Toppidrett

8.1 Olympiatoppens arbeid

Norges posisjon som en av verdens beste idrettsnasjoner står sterkt. I tillegg til de tradisjonelle vinteridrettene hevder vi oss i flere sommeridretter og oppnår resultater knapt noen andre nasjoner på vår størrelse kan vise maken til.

8.1 Olympiatoppens arbeid
Olympiatoppen er norsk idretts felles toppidrettsorgan og har et overordnet ansvar for resultatutviklingen i norsk toppidrett. Særforbundene har resultatansvaret for sine egne idretter. Olympiatoppens oppdrag er å bidra til å øke sjansene for måloppnåelse for norske toppidrettsutøvere gjennom å kvalitetsikre, utfordre og støtte særforbundenes toppidrettsarbeid. Olympiatoppens ansvar er likeverdig for alle toppidrettsutøvere og idretter som Olympiatoppen samarbeider med.

Tildelingen over post 4 utgjorde 71 prosent av Olympiatoppens totale budsjett for 2024 og er helt avgjørende for at Olympiatoppen skal kunne utøve sitt mandat og fylle sin rolle i norsk toppidrett. I 2024 hadde Olympiatoppen, i tillegg til tilskuddet over post 4, inntekter gjennom prosjektfinansiering fra stiftelser og noen markedsinntekter.

Økonomien i Olympiatoppen skal som hovedprinsipp:

• bidra med økonomisk støtte til landslag og utøvere gjennom prosjektstøtte, utøverstipender og optimaliseringsmidler
• sikre at Olympiatoppen har nødvendig fagkompetanse (treningsfag/helse/testing) til å være den beste og mest relevante møteplassen for landslagene og de beste utøverne
• sikre best mulige forberedelser til og gjennomføring av Norges deltakelse i OL, paralympiske leker (PL), European Games og øvrige fleridrettsmesterskap

Olympiatoppen har definert fire strategiske satsingsområder for perioden 2023–2028. De fire er å styrke særforbundenes toppidrettsarbeid, styrke Olympiatoppen som møteplass og kompetansesenter for toppidretten, optimalisere forberedelser til og gjennomføring av olympiske leker og paralympiske leker, samt å styrke rammebetingelsene til norsk toppidrett. De ulike strategiske områdene er nærmere beskrevet i pkt. 8.3

Norsk idrett har en helhetlig parastrategi, «Én idrett – like muligheter», som er et felles løft for norsk paraidrett i topp og bredde. Olympiatoppen jobber med utvikling og innføring av strategien i et langsiktig arbeid sammen med idrettene. Målet er at dette skal gi bredere deltakelse i toppen og flere medaljekandidater/medaljer i paralympiske leker og idrettenes paralympiske mesterskap.

Olympiatoppen prioriterer satsing på kvinner i toppidretten gjennom flere prosjekter og tiltak som er nært knyttet til kjernevirksomheten i arbeidet mellom Olympiatoppen og særidrettene. Dette er initiativ innenfor talentutvikling og overgangen fra junior til senior, styrking av mangfold i toppidretten, samt trenerutvikling gjennom både mangfoldsprosjektet «Sammen om like muligheter», Elitecoach-programmet og Trenerløftet.

8.2 Resultater norsk toppidrett 2024

Norsk toppidrett har gjennom «Idretten Vil» fastsatt tre målområder for norsk toppidrett:

1. De beste skal bli bedre – idretten skal ha utøvere og lag i den absolutte verdensklassen
2. De beste skal bli flere – idretten skal ha flere utøvere og lag i verdenstoppen
3. Utvikle morgendagens toppidrettsutøvere – idretten vil hjelpe unge utøvere i overgangen til toppidrett på seniornivå

8.2.1 Målområde 1: De beste skal bli bedre
Norsk idrett skal ha utøvere og lag i den absolutte verdensklassen, som måles i antall medaljer i internasjonale mesterskap. Gjennom toppidrettsprestasjoner på høyeste nivå bygger vi nasjonal stolthet og prestasjonskultur og skaper forbilder for barn, ungdom og voksne. Hovedmålene for norsk toppidrett i 2024 var innrettet mot OL og paralympiske leker i Paris, samt idrettenes egne mesterskap (VM og EM).

