4.1.1 Statsbudsjettet og arbeid overfor Storting og regjering Statsbudsjettet er viktig for norsk idrett. NIF jobbet frem sitt innspill til 2025 budsjettet i starten på året. Innspillet ble levert i slutten på januar til regjeringen og kort tid etterpå til alle partier på Stortinget. Det ble gjennomført møter med både regjering og storting gjennom hele året for å sikre at idrettens stemme ble hørt. NIF sendte inn 10 skriftlige høringsinnspill etter budsjettfremleggelsen og deltok i 9 fysiske høringer på Stortinget.
I nysalderingen i desember ble det nok en gang bevilget 100 millioner kroner over statsbudsjettet for å bekjempe økonomi som barriere. Totalt er det nå 455 millioner kroner ekstra til dette formålet over spillemidler og statsbudsjettet i 2023 og 2024.
Den aller viktigste rammebetingelsen for norsk idrett på statsbudsjettet er momskompensasjonen. Både kompensasjonen for varer og tjenester og til idrettslag som bygger egne anlegg, ble dekket fullt ut. Det er gledelig og er særdeles viktig for hele frivilligheten. Men regelstyring av momskompensasjonen, som ble lovet i Hurdalsplattformen, ble heller ikke prioritert i 2024.
Strømstøtten ble opprettholdt, men gasstøtten ble dessverre avviklet på tross av at NIF var tydelig på at den var viktig å beholde.
Møteaktiviteten med regjering og storting var både hyppig og jevn i 2024. NIF hadde statsministeren på besøk hos idrettslag, og under OL og Paralympics i Paris. I tillegg valgte familie- og kulturkomiteen å legge sin komitéreise til Paralympics i Paris. NIF var vertskap for besøket, og det ble tilrettelagt for et variert faglig program i tillegg til konkurranser. Det har vært dialog og møter med samtlige partier på Stortinget i 2024, først og fremst om statsbudsjettet, men også om anleggspolitikk. Det ble også gjennomført møte med alle ungdomspartiene med vekt på den norske pengespillmodellen og anleggspolitikk i Oslo i oktober.
4.2 Internasjonalt arbeid
Norsk idrett og NIF er aktive i mange internasjonale sammenhenger. NIF er aktive i flere internasjonale organisasjoner, og er en viktig kompetansepartner gjennom Lillehammer Olympic Legacy Sport Center (LOLSC). NIF er også en sterk bidragsyter til internasjonalt utviklingssamarbeid med særlig samarbeid i sørlige Afrika.
NIFs internasjonale engasjement er sterkt forankret i norsk idretts internasjonale strategi. Idretten knytter folk sammen på tvers av ulikheter, geografi og politiske skillelinjer. At idretten samler folk i en verden med økende polarisering, er en styrke. Idretten kan som en global fellesarena bidra til å utvikle samarbeid, skape fellesskap og viske ut skillelinjer. Idretten speiler samtidig også de utfordringene samfunnet står overfor, og den er stadig mer eksponert for politiske og økonomiske interesser som setter idrettens verdier under press. Det er nødvendig med forsterket innsats og samarbeid for å befeste og fremme idrettens verdier.
4.2.1 Representanter i internasjonale verv
Globalt nivå I 2024 hadde NIF relasjoner til Den internasjonale olympiske komité (IOC) ved IOC-medlem og idrettsstyremedlem Kristin Kloster. Kloster er medlem av IOCs Executive Board, IOCs Legacy and Sustainability Commission, IOCs Olympic Solidarity Commission og IOCs CoordinationCommission for the Olympic Winter Games Milano Cortina 2026. I tillegg er Astrid Uhrenholdt Jacobsen medlem i IOCs utøverkomité, noe som innebærer at hun er et ordinært IOC-medlem. Uhrenholdt Jacobsen er også medlem i IOCs Medical and Scientific Commission, IOCs Future Host Commission for the Olympic Winter Games og IOCs Coordination Commission for the Olympic Winter Games Milano Cortina 2026. Uhrenholdt Jacobsen sitter også i utøverkomiteen i World Anti-Doping Agency (WADA) som representant for IOCs utøverkomité. Vervet innebærer at hun er en del av WADAs Foundation Board. Gerhard Heiberg er honorært IOC-medlem, og Håvard B. Øvregård har vært medlem i IOCs Safeguarding Working Group.
