Medlemskap – nøkkeltall

1.1 Organisasjonstall

I 2024 var det 55 særforbund og 12 idrettskretser i NIF. Det var 201 godkjente idretter. Flaggfotball (Norges Amerikanske Idretters Forbund), beach-vannpolo (Norges Svømmeforbund), parkour (Norges Gymnastikk- og Turnforbund), turn for kvinner og turn for menn (som i realiteten er en deling av idretten turn, Norges Gymnastikk- og Turnforbund), australsk fotball og gælisk fotball (Norges Rugbyforbund) ble godkjent som nye idretter i 2024.

Ved utgangen av 2023 hadde Idrettsforbundet 7720 ordinære idrettslag og 1325 bedriftsidrettslag som medlemmer. Dette var en liten nedgang fra året før. Det var idrettslag i alle landets kommuner, og den organiserte idrettens tilstedeværelse er svært stabil over hele landet.

1.2 Medlemskap

Det var registrert 1 862 007 medlemskap i de ordinære idrettslagene ved utgangen av 2023. 95 prosent av de ordinære idrettslagene har rapportert medlemsdata for 2023. Dette er en nedgang på 1 prosent-poeng sammenlignet med 2022. 357 ordinære idrettslag har ikke rapportert, dette er 87 flere enn i 2022. Disse idrettslagene er ikke med i oversiktene og tabellene i dette kapittelet, noe som betyr at det reelle medlemstallet i ordinære idrettslag er noe høyere enn de oppgitte tallene i denne rapporten.

I tillegg til antall medlemmer i ordinære idrettslag var 120 694 medlemmer registrert i bedriftsidrettslag i 2023. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til det reelle antallet medlemmer i bedriftsidrettslag, da bare 54 prosent av alle bedriftsidrettslag rapporterte sine medlemmer i 2023. Tallene gir likevel et bilde av et stort særforbund med et allsidig aktivitetstilbud.

1.3 Kjønnsfordelingen

Kvinneandelen er 40,7 prosent i medlemstall i 2023, en nedgang på 0,3 prosentpoeng de siste seks årene. Det var en oppgang i kvinneandelen i alle aldersgrupper i 2023, med unntak av jenter/kvinner 13–19 og 20–25 år. Kvinneandelen blant aktive er 40,8 prosent i 2023, en nedgang på 0,2 prosentpoeng de siste seks årene. Det var en oppgang i kvinneandelen blant de aktive i alle aldersgrupper med unntak av 13–19 og 20–25 år i 2023.

Kvinneandelen i styringen av norsk idrett viser generelt sett en jevn oppgang de siste seks årene i alle organisasjonstyper med unntak av bedriftsidrettskretsene, som har en liten nedgang. Tallene er gode i sentralleddene, men noe lavere i idrettslagene. På styreledernivå er det fortsatt en vei å gå. Tallene her er betydelig lavere enn for styremedlemmer. Andelen kvinnelige styremedlemmer og styreledere har en svak økning fra forrige rapportering. Andelen kvinnelige administrative ledere har en svak nedgang. Det er et mål at styrene i norsk idrett skal gjenspeile medlemsmassen. Kvinneandelen i styrene i idretten er 37,5 prosent. Blant styreledere og administrative ledere er menn sterkt overrepresentert.

1.4 Frivilligheten

Frivilligheten er selve bærebjelken i norsk idrett, og det brede frivillige engasjementet og dugnadsånden er fortsatt imponerende. Norges idrettsforbund jobber for å styrke frivilligheten og gjøre det så enkelt som mulig å være frivillig.

Frivilligheten holdt seg stabil i 2024. Ifølge Frivillighet Norges frivillighetsbarometer deltok 61 prosent av befolkningen i frivillig arbeid det siste året. Dette er på nivå med 2023, men fortsatt noe lavere enn før pandemien. Medlemskap i frivillige organisasjoner er utbredt, og 69 prosent av befolkningen er medlem av minst én organisasjon.

I idretten er frivillig innsats avgjørende for aktivitetstilbudet. Idrettsorganisasjoner har fortsatt høy deltakelse og medlemskap men trenden viser en svak nedgang i frivillig arbeid sammenlignet med tidligere år. Blant de som kunne tenke seg frivillig arbeid, var 26 prosent åpne for å ta et styreverv.

I 2024 var Norges idrettsforbund representert i styret til Frivillighet Norge ved idrettsstyremedlem Erik Unaas, som ble gjenvalgt på årsmøtet 29. mai.