Norge ble nr. 18 på medaljestatistikken i OL og nr. 54 på medaljestatistikken i paralympiske leker i Paris, med åtte medaljer i OL (4 gull, 1 sølv, 3 bronse) og syv medaljer i PL (1 gull, 3 sølv, 3 bronse).

Norge tok i 2024 til sammen 88 medaljer i OL/PL/VM/EM, (8 OL-medaljer, 7 PL-medaljer, 26 VM-medaljer og 47 EM-medaljer). Det er fortsatt flest medaljer for menn med 52 medaljer, mens kvinnene tok 33 medaljer, og miksklassen tok Norge tre medaljer.

I 2023 tok Norge totalt 141 medaljer, men det er ikke mulig å sammenligne direkte år mot år, da antall arrangerte mesterskap varierer veldig.

I 2024 plasserte Norge seg som nest beste nasjon i verden sett opp mot folketallet på den internasjonalt anerkjente rankingsiden Greatest Sporting Nation, der målet vårt er å være blant de tre beste. I 2023 var Norge ranket som nr. 1. Norge er ranket som nr. 15 uavhengig av nasjon/folketall. I 2024 samlet Norge rankingpoeng i totalt 23 idretter, hvorav 8 vinteridretter og 15 sommeridretter. Norge samler fortsatt flest poeng i de tradisjonelle vinteridrettene, mens håndball og friidrett er de sommeridrettene som samler mest poeng.

Helle Sofie Sagøy med bronse i badmnton under paralympiske leker i Paris.

Foto: Alexander Eriksson

8.2.2 Målområde 2: De beste skal bli flere
Det er et mål at Norge skal ha flere utøvere og lag i verdenstoppen. Med flere menes her både bredden innenfor den enkelte idrett, et større mangfold av idretter og bedre kjønnsbalanse. Skal Norge til enhver tid opprettholde det høyeste nivået og kjempe om medaljer, må det sikres god ettervekst. Vi har valgt å måle dette i form av plasseringer blant de 4–8 beste i internasjonale mesterskap. Dette tilsvarer finalenivå i flere idretter og kvartfinale i lagspill. Norge hadde i 2024 totalt 91 plasseringer 4–8 (17 OL, 2 PL, 33 VM og 39 EM), fordelt med 52 plasseringer for menn, 36 plasseringer for kvinner og tre plasseringer i miksklasse. Det lave antall plasseringer blant de åtte beste i paralympiske leker krever ekstra oppmerksomhet i tiden som kommer.

8.2.3 Målområde 3: Utvikle morgendagens toppidrettsutøvere
Resultater på målområde 3 måles ikke i antall medaljer. Skal Norge opprettholde sin posisjon som toppidrettsnasjon, må det jobbes langsiktig og kontinuerlig med høyeste kvalitet og kompetanse for å skape utviklingsmuligheter for morgendagens toppidrettsutøvere. Dette arbeidet foregår i nært samspill med idrettene, både på Olympiatoppen sentralt og gjennom Olympiatoppens sju regionale avdelinger, samt i nært samspill med offentlige og private toppidrettsgymnas.

Olympiatoppen støttet i 2024 19 langsiktige talentutviklingsprosjekter fra 13 ulike særforbund (10 vinter- og 9 sommeridretter), inkludert fem para/integrerte prosjekter. Prosjektfinansiering (fra Sparebankstiftelsen DNB) utgjorde sammen med Olympiatoppens sentrale midler i overkant av 7 millioner kroner til disse prosjektene. I tillegg kommer ressurser som særidrettene selv investerer i prosjektene. En viktig del av prosjektenes oppdrag er, i tillegg til prestasjonsutvikling, å utvikle stabile strategier og strukturer for langsiktig talentutviklingsarbeid i særforbundene, samt at det er en unik arena for å bruke OLTs utviklingsfilosofi som grunnlag for utviklingsarbeid sammen med idrettene.

