslutte ikke å behandle en eller flere enkeltsaker, men samtidig behandle øvrige saker.

Kommentar til (5):

Innkalling til årsmøte skal skje direkte til de representasjonsberettigete. Dette betyr en direkte henvendelse pr. post eller e-post. Idrettslagene kan velge å innkalle gjennom oppslag på lagets hjemmeside, ved annonsering i lokalavisen, eller ved oppslag i lokalmiljøet. Dersom et idrettslag endrer innkallingsmåte, for eksempel fra annonsering i lokalavis til hjemmesiden, bør dette gjøres på en måte som gjør medlemmene kjent med endringen av praksis. For eksempel ved at det annonseres både i avisen og på hjemmesiden det første året med endret praksis.

Kommentar til (6):

Dette er en praktisk bestemmelse som medfører at organisasjonsleddet ikke behøver å sende saksdokumenter til de representasjonsberettigete pr. post/e-post. Innkallingen kan for eksempel henvise til en nettside der saksdokumentene kan lastes ned. Saksdokumentene vil sjelden være klare når innkallingen sendes ut, slik at der saksdokumentene skal gjøres tilgjengelig på internettsiden, skal det stå i innkallingen når dokumentene vil bli gjort tilgjengelig, eventuelt at disse vil bli gjort tilgjengelig innen fristen for det enkelte organisasjonsledd som angitt i tredje ledd.

Kommentar til (1):

Det er ikke krav til et minsteantall fremmøtte for årsmøte/ting i organisasjonsledd. Et unntak gjelder for årsmøter i idrettslag, se annet ledd.

Kommentar til (2):

Lovutvalget uttalte i sak 10/09:

«Lovutvalget viser til en objektiv fortolkning av ordlyden i bestemmelsen. Årsmøtet er i henhold til bestemmelsen vedtaksført dersom det møter et antall stemmeberettigede som tilsvarer det antall styremedlemmer idrettslaget skal ha jf. idrettslagets egen lov. Eksempelvis vil dette si at dersom idrettslaget skal ha syv styremedlemmer jf egen lov, må det møte totalt syv stemmeberettigede medlemmer (uavhengig om disse er styremedlemmer eller ikke) på årsmøtet for at årsmøtet skal være vedtaksført. De ordinære krav til vedtaksførhet iht.§ 2-17 gjelder på et eventuelt fortsettende årsmøte. Dersom det fortsettende årsmøte ikke er vedtaksført, må det innkalles til nytt årsmøte, jf. § 2-17 (2).»

Med styremedlemmer menes samtlige ordinære medlemmer av styret, dvs. også leder og nestleder, men ikke varamedlemmer.

Lovutvalget har i sak 06/12 gitt en nærmere uttalelse om hva et fortsettende årsmøte for idrettslag og hvilken foreningsrettslig praksis som gjelder for dette; 

«Et fortsettende årsmøte foreligger når et ordinært eller ekstraordinært årsmøte ikke fullføres, og årsmøtet beslutter å fullføre årsmøtet på et senere tidspunkt. Det foreligger ingen direkte regulering av et fortsettende årsmøte i NIFs lov. Enkelte bestemmelser i NIFs lov som gjelder ordinære årsmøter må imidlertid kunne anvendes analogisk for det fortsettende årsmøte. I tillegg finnes det noe foreningspraksis knyttet til fortsettende årsmøte. Lovutvalget mener at følgende praksis bør gjelde for et fortsettende årsmøte:

 - Vedtak om et fortsettende årsmøte må treffes med alminnelig flertall av de fremmøtte stemmeberettigete medlemmene, jf. NIFs lov § 2-21 (10)

 - Gjennomføringen av det fortsettende årsmøtet bør skje innen rimelig tid etter at den innledende del ble avbrutt, og i alle tilfeller innen siste frist for avgivelse av regnskap, jf. NIFs regnskaps og revisjonsbestemmelser § 3-3 og regnskapslovens § 3-1.

