6.1.1 Strategi- og organisasjonsutviklingsprosjektet (SOU for IK) I 2024 fortsatte Norges idrettsforbund arbeidet med å utvikle en mer effektiv og samordnet organisasjon. Strategi- og organisasjonsutviklingsprosjektet for idrettskretsene (SOU for IK) var viktig i dette arbeidet. Målet var å styrke samhandlingen mellom idrettskretsene og idrettsforbundet sentralt, slik at vi kan sikre best mulige tjenester til idrettslag og idrettsråd. I 2024 leverte prosjektet rapporten «Sammen, men sterkere: Veien til bedre samhandling». Rapporten inneholder ni konkrete anbefalinger for å skape en tydeligere oppgavefordeling, bedre kvalitet i tjenestene og økt samhandling mellom organisasjonsleddene. Anbefalingene omfatter blant annet en mer strukturert fagteammodell og en systematisk tilnærming til brukerundersøkelser for å sikre at idrettslagenes behov blir ivaretatt. I 2025 vil særforbundene også involveres tettere i dette arbeidet. Målet er å sikre en helhetlig og effektiv arbeidsfordeling mellom idrettskretsene, særforbundene og Idrettsforbundet sentralt. Ved å skape tydeligere roller og styrke samhandlingen, sikres en organisasjon som leverer mer relevante, målrettede og effektive tjenester – til beste for idrettslagene, idrettsrådene og den enkelte utøver.
6.1.2 Fagteam Som en del av strategi- og organisasjonsutviklingsprosjektet for idrettskretsene (SOU for IK) er fagteamene videreutviklet for å bli mer målrettede, brukerorienterte og bedre tilpasset idrettens behov. Fagteamene tar på seg kapteinsbindet i dette arbeidet og får en enda tydeligere og viktigere rolle i å sikre at kjerneleveransene er relevante og leveres med høy kvalitet og likeverdighet på tvers av idrettskretsene. Gjennom systematisk utvikling, evaluering og erfaringsdeling skal fagteamene drive kontinuerlig forbedring, sikre samordning og legge til rette for effektive og treffsikre tjenester for idrettslagene.
6.1.3 Viktige møteplasser 6.1.3.1 NIFs ledermøte i Ålesund NIFs ledermøtet 2024 ble avholdt fra 31. mai til 2. juni på Scandic Parken i Ålesund. Møtet samlet ledere fra norsk idrett for å diskutere sentrale strategiske og politiske temaer. På agendaen sto blant annet idrettens langtidsplan «Idretten vil!», økonomi som barriere for deltakelse, forenkling av idrettslagenes hverdag og anleggsutvikling. Deltakerne diskuterte også godt styresett, veien frem mot stortingsvalget 2025, internasjonale idrettspolitiske saker og forberedelser til OL og Paralympics i Paris 2024.
Ledermøtet vedtok resolusjonen «Idretten skal reagere på risikoatferd», som slår fast at idretten må ta et aktivt ansvar for å utvikle tiltak og rammeverk for trygge idrettsmiljøer.
6.1.3.2 NIFs ledersamling på Ullevaal NIFs ledersamling 2024 ble avholdt 14. november 2024 på Ullevaal stadion. Samlingen samlet ledere fra særforbund og idrettskretser, som diskuterte strategiske satsinger, idrettspolitiske temaer og veien mot idrettstinget 2025. Programmet omfattet innlegg om verdibasert lederskap, godt styresett og håndtering av krevende tider, samt nøkkeltemaer som idrettens digitalstrategi, økonomi som barriere og politiattestordningen.
«Idretten vil!» og idrettspolitiske saker ble drøftet i lys av idrettens langsiktige mål, og NIFs valgkomité presenterte sitt arbeid frem mot idrettstinget. Samlingen ble avsluttet med utdelingen av Årets unge idrettsleder – Lederkompasset, der Amalie Husby, president i Studentidrettsforbundet, mottok prisen.
6.2 Trenerutvikling
Siden 2011 har Norges idrettsforbund og særforbundene samarbeidet målrettet for trenerutvikling gjennom rammeverket Trenerløypa, herunder Trener 1-, 2-, 3- og 4-utdanning, samt etter- og videreutdanninger. De fire siste årene omfattet samarbeidet også idrettskretsene, slik at deres arbeid med trenerutvikling har blitt en del av Trenerløypa.