Mye av utviklingsarbeidet med morgendagens utøvere skjer gjennom Olympiatoppens sju regionale avdelinger. Regionene har et todelt oppdrag, der de både skal være Olympiatoppens forlengede arm ut i regionene og bidra til å utvikle morgendagens toppidrettsutøvere gjennom regionale og lokale miljøer og trenere. Idrettskretsene er her viktige samarbeidsaktører for å sikre helhetlig samarbeid med fylkeskommuner og andre viktige interessenter. Flere fylkeskommuner investerer betydelige beløp for å sikre kvalitative toppidrettstilbud i den offentlige videregående skolen.

Olympiatoppen vektlegger helhetlig utvikling av mennesket og jobber systematisk med å tilrettelegge for å kombinere toppidrettskarriere med studier og arbeid/trainee-ordninger. Norge har en skolemodell som er unik i internasjonal målestokk, med private og offentlige toppidrettsgymnas som tilrettelegger for både topp og bredde, og som gir unge idrettstalenter gode forutsetninger for å gjennomføre videregående skole med studiekompetanse. Olympiatoppen har en rolle i å kvalitetssikre det sportslige tilbudet for de private videregående skolene, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Olympiatoppens regioner kvalitetssikrer de offentlige toppidrettsgymnasene på oppdrag fra skoleeier/fylkeskommune. Olympiatoppen har i 2024 rekvalifisert tre private videregående skoletilbud på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og regionene har kvalitetssikret og fulgt opp 19 offentlige toppidrettsgymnas, og har tett kontakt med langt flere.

Olympiatoppen har etablert samarbeid om tilrettelegging av høyere studier med 20 universitet/høyskoler for studenter med toppidrettsstatus, som sikrer at 850 studenter med toppidrettsstatus får tilrettelagte studier. Dette sikrer at flere toppidrettsutøvere tar høyere utdanning kombinert med sin toppidrettskarriere, som igjen er avgjørende for videre yrkesliv etter toppidrettskarrieren.

8.3 Olympiatoppens strategiske satsingsområder

Skal Norge være verdensledende som toppidrettsnasjon, må norsk toppidrett være best på kunnskap og anvendt kompetanse.

For å lykkes i det langsiktige utviklingsarbeidet med norsk toppidrett har Olympiatoppen identifisert fire strategiske prioriteringer for den neste langtidsperioden frem til 2028 og OL og paralympiske leker i Los Angeles.

1. Styrke særforbundenes toppidrettsarbeid
2. Styrke Olympiatoppen som møteplass og kompetansesenter for toppidretten
3. Optimalisere forberedelser til og gjennomføring av OL, paralympiske leker og øvrige store mesterskap
4. Styrke rammebetingelsene til norsk toppidrett

8.3.1 Styrke særforbundenes toppidrettsarbeid
Olympiatoppen skal utfordre, kvalitetssikre og støtte prioriterte særidretter/landslag innenfor Olympiatoppens kjernevirksomhet, som er å sikre daglig treningskvalitet, styrke relasjoner i prestasjonsteamene og optimalisere konkurranseforberedelser og konkurransegjennomføring.

Olympiatoppen hadde i 2024 samarbeidsavtaler med 31 idretter/grener. Sentralt i dette samarbeidet står styrking av idrettenes landslagsarbeid, samarbeid på tvers av idrettene og bygging av nasjonal prestasjonskultur. Særforbundenes samarbeid med og støtte fra Olympiatoppen er basert på internasjonale mesterskapsresultater, ambisjoner og medaljepotensial, idrettenes utbredelse samt forbundenes evne og vilje til å skape en god prestasjonskultur over tid.

Prosjektstøtte, stipend og optimaliseringsmidler utgjør en betydelig del av Olympiatoppens økonomiske støtte til særforbund og landslag. Landslag og utøvere følges opp av Olympiatoppens coacher, fagansatte og helseavdelingen i Olympiatoppen. Olympiatoppens arbeid med idrettene er organisert gjennom tverrfaglige team som er ledet av en OLT-coach, med fagressurser fra Olympiatoppens ulike fagområder.