 - Det fortsettende årsmøtet innkalles på samme måte som et ordinært årsmøte, jf. NIFs lov § 2-16. Gjelder det et ekstraordinært årsmøte, må innkallingen følge NIFs lov § 2-19.

 - Det fortsettende årsmøte innkalles med samme frist som et ordinært årsmøte, jf. NIFs lov § 2-16 (1), med mindre årsmøtet har vedtatt en annen frist i forbindelse med vedtaket om å utsette den resterende del av årsmøtet. Gjelder det et ekstraordinært årsmøte, må innkallingsfristen følge NIFs lov § 2-19, med mindre årsmøtet har vedtatt en annen frist i forbindelse med vedtaket om å utsette den resterende del av årsmøtet

 - Det fortsettende årsmøte kan ikke behandle andre saker enn de som sto på den kunngjorte saklisten for det opprinnelige årsmøtet eller ble vedtatt ved godkjenning av saklisten på det opprinnelige årsmøtet, jf. NIFs lov § 2-17 (3).

 - De ordinære krav til vedtaksførhet iht.§ 2-17 gjelder på det fortsettende årsmøte. Dersom det fortsettende årsmøte ikke er vedtaksført, må det innkalles til nytt årsmøte, jf. § 2-17 (2).

 - Fremmøtte medlemmer på det fortsettende årsmøte må godkjennes på vanlig måte. Det er ikke et krav om at de samme medlemmene møter på det fortsettende årsmøtet.»

Kommentar til (3):

Representantene på et årsmøte bør være forberedt på hvilke saker som skal behandles. Dette er særlig viktig for forslag om endring av regelverk (lov og bestemmelser) som det tilligger årsmøtet/tinget å vedta. Dersom endring av lov eller bestemmelser ikke er oppført på saklisten, har årsmøtet ikke anledning til å behandle slike saker, selv om et 2/3 av representantene ønsker det. Skulle årsmøtet/tinget likevel behandle en slik sak, vil vedtaket være ugyldig, og være å anse som en nullitet.

NIFs lovutvalg (2021-2023) har i sak 02/21-23 gitt følgende uttalelse om adgangen til å gjøre endringer i loven på årsmøter/ting, jf. NIFs lov § 2-17 (3):

"Det følger av NIFs lov § 3-3 (2) og (3) at forslag til Idrettstinget må være sendt Idrettsstyret innen 4 måneder før tinget holdes. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag må av Idrettsstyret være sendt ut eller tilgjengeliggjort senest innen 1 måned før Idrettstinget avholdes.

Iht. NIFs lov § 2-17 (3) kan et årsmøte/ting ikke behandle «forslag om endring i lov eller bestemmelser som ikke er oppført på den saklisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut.» Dersom et årsmøte/ting velger å tilsidesette denne bestemmelsen, og vedta en endring i strid med bestemmelsen, vil konsekvensen kunne være at lovvedtaket anses ugyldig (ev. en nullitet).

Formålet med § 2-17 (3) sammenholdt med fristene i § 3-3, er å sikre at årsmøtet/tinget er godt forberedt på hvilke lovendringsforslag som skal behandles på årsmøtet/tinget. Samtidig bidrar bestemmelsen til å sikre at forslagene som fremmes er godt begrunnet, godt formulerte, gjennomtenkte, ikke gir utilsiktede virkninger og er vurdert lovteknisk slik loven forutsetter.

Årsmøtet/tinget er organisasjonsleddets høyeste myndighet, men årsmøtet/tinget kan ikke fatte beslutninger i strid med organisasjonsleddets lov.

Iht. til NIFs lov § 1-5 (1) «skal» lovendringer «være oppført på saklisten». Det følger videre av NIFs lov § 2-17 (3) at «på årsmøte/ting kan ikke behandles forslag om endring i lov eller bestemmelser som ikke er oppført på den saklisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte stemmeberettigede vedtar det ved godkjenning av saklisten.» (Understreket her.)