Fellesemner for Trener 1 ble i første omgang tatt i bruk av idrettskretsene, og gjennom 2024 benyttet flere særforbund fellesemnene i sine trenerutdanninger. Fellesemnene har en versjon for trenere i barneidretten og en versjon som er rettet mot trenere for ungdommer. Fellesemnene kan benyttes på tvers av de ulike særforbundenes utdanninger, noe som vil gjøre det enklere for trenerne når de går inn i nye trenerroller i andre idretter.
På Trener 3-nivå arrangerer NIF og Olympiatoppen fellesemner som særforbundene kan benytte seg av. I september 2024 ble fellesemnene gjennomført i Oslo med 50 trenere fra 10 ulike idretter.
Idretten samarbeider også om utdanning og utvikling av trenerutviklere (kurslærere). I 2024 gjennomførte NIF to grunnkurs med over 30 trenerutviklere fra særforbund og idrettskretser. I november arrangerte NIF også samling for idrettskretsenes trenerutviklere.
Trenerattesten I 2021 lanserte NIF Trenerattesten i samarbeid med særforbundene, og i 2024 fortsatte innføringen av attesten i særforbundene. Trenerattesten går gjennom de viktigste oppgavene og forventningene som stilles til treneren. Trenerattesten finnes i tre versjoner:for trenere i barneidretten, trenere iungdomsidretten og trenere i voksenidretten.
Trenerattesten setter en tydeligere standard for norsk idrett, slik at utøverne skal møte et likere og mer helhetlig kvalitetstilbud uavhengig av trener, idrett eller klubb. Prosjektet utvikler også digitale løsninger for klubbene og særforbundene for å underbygge deres arbeid med å ivareta og utvikle sine trenere. Ved utgangen av 2024 hadde flere enn 65 000 unike trenere gjennomført Trenerattesten. Mange er trenere for flere aldersgrupper. Totalt er det fullført omtrent 111 000 trenerattester, fordelt på cirka 61 000 i versjon barn, 38 000 i versjon ungdom og 12 000 i versjon voksen.
Langtidsplan for treneren i norsk idrett I 2023 vedtok idrettstinget at det skulle utvikles en langtidsplan for treneren i norsk idrett. Trenerattesten skal være rettesnoren for en felles grunnforståelse, og der treneren blir sentral for å sikre kvalitet i innhold på treningene.
I 2024 startet arbeidet med å få beskrevet nå-situasjonen, både for treneren, idrettsbevegelsen og rammevilkårene rundt. Norges idrettshøgskole har arbeidet med en kunnskapssamling med relevant forskning på trenerfeltet. Beskrivelsen av nå-situasjon skal ferdigstilles i 2025 og skal også inkludere en spørreundersøkelse i alle særforbund. I tillegg til dette har man annen relevant kunnskap som sier noe om hvorfor barn og unge er med i idretten, hvorfor de slutter, hvilke utfordringer man har for å inkludere alle, hva man lykkes med, og hva man må bli bedre på. Samfunnet er også i endring, og endrede forventninger, krav og utfordringer gjør at idretten er i endring og vil fortsette å være det i tiden fremover.
Langtidsplanen for treneren skal peke på hvordan vi i fremtiden skal kunne ivareta våre medlemmers interesser gjennom god og trygg aktivitet levert av kompetente trenere.
6.3 Klubbutvikling
Idrettens felles arbeid med kompetanseutvikling ble evaluert i 2024, og det er trukket ut 47 anbefalinger som vil brukes i videre arbeid. Det er tilrettelagt for tre fagforum og mange mindre møteplasser for kompetanse- og klubbutvikling. Særforbundene, idrettskretsene og NIF gjennomførte en felles veilederutdanning der 11 særforbund og 3 idrettskretser utdannet veiledere som skal støtte og utvikle idrettslagene. Gjennom 2024 ble det arbeidet godt med å forenkle idrettslagenes hverdag og skape god tilrettelegging for frivillighet. Det er etablert god balanse mellom digitale og fysiske møteplasser og arbeidsformer, slik at de overordnede organisasjonsleddene kan nå mange idrettslag, og samtidig jobbe effektivt og nært idrettslagene og støtte dem med kompetanse og viktige hjelpemidler i deres hverdag.