I 2024 var NIF representert i Den internasjonale paralympiske komité (IPC) med kommisjonsmedlem Birgit Røkkum Skarstein i IPCs utøverkomité.
NIF var representert i Den internasjonale døveidrettskomiteen gjennom Ina Desiré Røines kommisjonsplass i Women in Sports Commission, Bjørn Røines kommisjonsplass i Ethics Commission og Andrea Hellegjerdes kommisjonsplass i Athletes Commission.
Europeisk og nordisk nivå I 2024 var NIF representert i Den europeiske olympiske komité (EOC) gjennom styreposisjonen til Berit Kjøll. I tillegg var NIF representert i fire underkomiteer i EOC:
Berit Kjøll er leder av EOCs komité for bærekraft.
Åsne Fenne Hoksrud er medlem i EOCs komité for antidoping og medisin.
Sebastian Henriksen er medlem i EOCs komité for EU og internasjonale relasjoner.
Henriette Hillestad Thune er medlem i EOCs lovkomité.
I 2024 var Terje Roel styremedlem i Den europeiske paralympiske komité, og Magnus Sverdrup var styremedlem i Den europeiske breddeidrettsorganisasjonen The European Organisation for Grassroots Sport (ENGSO). Håvard B. Øvregård var medlem av Europarådets Pool of International Experts on Safe Sport.
NIFs 1. visepresident Arne Bård Dalhaug og NIFs konstituerte generalsekretær Else-Marthe Sørlie Lybekk er styremedlemmer i fellesorganisasjonen for de nordiske paralympiske komiteene.
4.2.2 Internasjonale idrettskonferanser, møter og arrangementer I 2024 var NIF representert politisk ved følgende internasjonale idrettskonferanser, møter og arrangementer:
Den europeiske paralympiske komités ekstraordinære generalforsamling
Den internasjonale paralympiske komités ekstraordinære generalforsamling
Samling for nettverket med Young Olympic Board Members in Europe
Den europeiske olympiske komités generalforsamling
Nordisk idrettsmøte 2024
De nordiske paralympiske komiteenes årlige møte
Paraplyorganisasjonen for de nasjonale olympiske komiteenes generalforsamling
NIF deltok med administrativ representasjon på Play the Game-konferansen, EOCs seminar for europeiske internasjonale komiteer, ENGSOs generalforsamling og på ENGSOs European Sport Platform. To representanter fra Norge, idrettsstyremedlem Sara Stokken Rott og Magnus Hesjedal Hartwig, deltok på Det internasjonale olympiske akademiets ungdomssesjon, som ble avholdt i Olympia i Hellas. Julie Ravlo deltok på IOCs masterprogram Managing Olympic Sport Organisations, som avsluttes i 2025.
Siden 2009 har NIF vært partnerorganisasjon i Den europeiske olympiske komités EU-kontor i Brussel. I den forbindelse deltok NIF på flere møter på EU-nivå i 2024, blant annet EU Sport Forum. NIF var også involvert i idrettsrelaterte saker i regi av Europarådet.
NIF avholdt i april det årlige møtet for norske styremedlemmer og utøverrepresentanter med posisjoner i globale og europeiske idrettsorganisasjoner.
4.2.3 Internasjonale idrettspolitiske utfordringer og verktøy Det internasjonale politiske landskapet preger også idretten. Krig preger også idretten, og særlig har krigen i Ukraina fått direkte konsekvenser for både deltakelse og samarbeid i idretten. Russland og Belarus som land er fortsatt utestengt fra deltakelse i internasjonal idrett, men individuelle nøytrale utøvere ble tillatt i forkant av de olympiske- og paralympiske leker i Paris 2024. Den norske og nordiske posisjonen på dette området er uendret. Vi har også de siste året sett utfordringer knyttet til tilliten til det internasjonale antidopingsystemet.
Usikkerhetene i den internasjonale geopolitiske situasjonen og interne utfordringer gjør en verdibasert internasjonal tilstedeværelse og deltakelse enda viktigere. Norsk idrett, både gjennom NIF og særforbundene, har en rekke internasjonale medlemstilknytninger, og er på den bakgrunn representert i mange internasjonale styrer, utvalg og komiteer. Gjennom vårt internasjonale arbeid skal vi bidra til en mer demokratisk, åpen og transparent internasjonal idrettsbevegelse med nulltoleranse for korrupsjon.