Årsmøtet/tinget kan med andre ord gjøre endringer i saklisten hva gjelder behandlingen av «andre saker» dersom 2/3 av årsmøtet/tingforsamlingen aksepterer det, men det er ikke tillatt å sette nye lovendringsforslag på sakslisten.

Spørsmålet i denne saken er om, og ev. i hvilket omfang, det på årsmøte/tinget kan fremmes forslag om endring av et lovendringsforslag som fremgår av den saklisten som er gjort tilgjengelig, eventuelt om det kan fremsettes forslag til alternativ endring av den lovbestemmelsen endringsforslaget gjelder, og om et slikt endringsforslag ikke kan fremmes til behandling fordi det i realiteten innebærer et nytt lovendringsforslag.

Hva som er å regne som et nytt «forslag om endring i lov» er ikke løst uttrykkelig i loven. Etter ordlyden er enhver endring i loven som ikke er av ren redaksjonell karakter et “nytt” forslag. Når det gjelder forslag til lovendringer, vil slike normalt være utformet for å vareta et særlig behov, og realitetsendringer i forhold til allerede fremsatte forslag vil kunne få konsekvenser som ikke er overveid. Dette taler at lovens rammer for endringsforslag til lov under tinget er snevre.

Som det fremgår foran, faller forslag som ikke berører den aktuelle bestemmelsen som allerede er foreslått endret klart utenfor det som kan behandles. Det samme gjelder forslag til nye bestemmelser i loven.

Slik lovutvalget ser det, vil det i tvilstilfeller bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om endringer av lovendringsforslag sammenholdt med det som allerede står på sakslisten er et nytt “forslag om endring i lov” eller ikke.

Ved en slik konkret vurdering er det naturlig å ta utgangspunkt i det forslaget som fremgår av den tilgjengeliggjorte sakslisten, som tingdelegatene har forberedt seg på behandling av.

Slik lovutvalget ser det, vil det avgjørende er om endringsforslaget som fremmes på årsmøtet/tinget er utenfor de rammene av lovforslaget som fremgår av den tilgjengeliggjorte saklisten, og som dermed innebærer en endring som materielt sett gir et annet forslag enn det som er på saklisten. Slik lovutvalget oppfatter foreningspraksis i NIF, tilsier NIFs praksis en relativt restriktiv tilnærming. Ved tvil, er det naturlig å anse dette som et skjønnsspørsmål, der flere momenter vil kunne være av betydning for vurderingen av om det er snakk om et materielt (innholdsmessig) annet forslag enn det som fremgår av den tilgjengeliggjorte sakslisten. Aktuelle momenter vil blant annet kunne være forslagets kompleksitet, om det er snakk om å legge til, trekke fra eller gi et alternativ til det opprinnelige forslaget, om forslaget har en annen begrunnelse, har en annen tematikk eller gjelder en annen del av bestemmelsen som er foreslått endret.

Språklige justeringer/presiseringer eller lovtekniske endringer, anser lovutvalget for å ligge innenfor rammene. Det samme gjelder dersom endringsforslaget er et kompromiss mellom flere forslag som alle fremgår av den tilgjengeliggjorte saklisten. Rammene er imidlertid forholdsvis snevre, og det skal lite til før en er over i et materielt (innholdsmessig) annet forslag.»

Øvrige saker kan årsmøtet/tinget beslutte å behandle dersom minst 2/3 av de fremmøtte stemmeberettigede vedtar det ved godkjenning av saklisten. Det er kun ved godkjenning av saklisten at en slik beslutning kan fattes. En representant kan derfor ikke på et senere tidspunkt under årsmøtet/tinget be om at en sak settes på saklisten.

Kommentar:

Alle organisasjonsledd skal ha en valgkomité. Valgkomiteen er et viktig organ, og har som oppgave å innstille på kandidater alle tillitsverv i organisasjonsleddet som skal velges på et årsmøte/ting, med unntak av valgkomiteen selv.

Ettersom valgkomiteen selv ikke innstiller kandidater til valgkomiteen, er det styret i organisasjonsleddet som innstiller på kandidater til valgkomiteen.