Det ble i 2024 tildelt 210 individuelle stipend og 8 lagstipend. Kjønnsfordelingen mellom kvinner og menn på individuelle stipend er 87 stipend til kvinner og 123 stipend til menn. Det ble tildelt 49 A-stipend, 103 B-stipend, 58 U-stipend og 8 lag-stipend. Olympiatoppen økte stipendsatsene for 2024 til 160 000 (A), 95 000 (B) og 80 000 (U). Videre ble det besluttet å inflasjonsjustere stipendene. Stipendet til utøveren blir redusert med det som overstiger 600 000 i inntekten.

Stiftelsen VI har i tillegg bidratt med «VI-stipend» for paratoppidrettsutøvere, hvor alle stipendutøvere fra Olympiatoppen får utløst en grunndel på 90 000 og en behovsprøvd del på inntil 60 000 fra Stiftelsen VI.

Olympiatoppen følger også opp «utviklingsidretter» gjennom et eget prosjekt med samlinger og kompetansedeling og -utvikling. I 2024 inkluderte dette to samlinger med 17 idretter/grener som ikke har landslag på medaljenivå, men der enkeltutøvere, trenere og forbund viser ambisjoner og prestasjonspotensial frem mot OL, paralympiske leker og andre ikke-olympiske mesterskap.

Nytt nasjonalt toppidrettssenter.

Foto: Dyrø og Moen arkitekter

8.3.2 Styrke Olympiatoppen som møteplass og kompetansesenter for toppidretten
Olympiatoppen skal være den mest relevante møteplassen for landslagene og de beste utøverne. Derfor jobber Olympiatoppen kontinuerlig med å optimalisere tilrettelegging for trening med kompetanse i verdensklasse, testing og tilgang til nødvendig spisskompetanse for at norsk toppidrett skal nå sine mål.

Realisering av et nytt nasjonalt toppidrettssenter er en av de høyeste prioriteringene til Olympiatoppen og norsk toppidrett. Dagens toppidrettssenter har for liten kapasitet, er utgått på dato og er ikke universelt utformet for å tilrettelegge for like muligheter for paralympiske utøvere. Byggetillatelse er gitt og det jobbes for å sikre finansiering for at bygging kan starte i 2026.

Skal Norge være en verdensledende toppidrettsnasjon, må norsk toppidrett være best på kunnskap og anvendt kompetanse. Dette er et av Norges viktigste konkurransefortrinn. Sammen med akademia, særidrettene og andre samarbeidspartnere ble det også i 2024 gjennomført toppidrettsforskning som er avgjørende for at Norge skal være best på kompetanse. Olympiatoppen er sammen med idrettene ansvarlig for brukerrettet formidling av ny kunnskap til idrettene, slik at varig kompetanse bygges for videreutvikling av trening og prestasjon.

Olympiatoppen driver målrettet topptrenerutvikling gjennom eget topptrenerprogram og elitecoachprogram, samt at det gjennomføres et nasjonalt og regionalt program i form av Trenerløftet med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, der vi har 70 deltakende trenere på tvers av idretter og 39 veiledere som har gjennomgått veilederopplæring. Når det gjelder kjønnsfordelingen blant trenerne i Trenerløftet, er 37,5 prosent kvinner, mens det blant veilederne er 40 prosent kvinner. Treneren er den viktigste enkeltpersonen for utvikling av toppidrettsutøvere, derfor er satsing på trenerutvikling og trenerkompetanse høyt prioritert.

Olympiatoppen gjennomfører i nært samarbeid med Forsvaret programmet Neste steg, som skal lette overgangen til et sivilt yrke etter endt karriere som toppidrettsutøver. I 2024 var 27 toppidrettsutøvere gjennom Neste Steg, mens 32 utøvere har mottatt individuell karriererådgivning i regi av Olympiatoppen.

For å styrke mangfoldet blant trenere og sportslige ledere i norsk toppidrett gjennomfører Olympiatoppen mangfoldsprosjektet «Sammen om like muligheter», sammen med Talent Norge, med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Norsk Tipping. Målet er å styrke rekruttering og utvikling av underrepresenterte grupper blant trenere og sportslige ledere i norsk toppidrett, og dermed bidra til et større mangfold.