Den internasjonale strategien og veilederen, som er til
gjengelig for både utøvere, internasjonale representanter og organisasjonsledd, er viktige og retningsgivende dokumenter som skal bidra til en tydelig, men samlende norsk stemme i internasjonal idrett.
4.2.4 Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre Legacy-senteret gjennomfører årlig mange ulike aktiviteter og prosjekter med mål om å dele kompetanse nasjonalt og internasjonalt. Den fjerde utgaven av Lillehammer Young Leaders Programme er i full gang med 12 motiverte norske deltakere. Programmet avsluttes med internasjonal samling for deltakere fra 17 ulike nasjoner i februar 2025.
Det ble gjennomført flere spennende prosjekter rettet mot norske unge idrettsledere i 2024, deriblant Olympisk Akademi og prosjektet Fremtidens arrangementsledere. Prosjektet er nytt og gir unge muligheten for å få praktisk erfaring fra lederroller på ulike arrangementer. I 2024 var prosjektet knyttet opp mot NM-veka, Special Olympics Norgesleker og ski-NM.
I samarbeid med nasjonale- og internasjonalesærforbund ble det arrangert internasjonale treningsleirer i curling og kombinert. Totalt 50 utøvere og trenere fra 13 ulike nasjoner deltok. I tillegg bidro Legacy-senteret med en Olympic Values-workshop knyttet til student-VM skøyter på Hamar og en internasjonal para-camp for langrennsløpere på Lillehammer. I alle prosjektene ble bærekraft løftet frem og satt på agendaen.
Du kan lese mer om dette og andre aktiviteter i Legacy-senteret på våre nettsider her.
Prosjektene bidrar til å bygge et sterkere sivilt samfunn og idrettsorganisasjoner som skaper
inkluderende og trygge idrettsopplevelser for
barn og unge.
4.2.5 Internasjonalt utviklingsarbeid 4.2.5.1 Samarbeidsavtalen med Norad NIFs internasjonale utviklingssamarbeid er finansiert gjennom en femårig avtale med Norad, som startet i 2023. NIF samarbeider med 11 partnere, hvorav åtte får direkte støtte. Prosjektene er hovedsakelig lokalisert i det sørlige Afrika, og primært i Zambia, Zimbabwe, Malawi og Botswana.
Prosjektene bidrar til å bygge et sterkere sivilt samfunn og idrettsorganisasjoner som skaper inkluderende og trygge idrettsopplevelser for barn og unge. Målet er å øke deltakelsen for marginaliserte grupper som unge jenter, barn og unge med funksjonsnedsettelser og flyktninger, samt å styrke idrettsorganisasjoner.
Hovedmålene i partnerskapene inkluderer mål om økt likestilling, mindre ulikhet, forbedret helse og velvære, og sterkere og tryggere samfunn gjennom idrett.
I 2024 engasjerte prosjektene over 40 000 barn og ungdom, hvorav ca. halvparten var kvinner.
Høydepunkter fra 2024:
avtaler med UNHCR og IOC for å støtte trygg idrett i regionen
treninger og workshops om trygg idrett, likestilling og anti-doping
deltakelse på internasjonale konferanser om trygg og etisk idrett
judo-prosjekter i flyktningleirer i Zambia, Zimbabwe og Malawi
«Inclusive sport festival» i Lusaka i Zambia med nesten 1000 deltakere
studien og konferansen «The Inclusion Revolution» om inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser arrangert for 10 land i det sørlige Afrika i Botswana
4.2.5.2 Idrettsutvekslingen 2024 var siste året av den treårige avtalen med Norsk senter for utvekslingssamarbeid (NOREC), som gjennom sin støtte finansierer store deler av idrettsutvekslingen. Idrettsutvekslingen har som mål å bidra til trygge, inkluderende og bærekraftige idrettsmiljøer for barn og unge, både i våre partnerland og i Norge, og til å utvikle unge idrettsledere.
I august ble ti norske deltakere sendt til våre partnere i Zambia og Zimbabwe. Tre deltakere fra våre partnerland kom også til Norge, mens fem deltakere dro på utveksling mellom Zambia og Zimbabwe. De avslutter sin utveksling i juni 2025.
Mot slutten av 2024 ble det søkt om finansiering til å drive utvekslingen videre i tre nye år.