Medlem av valgkomiteen foreslås som kandidat til et verv

Dersom et medlem av valgkomiteen foreslås som kandidat til et verv, må vedkommende tre ut av valgkomiteen med mindre vedkommende skriftlig meddeler til valgkomiteen, og forslagstiller, at vedkommende ikke er aktuell for det foreslåtte vervet. Dersom medlemmet aksepterer å være kandidat til vervet trer vedkommende ut av valgkomiteen, og en eventuell vara trer inn som nytt fast medlem av utvalget.

I motsetning til §§ 2-6 og 2-7 er det ingen adgang til å gjeninntre i vervet etter at man har trådt ut. Dette innebærer at et medlem av valgkomiteen som trer ut fordi vedkommende er foreslått som kandidat, ikke gjeninntrer i valgkomiteen dersom det skulle vise seg at valgkomiteen ikke vurderer å innstille vedkommende til det aktuelle vervet, eller vedkommende selv skulle ombestemme seg og ikke lenger ønsker å være kandidat til vervet.

Medlem av valgkomiteen anses inhabil til å vurdere en kandidat

Noen ganger blir det overfor valgkomiteen foreslått en kandidat til et verv som et medlem av valgkomiteen ikke kan vurdere fordi medlemmet er inhabilt. Det kan f.eks. være at et familiemedlem av et medlem av valgkomiteen blir forslått til et styreverv. Ettersom valgkomiteen ofte vurderer styrekandidatene samlet, er utgangspunktet at vedkommende også vil være inhabil til å vurdere øvrige styrekandidater, men dette er en beslutning valgkomiteen må foreta etter en konkret vurdering. Dersom de beslutter at vedkommende er inhabil til å vurdere andre styrekandidater, bør de øvrige medlemmene av valgkomiteen snarest avklare om kandidaten som gjør medlemmet i valgkomiteen inhabil er aktuell for styrevervet eller ikke. Dersom de øvrige medlemmene av valgkomiteen anser at vedkommende ikke er aktuell å innstille til styrevervet, vil medlemmet av valgkomiteen ikke lenger være inhabil til å vurdere kandidatene til styrevervet.

Selv om det aktuelle medlemmet av valgkomiteen i eksempelet over anses inhabil til å vurdere kandidater til styrevervet, innebærer ikke det at vedkommende dermed også automatisk må anses inhabil til å vurdere kandidater til andre verv, som f.eks. kontrollutvalg, sanksjonsutvalg osv. Dette vil bero på en konkret vurdering.

Rent praktisk vil det imidlertid kunne by på problemer dersom det f.eks. medfører at det må avgis en delt innstilling fra valgkomiteen, der styret innstilles av valgkomiteen unntatt det inhabile medlemmet, men med varamedlemmet som har trådt inn for det inhabile medlemmet, mens øvrige verv er innstilt av valgkomiteens faste medlemmer. Interne diskusjoner i valgkomiteen vil også kunne forstyrres av at et medlem må ut og inn, og et varamedlem må kobles på og av, avhengig av hvilke verv som diskuteres. Slike vurderinger vil kunne gjøre valgkomiteens arbeid krevende, og det aktuelle medlemmet av valgkomiteen bør derfor vurdere om det, av hensyn til valgkomiteens arbeid, er hensiktsmessig å trekke seg fra vervet og overlate plassen til et varamedlem.  

Kommentar til (1):

Denne bestemmelsen gjelder for alle organisasjonsledd med unntak av ekstraordinært Idrettsting, som er regulert i § 3-6. 

Hensynet bak regelen er å gi et tilstrekkelig antall av medlemmene en mulighet til å innkalle til ekstraordinært årsmøte, uten at det samtidig åpnes for misbruk. Krav om å innkalle til et ekstraordinært årsmøte/ting i overordnet ledd må fremsettes av styret eller årsmøtet/tinget i de respektive organisasjonsledd.

