Celina og Amalie er deltakere i Idrettsutvekslingen, Norges idrettsforbunds utvekslingsprogram for unge ledere. De bor hos hver sin vertsfamilie, men jobber begge to i Zimbabwe Volleyball Association. Hverdagen deres består av aktivitet på flere forskjellige skoler, men også litt administrativt arbeid.
Kjent idrett, men ukjent kontekst
Celina, som kommer fra øykommunen Averøy på Nordmøre, forteller entusiastisk om hvordan det har vært å komme inn i en kjent idrett, men i et nytt og ukjent land hvor ressurstilgangen og kulturen ser annerledes ut enn hjemme i Norge.
- Gjennom Idrettsutvekslingen har jeg fått verdifull erfaring med å starte opp et idrettslag fra bunnen av med begrensede ressurser. Det har vært utfordrende, spesielt med tanke på språkbarrierer og etablering av rutiner, men resultatene har overgått alle forventninger.
Hun har selv spilt volleyball i 10 år, og begynte som trener under studiene for NTNUI i Trondheim.
Amalie, som har vokst opp i den bygden Sjøholt utenfor Ålesund, har kjent på mye av det samme.
- Jeg har sett at mengden utstyr ikke er avgjørende for å kunne gjennomføre artige og meningsfulle aktiviteter. Viktigst av alt har jeg erfart at språk- og kulturforskjeller er ubetydelige når man har gjensidig respekt hverandre og man utvikler de gode relasjonene.
Hun forteller at denne erfaringen blir verdifull for henne når hun i august skal begynne å jobbe som lærer hjemme i Norge.
Personlig utvikling gjennom Idrettsutvekslingen
- Jeg søkte på idrettsutvekslingen fordi dette var noe som passet midt i blinken for meg. Selv har jeg studiebakgrunn med interesse for internasjonalt organisasjonsarbeid, i tillegg til stor lidenskap for volleyball. Hva er da bedre enn å kombinere disse to i 10 måneder? Det ble rett og slett for dumt å ikke søke.
På bildet er Celina med vertsfamilien foran huset de bor i.
Ikke bare traff utvekslingen Celinas interesser, men hun opplever også at hun gjennom å lære seg det lokale språket og adoptere ulike sider av livsstilen i Zimbabwe, har utviklet seg mye som person.
På spørsmål om hva som har vært det største kultursjokket, svarer Amalie kontant. Kollektivtransporten.
- Å bli plassert i bagasjerommet med bena dinglende ut av en "mshikashika", en slitt personbil fylt med ni personer, er sykt. Bilen har gjerne tre personer sittende foran, fire i baksetet og to i bagasjerommet. Det er virkelig en unik opplevelse, som du trolig aldri kommer til å få oppleve hjemme i Norge. Og utrolig nok har vi blitt vant til det.
Studerer på NIH
I tillegg til å jobbe for Zimbabwe Volleyball Association, tar de studiet "Idrett, kultur og utviklingssamarbeid" på NIH. Dette er et studie som handler om norsk utviklingssarbeid, men også om muligheter og fallgruver i internasjonalt utviklingsarbeid.
Studiene er det tid til å jobbe med på kveldstid, og innimellom alt annet arbeid i deres travle hverdag.
På bildet er Amalie i gang med å terpe på baggerslag med gjengen på North Park Primary School.
Nå er det kun fire måneder igjen av oppholdet.
- Oppholdet har vært både utfordrende og givende, og selv om det kanskje ikke har vært akkurat som forventet, har det definitivt vært en berikende opplevelse som jeg aldri ville vært foruten.
Amalie smiler når hun sier dette. Så tar hun på seg sekken sin og går ut døra. Nå er det tid for volleyballtrening på North Park Primary School.
Idrettsutvekslingen er en del av norsk idretts internasjonale engasjement. Gjennom utvekslingsprogrammet bidrar norske frivillige med sin idrettsfaglige kompetanse på skoler, i idrettslag og lokalsamfunn i Zambia og Zimbabwe. Deltakerne jobber i den lokale breddeidretten gjennom våre partnerorganisasjoner.