6.4 Dommerutvikling
Det skal ikke være tilfeldigheter som avgjør hvilke opplevelser barn og unge sitter igjen med etter å ha deltatt i norsk idrett. Som en del av arbeidet med en fellesidrettslig dommerutdanning ble attest for dommere i barneidretten lansert våren 2023. Dommerattesten gir et godt utgangspunkt for å lykkes som dommer, slik at barn og unge møter et helhetlig kvalitetstilbud uavhengig av dommer, idrettslag og idrett. Ved utgangen av 2024 hadde mer enn 7000 personer tatt dommerattesten.
6.5 Sunn idrett
Post 3-rapportering viste at over 80 prosent av særforbundene både har vurdert risiko for
kroppspress og spiseforstyrrelser i sin idrett, og har Sunn idretts e-læring for trenere eller
tilsvarende obligatorisk i sin trenerløype.
I 2024 jobbet Sunn idrett aktivt for å fremme sunne idrettsmiljøer med gode holdninger og verdier knyttet til mat, kropp, helse og prestasjon. Sunn idrett satset særlig på å jobbe tettere med særforbundene og gjennomførte flere møter – også med forbund som NIF ikke har hatt så mye kontakt med tidligere. Post 3-rapportering viste at over 80 prosent av særforbundene både har vurdert risiko for kroppspress og spiseforstyrrelser i sin idrett, og har Sunn idretts e-læring for trenere eller tilsvarende obligatorisk i sin trenerløype. Sunn idrett jobbet også aktivt for å oppnå bedre samhandling og koordinering med flere aktører som er sentrale i ungdomsidretten.
Høsten 2024 vedtok regjeringen å følge opp «Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten». Regjeringen bevilget 15 millioner kroner til NIF til et krafttak mot kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten, og Sunn idrett var en sentral aktør i denne prosessen.
Av store arrangementer gjennomførte Sunn idrett en fysisk og digital heldagskonferanse, i tillegg til et ungdoms- og foreldrewebinar. Videre holdt Sunn idrett rundt 130 foredrag og annet undervisnings-opplegg hos særforbund, idrettslag og skoler/toppidrettsgymnas.
Sunn idrett jobbet i tillegg for å spre kunnskap gjennom egen nettside, nyhetsbrev og i sosiale medier. Antall følgere i sosiale medier økte med rundt 10 prosent.
6.6 Arbeidet med kjønnsbalanse
I 2024 jobbet NIF og idrettskretsene på tvers med kjønnsbalanseprosjektet «Vi trenger deg». Prosjektet fremmer kunnskap og bevissthet om problemstillinger med kjønnsbalanse og har utviklet en verktøykassefor å senke terskelen for å rekruttere flere kvinnelige ledere. I 2024 ble det gjennomført nasjonale og lokale kommunikasjonskampanjer, artikkelserier med profiler som fremsnakker tematikken og målrettede budskap til valgkomiteer.
Alle 12 idrettskretser har tilgang til verktøykassen, og flere idrettskretser gjennomførte konkrete tiltak for en mer balansert idrett i 2024. Målet er at flest mulig organisasjonsledd skal kommunisere det samme budskapet, og at det skal være enkelt å gjøre det.
Gjennom «Krafttak for mangfold og inkludering» har det blitt igangsatt 33 pilotprosjekter som har hatt som formål å utvikle verktøy eller skape modeller som hele idrettsorganisasjonen kan bruke i arbeidet med inkludering. Et av Krafttakets prioriterte områder er kjønnsbalanse og likestilling, og syv av prosjektene har hatt dette som tema.
De forskjellige prosjektene har hatt ulik tilnærming. Det har vært prosjekter med Norges Rugbyforbund og Norges Klatreforbund hvor de har sett på tiltak som kan øke antall kvinnelige trenere, dommere og styremedlemmer med ulik etnisitet. Norges Basketballforbund og idrettslaget Centrum Tigers har sett på tiltak for at jenter og kvinner finner veien lettere frem til baskethallen. Norges Triatlonforbund har jobbet frem nødvendige tiltak for å rekruttere og løfte frem kvinnelige parautøvere. Norges Skiforbund har forsket på stereotyper og myter knyttet til forskjeller mellom kjønn og idrett, og da spesielt innenfor hopp.
I Krafttakets leveranse kalt «støtte til særforbund», hvor NIF har gjennomført kartlegging og workshoper i 50 av 55 særforbund, har flere av særforbundene valgt å lage konkrete mål og tiltak på kjønnsbalanse og likestilling.