Det er organisasjonsleddets styre som innkaller til ekstraordinært årsmøte/ting. Styret plikter å foreta slik innkalling dersom vilkårene etter § 2-19 (1) foreligger. Styret bør også vurdere å innkalle dersom et større antall medlemmer/tilsluttede organisasjonsledd ønsker et ekstraordinært årsmøte/ting, selv om antallet ikke oppfyller lovens krav.

Det er ikke nødvendig for styret å innkalle til flere ekstraordinære årsmøter/ting selv om det f.eks. kommer krav om årsmøte/ting fra flere grupperinger. Styret kan slå disse sammen gjennom en felles innkalling til ett ekstraordinært årsmøte/ting såfremt innkallingsfristen overholdes. I innkallingen fører styret opp på saklisten alle de sakene som er krevd behandlet på årsmøtet/tinget.  Se lovutvalgets uttalelse i sak 11/12.

Dersom det fremmes krav om innkalling til ting fra medlemsmassen/tilsluttede organisasjonsledd, er styret i organisasjonsleddet ikke bare forpliktet til å sørge for at det innkalles til et ekstraordinært årsmøte/ting. Styret skal også utarbeide og sende ut sakliste og det saksgrunnlag som er gjort tilgjengelig for styret i forbindelse med det fremsatte kravet. Dersom saksgrunnlaget som er presentert for styret er begrenset, foreligger det ingen plikt for styret til å sørge for noen ytterligere utredning av saken som kreves behandlet. Det er imidlertid styrets ansvar å tilrettelegge for alle saker for ordinære årsmøter/ting. Dette prinsipp må også gjelde ved ekstraordinært årsmøte/ting. Det er fast praksis for at denne tilretteleggingen, i tillegg til selve saksfremlegget, også innebærer en kommentar fra styret til forslaget der styret gir sin vurdering av forslaget. Dersom de som har fremsatt kravet mot formodning ikke selv påtar seg å presentere saken på det ekstraordinære årsmøtet/tinget, vil styret måtte presentere det materialet som ble sendt ut i forbindelse med innkallingen. Se lovutvalget sak 11/12.

Terskelen for å innkalle til et ekstraordinært årsmøte/ting i særkrets/region, idrettsråd og idrettslag er på 1/4. For idrettslag er det i tillegg inntatt en egen bestemmelse om at det er tilstrekkelig med det laveste antallet av 1/4og 50 stemmeberettigede medlemmer. Dette vil særlig få betydning for store idrettslag.

Et organisasjonsledd kan ikke fravike disse flertallskravene i bestemmelsen i egen lov. Dette følger av lovutvalgets uttalelse i sak 38/11 til tidligere bestemmelse i § 2-19. 

Lovutvalget har i en uttalelse i sak 3/20 gitt en fortolkning av NIFs lov § 2-19 (1) d): 

«Generelt: Lovutvalget har i sak 03/14 gitt en fortolkning av § 2-19 (1) d, hvorfra det gjengis følgende: Innkallingskravet varierer for de enkelte organisasjonsledd. For særkretser, idrettsråd og idrettslag er innkallingskravet knyttet til en andel av medlemsmassen. For idrettskretser og særforbund er innkallingskravet knyttet til den faktiske representasjon på forrige ting. Særkretser, idrettsråd og idrettslag har hhv. bare idrettslag eller enkeltpersoner som medlemmer. Det er disse som møter på årsmøtene/tingene, og det er enkelt å oppstille en regel om hvem som kan kreve innkalt til ekstraordinært årsmøter/ting, og hvor stor andel av medlemsmassen dette skal utgjøre. Det er således bestemt at skriftlig krav fra ¼ av medlemsmassen er tilstrekkelig for å kreve innkalt til ekstraordinært årsmøte/ting. Idrettskretser og særforbund er i NIFs lov § 5-5 og i lovnorm for særforbund § 15 gitt alternative måter å sette sammen tingforsamlingen på. På idrettskretstinget skal idrettsråd være representert, men idrettslag og særkretser kan gis representasjon. Særforbundene har idrettslagene som medlemmer, men de fleste særforbund har også særkretser som regionale ledd. For særforbund kan således idrettslag og/eller særkretser gis representasjon på særforbundstinget. Representasjonsmodellene for den enkelte idrettskrets og det enkelte særforbund varierer i henhold til idrettskretsenes og særforbundenes egenart. I tillegg til forskjell i modellene mellom den enkelte krets eller det enkelte forbund, kan fordelingen av representanter på det enkelte ting variere fra år til år, ettersom det skjer endringer i medlemsmassen. Fordi medlemsmassen ikke er det eneste relevante kriteriet og fordi det varierer hvordan representasjonen til særforbunds- og idrettskrets ting er beregnet, er flertallskravet etter § 2-19 (1) d for idrettskretser og særforbund knyttet til ¼ av de organisasjonsledd som representerte minst ¼ av de stemmeberettigete representantene på siste ting. Etter ordlyden innebærer dette at man må avklare om de organisasjonsledd som krever ekstraordinært ting var representert på siste ting, og om disse samlet representerte minst ¼ av de stemmeberettigete delegatene ved tinget.