Idrettsutvekslingen har som mål å bidra til trygge, inkluderende og bærekraftige idrettsmiljøer for barn og unge, både i våre partnerland og i Norge, og til å utvikle unge idrettsledere.
4.3 Verdiarbeid
4.3.1 Antidoping NIF har de senere årene vært opptatt å sikre en tydelig rolle- og ansvarsfordeling i antidopingarbeidet på nasjonalt nivå i samsvar med World Anti-Doping Code (WADC), og lovregulering av antidopingarbeidet i Norge. I 2024 igangsatte World Anti-Doping Agency (WADA) en revisjon av WADC, og NIF ga høringssvar til forslaget.
NIF fortsatte i 2024 det koordinerende, forebyggende samarbeidet med Antidoping Norge med mål om å samordne møtepunkter og formidle relevant informasjon om antidopingopplæring til idrettsorganisasjonen.
4.3.2 Manipulering av idrettskonkurranser NIF ferdigstilte innlemmingen av IOCs e-læringsprogram i NIFs e-læringsportal. E-læringsprogrammet vil være et viktig forebyggende tiltak som særforbund og idrettslag kan benytte for å sikre at utøvere, trenere, dommere og andre gjennomfører grunnleggende opplæring.
Internasjonalt deltok NIF på relevante møteplasser i regi av IOC for opplæring og kompetanseoverføring, herunder deltakelse i lovarbeidsgruppen i Olympic Movement Unit on the Prevention of the Manipulation of Competitions. Der ble det blant annet arbeidet med retningslinjer for sanksjoner og med regelverk for idrettsorganisasjoner.
4.4 Etisk og trygg idrett
Etisk praksis og leveregler I 2023 ble NIFs etiske leveregler lansert, og det videre arbeidet med NIFs etiske praksis skjer i operativ drift gjennom særforbund og idrettslag. NIF bidro i 2024 til dette arbeidet med deltakelse og foredrag på en rekke særforbunds ledersamlinger og trenerseminar.
Varsling I 2024 videreførte NIF en rekke etablerte rutiner og tiltak og iverksatte noen nye tiltak for å forbedre prosesser og systemer for varsling. NIF fortsatte med månedlige kurs for idrettslag, idrettsråd og særforbund om håndtering av varslingssaker og opplæring i idrettens varslingssystem, MittVarsel. Alle særforbund, idrettskretser samt omtrent 500 idrettslag har nå egne portaler i MittVarsel. I disse portalene kom det inn til sammen 525 varsler i løpet av 2024. Av kategoriene som ble brukt mest i varslingssaker, finner vi blant annet uetisk oppførsel, brudd på regler og mobbing/trakassering.
I 2024 ga NIF råd i varslingssaker ukentlig, primært til idrettskretser og særforbund, og i noen grad til idrettslag. Fagnettverket for varsling, bestående av representanter fra alle idrettskretsene og NIF sentralt, gjennomførte digitale møter og én fysisk samling. Det ble også etablert flere kompetansehevende tiltak internt og det ble gjennomført en pilot med Vestland idrettskrets knyttet til samhandling i varslingssaker.
Veiledningsfunksjonen til NIFs påtalenemnd blir fortsatt benyttet av både særforbund, idrettskretser og idrettslag. Dette har vist seg å være positivt for organisasjonsleddene som mottar bistand, og bidrar til at sakene som oversendes påtalenemnda, er bedre opplyst.
Trygg idrett Idretten skal være et trygt sted å høre til, og arbeidet med å skape en trygg idrett krever at vi har nok kunnskap og gode verktøy for å forebygge ulike former for vold.
I juni 2024 lanserte Kari Fasting, i samarbeid med Norges idrettsforbund og Norges idrettshøgskole, rapporten «Krenkende opplevelser i idretten». Det overordnede målet med prosjektet var å skaffe til veie mer informasjon og kunnskap som kan være til nytte i norsk idretts forebyggende arbeid mot, og håndtering av, ulike typer krenkelser (psykiske, fysiske og seksuelle) i organisert idrett. Spørsmål som ble besvart i undersøkelsen, var: hva er omfanget av slike krenkelser, hvem har opplevd dem, hvem har utført dem, hvor har de skjedd, og hvor mange og hvem er det som har rapportert om slike hendelser det siste året? Totalt 1261 deltakere i alderen 18–30 år som var medlem av et idrettslag, trukket fra NIFs medlemsregister, besvarte et elektronisk spørreskjema. Det kom frem at nærmere halvparten av deltakerne hadde opplevd én eller annen type krenkelse minimum «én eller to ganger sist år». I 2025 lanseres neste rapport, som omhandler opplevelser fra barne- og ungdomsidretten.