8.3.3 Optimalisere forberedelser til og gjennomføring av olympiske og paralympiske leker
I 2024 ble det arrangert OL og paralympiske leker i Paris. Arrangementene må sies å være en stor suksess. Olympiatoppen har sammen med idrettene gjennomført en grundig evaluering for å sikre gode tilbakemeldinger som grunnlag for innsikt, læring og utvikling. Fra evalueringsrapporten er følgende oppsummering hentet fra lekene:

Olympiske leker
OL-teamet besto av 109 utøvere, fordelt på 18 idretter og med en kjønnsbalanse nær 50 prosent. Trener-, leder- og helseteamet besto av 120 personer. Kjønnsfordelingen viser fortsatt en stor overvekt av menn i trener- og lederposisjoner i idrettene, der bare syv personer (8 prosent) av et team på 84 var kvinner. I Olympiatoppens team/støtteapparat var det totalt 36 personer, hvorav 40 prosent kvinner.

Basert på gode prosesser i og med idrettene, samt erfaringer fra tidligere OL, ble Norges mål satt til åtte medaljer 100 dager før lekene startet. Målet var dermed å ta like mange medaljer i Paris som i Tokyo 2021. Norge nådde medaljemålet, med fire gull-, én sølv- og tre bronsemedaljer, fordelt på seks idretter (friidrett [3], håndball, vektløfting, beachvolleyball, seiling og bryting). Norge deltok i 59 øvelser og oppnådde topp 12-plasseringer i 32 av disse øvelsene. Gledelig i dette OL var god kjønnsbalanse,både fordelt på antall gull, totalt antall medaljer og topp 12-plasseringer.

De viktigste læringspunktene fra OL:

- forsterke prosjekt som organiseringsform i Olympiatoppens arbeid med OL
- forsterke samspillet mellom idrettene og Olympiatoppen gjennom tidligplanlegging
- være bevisst på betydningen av å være godt forberedt på konkurranseforhold man vil møte i OL
- forsterke fellesskap og team på tvers av idretter og med Olympiatoppen
- sikre gode målprosesser som gir sterkt eierskap til målene for utøvere, trenere og ledere
- sikre tydelige og godt kommuniserte uttakskriterier for OL, godt forankret hos alle involverte

Paralympiske leker
Paralympics-teamet besto av 18 utøvere og 39 ledere og trenere. Utøverne var fordelt på roing (1), skyting (2), friidrett (3), badminton (1), sykkel (1), bordtennis (5), svømming (1) og ridning (4). For utøverne var kjønnsbalansen 67 prosent kvinner og 33 prosent menn, mens for ledere og trenere var kjønnsbalansen i troppen 55 prosent kvinner og 45 prosent menn.

Basert på gode prosesser i og med idrettene, og erfaringer fra tidligere Paralympics, ble Norges mål satt til seks medaljer. Målet var dermed å ta to medaljer mer i Paris enn i Tokyo 2021. Norge nådde medaljemålet og tok totalt sju medaljer, én gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer, fordelt på fem idretter (bordtennis [3], badminton, friidrett, roing og svømming). Videre fikk totalt 12 utøvere av en tropp på 18 plasseringer blant de seks beste. Det var sterk laginnsats, men antall utøvere er dessverre lavt.

De viktigste læringspunktene fra paralympiske leker:

- forsterke prosjekt som organiseringsform i Olympiatoppens arbeid med PL
- sørge for tett oppfølging av kvalifisering og klassifisering
- sørge for tett oppfølging fra helsepersonell og øvrige fagpersoner – bli kjent i god tid før PL
- være bevisst på betydningen av gode boforhold og gode sosiale forhold i PL-landsbyen – dette sikrer trivsel og sterkt fellesskap
- se på forbedringsområder innenfor logistikk, reiseplanlegging, utstyr m.m.
- sikre mer funksjonelle og tilpassede klær og utstyr, med effektive rutiner for utlevering