Til pkt. a:

Ordlyden henviser til «siste idrettskretsting», uten at det sondres mellom ordinære eller ekstraordinære idrettskretsting. I mangel av andre klare kilder, mener lovutvalget at bestemmelsen må fortolkes slik at det er representasjonen på siste idrettskretsting, uavhengig av om dette var et ordinært eller ekstraordinært ting, som må legges til grunn for beregningen av skriftlig krav om ekstraordinært idrettskretsting. Lovutvalget vil påpeke at Idrettsstyret bør vurdere å klargjøre bestemmelsen. 

Til pkt. b:

Det er i henhold til ordlyden organisasjonsleddet som på siste idrettskretsting representerte ¼ av de stemmeberettigete representanter, som kan kreve innkalt til ekstraordinært ting. At det er organisasjonsleddet som kan fremsette krav om ekstraordinært ting, betyr at det er organisasjonsleddets årsmøte, eller organisasjonsleddets styre på tidspunktet kravet gjøres gjeldende som kan fremme krav om at det skal innkalles til ekstraordinært ting. Retten til å innkalle til ekstraordinært ting er således ikke personlig for de som møtte på siste ordinære ting, men ligger hos organisasjonsleddet.

Til pkt. c:

Etter ordlyden skal flertallskravet beregnes ut ifra de organisasjonsledd som på siste idrettskretsting representerte ¼ av de stemmeberettigede representanter. Dette er også presisert i sak 03/14 som det vises til, der det står ….de organisasjonsledd som krever ekstraordinært ting var representert på siste ting, og om disse samlet representerte minst ¼ av de stemmeberettigete delegatene ved tinget. Lovutvalget mener derfor det er de organisasjonsledd som faktisk var representert på det siste tinget som skal danne utgangspunkt for beregningen av skriftlig krav om ekstraordinært idrettskretsting. Også på dette punkt bør Idrettsstyret vurdere en klargjøring.»

Lovutvalget har gitt en uttalelse i sak 03/14 om forståelse av «stemmeberettigede representanter» i NIFs lov § 2-19 (1) d, og om dette inkluderer styret når man beregner 1/4-kravet for særforbund og idrettskretser;

«Ordlydens henvisning til «organisasjonsledd» og «stemmeberettigete representanter» antyder at styret ikke skal telle med. 

Hensynet til foreningsdemokratiet tilsier at det er de stemmeberettigete organisasjonsledd som bør være utgangspunktet for beregningen. Dette er idrettslag, idrettsråd og særkrets/region, avhengig av hvordan den enkelte idrettskrets-/ særforbundslov er utformet på dette punkt.  

Det finnes særforbund der forbundsstyret ikke har stemmerett på forbundstinget. For disse særforbundene skal styret uansett ikke telle med, da bestemmelsen henviser til «stemmeberettigete representanter».  