I 2024 inngikk vi et samarbeid med Gjensidigestiftelsen om et treårig prosjekt for å sikre en enda tryggere idrett. Det overordnede målet for prosjektet er å gjøre idretten tryggere for barn og ungdom ved å sørge for gode systemer, kompetente ansvarspersoner og større handlingskraft for barn og ungdom selv. Prosjektet har oppstart i januar 2025 og er delt i tre ulike delprosjekter. Den første og største delen av prosjektet handler om trygg ungdom. Her skal vi, i tett dialog med ungdom mellom 13–19 år i norsk idrett, utvikle tre pilotverktøy som handler om å øke kompetansen til unge utøvere om trygg idrett. I tillegg skal det utvikles et e-læringskurs for MittVarsel som vil bli tilbudt alle idrettslag i Norge. Dette vil gjøre det mulig å gjennomføre kurset utenfor det som nå er våre månedlige kurstidspunkter, og skal sørge for en enklere hverdag for frivillige i idrettslag. NIF skal også ta et større eierskap til «Trygg på trening» og gjøre flere tiltak for å sikre at flere er kjent med innholdet i kurset, i samarbeid med Redd Barna, som fortsatt er vår viktigste samarbeidspartner innenfor trygg idrett.
I året som har gått, ble Norges idrettsforbund plukket ut av Den europeiske olympiske komité (EOC) til å delta i et stort internasjonalt prosjekt kalt «Safe Harbour». I prosjektet skal NIF sammen med 26 partnere fra 24 europeiske land samarbeide om å kartlegge hvordan vi arbeider for å sikre trygghet i idretten, og utvikle prinsipper for «safe-guarding» som skal gjelde på tvers av våre landegrenser. Prosjektet har oppstart i januar 2025 og varer frem til august 2027.
Vi ble, slik som tidligere år, brukt som foredragsholdere og paneldeltakere i en rekke ulike sammenhenger der fokuset var på trygg idrett eller seksuell trakassering og overgrep. Disse møteplassene er viktige arenaer for oss der vi deler av våre erfaringer og tar imot verdifulle tilbakemeldinger både fra våre medlemmer og eksterne samfunnsaktører.
I 2024 lanserte NIF en ny digital politiattesttjeneste i samarbeid med Posten/Digipost. Denne tjenesten ble tilgjengelig for alle idrettslag fra 14. november 2024 og har som mål å gjøre håndteringen av politiattester og roller i norsk idrett både tryggere og mer effektiv.
Politiattest I 2024 lanserte NIF en ny digital politiattesttjeneste i samarbeid med Posten/Digipost. Denne tjenesten ble tilgjengelig for alle idrettslag fra 14. november 2024 og har som mål å gjøre håndteringen av politiattester og roller i norsk idrett både tryggere og mer effektiv. Den digitale tjenesten sikrer at politiattester som deles digitalt, er ekte og ikke forfalsket. Politiattestansvarlige kan enkelt sende et forhåndsutfylt formålsskjema til søkere, noe som sparer tid. Søkere kan dele politiattesten digitalt og unngår dermed fysisk oppmøte. Tjenesten sender også ut påminnelser til trenere og frivillige om å søke attest, noe som øker sjansen for at prosessen fullføres raskere. Denne tjenesten er gratis for alle idrettslag i NIF.
For å hjelpe idrettslag med overgangen til det nye systemet arrangerte NIF opplæringswebinarer i november 2024. Disse webinarene ga grundig opplæring i den nye tjenesten, og alle idrettslag ble oppfordret til å delta for å lære mer om de nye prosessene. Webinarene hadde god deltakelse, og ved utgangen av året hadde nesten 1000 idrettslag tatt i bruk den nye tjenesten. Idrettslagene har gitt positive tilbakemeldinger på den nye løsningen, og NIF har laget brukerveiledninger for å hjelpe klubbene med å ta tjenesten i bruk.