Fleridrettsmesterskap for ungdom
Olympiatoppen har forberedelses- og gjennomføringsansvaret for fleridrettsmesterskap for ungdom. I disse mesterskapene skal deltakelsen være en viktig del av utviklingstrappen mot en eventuell fremtidig toppidrettskarriere. Ungdomsmesterskapene skal være en læringsarena som skal gi deltakerne motivasjon og inspirasjon til videre målrettet utvikling innenfor idretten deres. Olympiatoppen oppfordrer særforbundene til å sende unge trenere og ledere som har ambisjoner om å utvikle seg, da det også er en utviklingsarena for dem. Ungdoms-OL (YOG) 2024 ble arrangert i Sør-Korea i januar 2024. Den norske troppen besto av 48 utøvere og 20 ledere/trenere. Resultatene ble 4 sølv og 3 bronse, men som sagt er erfaring, læring og utvikling vurdert som det viktigste i denne aldersklassen.

8.3.4 Styrke rammebetingelsene til norsk toppidrett
Markedsinntektene i norsk toppidrett er svært skjevt fordelt, der de seks største særforbundene har 95 prosent av markedet/ sponsorinntektene. Det betyr at de øvrige 49 særforbundene kjemper om de siste fem prosentene. Blant disse særforbundene finnes det mange idretter med toppidrettskultur og ambisiøse utøvere med medaljeambisjoner. Olympiatoppens ressurser er begrenset sett opp mot behovet som meldes fra særforbundene for å opprettholde en troverdig satsing. Det er behov for styrkede ressurser for å sikre både landslagenes virksomhet og utøverøkonomi dersom Norge skal opprettholde posisjonen som en av verdens beste idrettsnasjoner.

Olympiatoppen gjennomførte i 2024 SUMMIT2024, et prosjekt som har bidratt til å finansiere og støtte toppidrettssatsingen i ti prioriterte sommeridretter, for å sikre tilstrekkelig kvalitet på trenere, samlinger, støtteapparat, internasjonale konkurranser og utøverøkonomi. De aktuelle idrettene har vært bordtennis (para), bryting, padling, roing, skateboard, seiling, skyting, svømming, taekwondo og triatlon. Ni av ti Summit-idretter kvalifiserte utøvere til OL og/eller paralympiske leker, og utøvere fra Summit-idrettene tok til sammen 8 av 15 medaljer. Prosjektet har inngått samarbeidsavtaler med Kongsberg Gruppen, DNV, Norsk Tipping og har fått tilskudd fra Sparebankstiftelsen DNB. Prosjektet har tilført idrettene 8 millioner kroner ekstra i støtte til toppidrettsarbeidet i 2024.

Sparebankstiftelsen DNB er en betydelig aktør som bidrar med å finansiere gode prosjekter innenfor talentutvikling, trenerutvikling og styrking av mangfoldet i norsk toppidrett. Sparebankstiftelsen bidro i 2024 med ca. 20 millioner kroner til de ulike prosjektene i regi av Olympiatoppen, der svært mye av ressursene går til å støtte særforbundenes arbeid innenfor de ulike satsingene/prosjektene.

Stiftelsen VI bidrar fortsatt med parastipend/VI-stipend til paralympiske utøvere som tildeles stipend fra Olympiatoppen. Dette sikrer et samlet stipendbeløp for A- og B-stipend på 250 000 kroner til paralympiske utøvere. Videre har Stiftelsen VI og Aker bedrifter bidratt med sponsorat og støtte til noen paralandslag/paraidretter.

Finansieringen av Olympiatoppens regionale avdelinger er helt avhengig av midler fra fylkeskommuner og vertskommuner. Dette er en stadig mer krevende utfordring som gir lite forutsigbarhet gjennom kortsiktige/årlige tilskudd, noe som går utover regionenes evne til å planlegge og gjennomføre det langsiktige arbeidet med talentutvikling som norsk toppidrett er avhengig av.

Olympiatoppen og NIF jobber kontinuerlig for å styrke rammebetingelsene til norsk toppidrett ved å forbedre stipendordninger og øke offentlige tilskudd til å bygge nasjonal prestasjonskultur, der idretten også er en sterk pådriver til å bygge nasjonal identitet og stolthet.

Jakob Ingebrigtsen i særklasse på 5000 meter i Paris 2024 – og vant olympisk gull på tiden 13.13,66

Foto: Geir Owe Fredheim / NIF