Basert på ovennevnte er det lovutvalgets vurdering at styret ikke skal telle med ved beregning av flertallskravet i § 2-19 (1) d for særforbund og idrettskrets.» 

Kommentar til (2):

Alle organisasjonsledd må innkalle med minst 2 ukers frist. Dette er en minimumsbestemmelse. Det betyr at et organisasjonsledd kan innkalle med lengre frist, men ikke kortere.  For idrettstinget gjelder en egen innkallingsfrist. For øvrig se kommentar til § 2-16.

Kommentar til (3):

Ved ekstraordinært årsmøte/ting skal alle dokumenter være gjort tilgjengelige i innkallingen eller vært gjort tilgjengelige på en annen måte på innkallingstidspunktet.

Kommentar til (4):

Det er organisasjonsleddets ordinære årsmøte/ting som er leddets høyeste myndighet, og styret som er høyeste myndighet mellom de ordinære tingene. Det er gitt spesifikke flertallskrav for å kunne innkalle til ekstraordinært årsmøte/ting som skal sørge for at lovens hovedordning er ordinære årsmøter/ting. Et ekstraordinært årsmøte/ting kan derfor bare ta opp saker til behandling som er omfattet av vedtaket eller kravet/kravene om innkalling av det ekstraordinære tinget/årsmøtet. Dette gjelder selv om 2/3 flertall av årsmøtet/tinget skulle ønske å ta opp en ny sak. Det er det ikke anledning til.

Kommentar til (5):

Se kommentarer til §§ 2-16 (4), § 2-17 (1) og (2).

Kommentar:

Alle årsmøter og ting bør ha en eller flere dirigenter til å lede møtet. I et idrettslag vil det normalt ikke være mange til stede, og styrets leder vil ofte bli valgt til å lede møtet. For større organisasjonsledd er det som regel hensiktsmessig å ha en eller flere erfarne dirigenter som kan lede møtet. Dirigenten skal opptre objektivt og nøytralt i sin møteledelse. Det er blitt mer vanlig at det på større ting velges to dirigenter som kan samarbeide om møteledelsen.  Nettopp fordi det er møtelederfunksjonen som er viktig, er det ikke krav om at dirigenten skal være representasjonsberettiget til møtet. Det er heller ikke noe krav om at dirigenten er medlem av et idrettslag. Dette gjør det mulig å engasjere erfarne dirigenter, uavhengig av hvilken tilknytning de har til organisasjonsleddet. I praksis vil erfaring fra idretten være en viktig faktor ved valg av dirigent.

Kommentar til (1):

Med alminnelig flertall menes mer enn 50 % av de avgitte stemmer. Antallet stemmeberettigede representanter er uten betydning for beregningen.

Blanke stemmer anses som ikke avgitt, og skal ikke regnes med.

Det er et krav etter loven at medlemmene møter personlig. Det er derfor ikke anledning til å stemme på vegne av en annen person. Dette er begrunnet med at idrettsdemokratiet er tuftet på enkeltmedlemmenes deltakelse i den demokratiske prosessen. Dersom man skal stemme på vegne av et organisasjonsledd, er det derimot et krav av man har fullmakt.

Kommentar til (2):

Hovedregelen er at valg skal foretas skriftlig dersom det er mer enn én kandidat. Der det kun er en kandidat som stiller til valg, er det mest praktiske at vedkommende velges ved akklamasjon. Det er likevel mulig å kreve skriftlig votering der det kun er én kandidat, da det kan være stemmeberettigede som ønsker å uttrykke et standpunkt gjennom å stemme blankt. Bestemmelsen gir regler for utfylling av stemmeseddelen der det er flere enn én kandidat.

Det er anledning til å stemme utelukkende på den eller de kandidatene man ønsker, uavhengig av om dette er samme antall eller færre enn det skal stemmes over. Stemmeseddelen må avvises dersom den inneholder stemmer på kandidater som ikke er på valg eller flere kandidater enn det antall som skal velges.