I 2024 videreførte NIF dialogen med Justis- og beredskapsdepartementet for å få i stand en bedre fungerende politiattestordning. Utgangspunktet for dette arbeidet er idrettsstyrets vedtak i sak 103 på møte nummer 10 (2021–2023) i april 2022:
Idrettsstyret mener at en digital politiattestordning der NIF i sine register har oversikt over alle med roller som skal ha politiattest, må på plass, og at det gjennom utveksling av data med politiet blir sjekket regelmessig om det finnes personer som ikke har gyldig politiattest.
Politidirektoratet gjorde i 2023 en vurdering av løsninger som innebærer «automatisert listevasking», i tråd med idrettens ønske, med den konklusjon at dette fordrer et endret hjemmelsgrunnlag i form av lovendring, samt nærmere vurderinger i henhold til reglene i personvernforordningen (GDPR). Det nødvendige arbeidet med å forberede og vurdere lovendringer ble dessverre ikke igangsatt i 2024.
4.4.1 Arbeid mot rasisme og annen diskriminering Langtidsplan for norsk idrett 2023–2027 slår fast at idretten på alle nivå skal praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering.
Arbeidet mot rasisme og annen diskriminering ble i 2024 fulgt opp på flere områder. Gjennom videreutvikling av systemer for varsling og rådgiving i håndtering av varslingssaker har det blitt lettere å varsle om rasisme og annen diskriminering. Som et av fire prioriterte områder i Krafttak for mangfold og inkludering ble arbeidet mot rasisme, diskriminering og hets fulgt opp gjennom kunnskapssammenstilling, utvikling av verktøy og indikatorer – og gjennom støtte til særforbund.
I tillegg tilbyr NIF rådgiving til ansvarspersoner, trenere, utøvere, foreldre og andre som har spørsmål om rasisme og annen diskriminering.
NIF har siden oppstarten av prosjektet «Med idretten mot homohets» i 2007 særlig arbeidet med å bidra til idrettsglede for alle uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I 2024 ble dette arbeidet fulgt opp, både gjennom Krafttak for mangfold og inkludering og gjennom direkte støtte til organisasjonsledd. NIF bidro til Oslo idrettskrets’ markeringer under Oslo Pride. Med inkluderingskonferansen «Regnbuefarget idrett», stand i Pride Park og markering i paraden har Oslo idrettskrets i samarbeid med særforbund tatt et særlig ansvar på vegne av idretten under den største skeive markeringen i landet.
NIF fulgte opp idrettsstyrets vedtak fra november 2022 om transpersoners deltakelse i idretten med egen idrettsstyresak høsten 2024, der gjeldende politikk blir videreført. På dette området bidro også NIF internasjonalt med formidling av våre erfaringer.
4.4.2 Krafttak for mangfold og inkludering Prosjektet «Krafttak for mangfold og inkludering» (heretter benevnt «Krafttaket») hadde sitt siste driftsår i 2024. Prosjektet er finansiert av et ekstraordinært tilskudd på 30 millioner kroner fra Kulturdepartementet. Krafttaket sammenfaller med Norges idrettsforbunds egne mål i «Idretten vil!» og vedtak i idrettsstyret.
Krafttaket har jobbet systematisk overfor hele idrettsorganisasjonen på disse prioriterte områdene:
arbeid mot sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse
arbeid for deltakelse blant personer med funksjonsnedsettelse
arbeid for kjønnsbalanse og likestilling
arbeid mot rasisme, diskriminering og hets
Gjennom de prioriterte områdene har Krafttaket jobbet med fire leveranser:
Leveranse 1: Kunnskapssammenstilling Kunnskapssammenstillingen «Hva vet vi om mangfold og inkludering i idretten – en kunnskapssammenstilling om deltakelse, barrierer og tiltak», som ble lansert i februar 2023, var et viktig fundament for alt vi har jobbet med i 2024. Krafttaket gjorde rapporten lettforståelig og utarbeidet en presentasjon og workshop som vi har vært rundt i hele organisasjonen og brukt som grunnlag for refleksjon og drøfting.
Leveranse 2: Utvikling av verktøy Krafttaket har utviklet og videreutviklet en rekke verktøy. Brorparten av disse kommer som en bieffekt av de andre leveransene. Eksempelvis har flere pilotprosjekter utviklet både kurs og arbeidsmodeller som andre organisasjonsledd kan benytte seg av eller hente inspirasjon fra. Et annet eksempel er rammeverket for kartlegging av særforbund, som nå gjøres tilgjengelig som en mal med handlingsbeskrivelse og som forbund og idrettslag kan benytte seg av. Alle verktøyene har blitt lagt inn i en digital verktøykasse som nå ligger tilgjengelig for hele idretten.
Leveranse 3: Utvikling av indikatorer Gjennom Krafttakets to første år ble det gjort en kartlegging av hvilket av Krafttakets områder som skulle prioriteres. Det har vært lagt stor vekt på at vi vil bruke data og innsikt til å gjøre det lettere for idretten, på alle nivåer, å jobbe med inkludering. I 2024 valgte NIF å prioritere området sosiale og kulturelle barrierer, da vi ikke har noen indikatorer på dette området. For å utvikle indikatorene har NIF sett etter informasjon om barn i lavinntektshjem og innvandrerandel i det norske samfunnet. Dette ble funnet i rapportene til Statistisk sentralbyrå og Ungdata. Tallene fra disse rapportene er koblet opp mot NIFs medlemsdatabase. Ved å krysse disse dataene får man et visst bilde av hvordan det står til der ute. Ikke på individnivå, men når det gjelder demografiske tendenser. De indikatorene Krafttaket har laget, vil gjøre det lettere for idrettslag, særforbund, idrettskretser og idrettsråd å prioritere og tilpasse innsats og aktivitet.
Leveranse 4: Støtte til særforbund Innen utgangen av året hadde 50 av 55 særforbund gjennomgått en prosess med kartlegging og workshop for å utvikle en mangfoldsplan. I mangfoldplanen ligger konkrete mål og tiltak som forbundene kan jobbe videre med. Runde én av omvendt mentorprogram, som bryter med tradisjonelle mentorroller ved å la idrettsledere gå i lære hos unge ledertalenter med flerkulturell bakgrunn, ble gjennomført med 22 deltakere fra idrettslag, idrettskretser, særforbund og NIF sentralt. Runde to, som var planlagt startet i september 2024, ble ikke igangsatt, men det ble avklart at ledergruppen i NIF skal gjennomføre omvendt mentorprogram første halvår 2025.
Pilotprosjekter Gjennom Krafttaket ble 33 pilotprosjekter satt i gang. Dette er prosjekter som skulle bidra til større inkludering og økt mangfold i norsk idrett, gjennom samarbeid og nyskapning innen Krafttakets fire prioriterte områder. Målet med disse prosjektene har vært å dele kunnskap fra prosjektene, kunnskap som kunne bidra til å styrke arbeidet for inkludering. Samtidig skulle prosjektene gi innsikt i hva som er effektive tiltak for å oppnå bedre mangfold i idretten, med verdi for flere enn det aktuelle organisasjonsleddet. Det ble levert sluttrapporter fra samtlige 33 pilotprosjekteri 2024, samt verktøy og modeller for inkluderingsarbeid. Verktøyene og modellene ligger tilgjengelig for alle på NIFs nettsider.
4.4.3 Bærekraft, klima og miljø NIF innførte en rekke tiltak for å redusere egen miljøpåvirkning, og som fremmer bærekraftige idrettsarrangementer og -aktiviteter. Et ledd i handlingsplanen for klima- og miljøarbeidet til NIF har vært å utvikle en grønn, digital verktøykasse for idretten. Nettsiden inneholder verktøy, kunnskapsdeling, inspirasjon og synliggjøring av grønne forbildeprosjekter. Målet er at Grønt Lag skal gjøre det enklere å ta grønne valg – og løfte bærekraftskunnskapen gjennom informasjonsdeling.
Gjennom samarbeidsprosjektet Energismarte idrettsanlegg, som NIF har med Miljøstiftelsen ZERO, utreder NIF barrierer og synliggjør muligheter for energieffektivisering i idrettsanlegg. Målet er å tilby kompetanse til idrettslag og anleggseiere om effektive energiløsninger, samt anbefale grep fra myndighetene for å få fortgang i utrullingen av smarte energiløsninger. Prosjektet skal bidra til lavere driftskostnader og redusere negative effekter på miljøet ved å spare strøm eller produsere fornybar energi.
Et sentralt ledd i bærekraftstrategien til NIF er å samarbeide for å nå internasjonale klima- og miljømål. NIF deltar i en nordisk arbeidsgruppe om bærekraft og klima, arrangerer egne workshoper for særforbund og samarbeidspartnere, og holder foredrag for å dele kunnskap og utveksle erfaringer på tvers av idretten.