Stemmegivningen skal skje på fritt grunnlag. Det er derfor ikke noe krav om at stemmeseddelen oppfyller § 2-4 eller inneholder eventuelle kandidater under fylte 26 år. Det er først etter avstemmingen at ev. kandidater rykker opp, til fortrengsel for andre kandidater som har fått flere stemmer, for å oppfylle kravene i loven.

I sak 21/12   har vurdert om det kan fremmes krav om skriftlig votering i andre saker enn valg. Lovutvalget uttalte da følgende; «Verken § 2-21 om stemmegivning eller forretningsorden omtaler skriftlig avstemming i andre saker enn valg. Ved valg skal det være skriftlig avstemming dersom det foreligger mer en ett forslag, eller det kreves skriftlig avstemming.  Praksis fra Idrettstinget har videre vært kun å ha skriftlig avstemming ved valg. I mangel av en klar hjemmel mener lovutvalget det må være opp til tingforsamlingen å avgjøre et krav om skriftlig avstemming i andre saker enn ved valg.»

Kommentar til (3):

Om et valg skal skje enkeltvis eller samlet, følger av hva som er regulert om dette i organisasjonsleddets egen lov. § 3-4 (1) bokstav o) bestemmer for eksempel at president og visepresidenter skal velges enkeltvis, og 8 styremedlemmer skal velges samlet. Der det er mer enn én lederkandidat, avholdes først dette valget, og det skal kun føres opp ett navn på stemmeseddelen.

Kommentar:

Bestemmelsen regulerer hvilke saker som må løftes fra styret og til årsmøtet/tinget. Bestemmelsen rammer ikke bare økonomiske disposisjoner. Enhver beslutning av vesentlig betydning, ekstraordinær karakter, eller betydelig omfang i forhold til organisasjonsleddets størrelse eller virksomhet må løftes til årsmøte/ting for vedtakelse.

Vesentlig betydning:

Disposisjoner av vesentlig betydning sikter til de disposisjoner som gir, eller vil kunne gi, store konsekvenser for organisasjonsleddet, eller på annen måte oppfattes særlig viktig.

Ekstraordinær karakter:

Disposisjoner av ”ekstraordinær karakter” er disposisjoner som etter sitt innhold avviker betydelig fra de vedtak organisasjonsleddets styre vanligvis fatter for å ivareta organisasjonsleddets ordinære virksomhet. Låneopptak som ikke omfattes av organisasjonsleddets vedtatte budsjett, vil som hovedregel være av ”ekstraordinær karakter”, og bør behandles på ting/årsmøte.

Begrepet ”betydelig omfang”, er disposisjoner som etter sin karakter ikke er unormal eller ekstraordinær, men som innholdsmessig er av en størrelse/omfang som gjør den betydelig for organisasjonsleddet. Dette vil typisk være økonomiske disposisjoner.  

Når styret skal vurdere om saken må løftes til et årsmøte/ting, må de også vurdere praksis for lignende saker tidligere, samt om det foreligger fullmakt fra årsmøtet/tinget som gir tilstrekkelig hjemmel til at styret kan fatte vedtak. Hvor langt fullmakten strekker seg, er basert på en fortolkning av vedtaket.  

Styret må selv vurdere om saken må løftes til årsmøte/ting eller ikke. For å sikre notoritet om den vurderingen styret har gjort, bør vedtaket med begrunnelse protokolleres.

Idrettstinget 2021 vedtok å lovhjemle en permanent adgang for organisasjonsledd til å beslutte digital gjennomføring på årsmøter/ting. Et digitalt årsmøte/ting er relativt enkelt å gjennomføre, og styret bør vurdere om saken tilsier at det ekstraordinære årsmøtet/tinget bør avholdes fysisk eller digitalt.

For organisasjonsledd av en viss størrelse er det klokt av årsmøtet/tinget å regulere disse forhold i forkant gjennom å drøfte og vedta et fullmaktsreglement for styret. På den måten vil styret ha større klarhet om rammene for sin vedtaksmyndighet i relasjon til bestemmelsen.