6.7 Ungt lederskap
Andelen idrettsorganisasjoner uten et styremedlem under 26 år hadde en svak nedgang, fra 79,7 prosent i 2023 til 79,4 prosent i 2024. 5631 styremedlemmer, 850 nestledere og 934 styreledere var under 26 år i idrettsorganisasjonen i 2024.
Lederkurs for ungdom 15–19 år (del 1) ble gjennomført 15 ganger med totalt 235 deltakere i 2024. Kursets oppfølgingssamling (del 2) ble gjennomført 10 ganger med totalt 144 deltakere.
Norges idrettsforbund og Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre (LOLSC) gjennomførte Norges olympiske akademi på Nansenskolen i Lillehammer 9.–11. august 2024 for 42 deltakere i alderen 18 til 29 år.
Norges idrettsforbund og Norges Studentidrettsforbund gjennomførte det femte kullet med mentorprogram for unge ledere i idretten. Deltakerne i programmet er unge ledere med styreverv i særforbund og idrettskretser, samt ledere i studentidretten. Høsten 2024 ble et nytt kull startet opp med 19 mentees og 19 mentorer som deltakere. Det ble i august 2024 gjennomført en alumnisamling for deltakere fra studentidretten i forbindelse med NIPA.
NIF og andre organisasjonsledd tilbyr flere seminarer, møteplasser og program for ungdom (13–19 år) og unge voksne (20–26 år) i organisasjonen. I forbindelse med Idrettsgallaen 2024 ble et nettverkstreff for unge ledere gjennomført med over 50 deltakende unge ledere på tvers av særforbund og idrettskretser. Et tilsvarende nettverkstreff ble organisert i forbindelse med ledermøtet i Ålesund. I 2024 gjennomførte NIF også kåringen årets unge idrettsleder for andre gang. Mer enn 50 unge ledere deltok i prosessen, som til slutt endte opp med fem regionale vinnere, hvor en endelig vinner ble kåret under NIFs ledersamling på Ullevål i november.
6.8 Barneidrett
Figur 7: Barneidrett, 6_12 år
6.8.1 Barneidretten Ved utgangen av 2023 var 510 238 barn mellom 6 og 12 år aktive medlemmer i norsk idrett. Dette er en økning på 18 977 fra 2022. Antall aktive medlemskap i denne aldersgruppen økte med 3,9 prosent i 2023. Medlemstallene i denne aldersgruppen er nesten tilbake på samme nivå som i 2017, med 511 152 medlemmer. Jenteandelen økte med 4 prosent det siste året, og gutteandelen økte med 3,7 prosent. Jenteandelen i denne aldersgruppen er nå på 47 prosent.
Rekruttering av nye årskull blant de yngste har kommet godt i gang etter pandemien, noe som gir positive utslag på aktivitetstallene. De fleste særforbund jobber godt med barneidrett, til tross for at det er krevende tider med krig i Ukraina, høye driftskostnader for idrettslagene og større utfordringer med å skaffe frivillige. Arbeidet som gjøres for å senke økonomi som barriere for deltakelse, bidrar også til at flere kan delta.
NIF er opptatt av at idrettskretser og særforbund opprettholder kvalitetskravene til en god og trygg barneidrett gjennom oppfølging av «Bestemmelser om barneidrett» og «Idrettens barnerettigheter». Dette må følges opp kontinuerlig, fordi det hele tiden kommer nye trenere, ledere og foreldre inn i idrettslagene. Barn må få mulighet til å delta i allsidig lek og trening uten prestasjonspress. Tidlig spesialisering og økt søkelys på prestasjon i for ung alder er en utfordring som det må jobbes aktivt med. I 2024 har NIF mottatt flere henvendelser om at barn ikke kan delta i flere idretter, fordi mange idretter har blitt helårsidretter. I tillegg er det flere forespørsler fra idrettslag som ber om råd til å håndtere barn med utagerende atferd.
Fagteam barneidrett består av én representant fra hver idrettskrets, og målet er bedre samhandling og utnyttelse av ressursene i arbeidet med barneidretten. Fagteamet jobbet dette året med følgende områder:
utvikling av barneidrettstreneren
allidrettskampanje
kampanje i sosiale medier for å minne om idrettens barnerettigheter
nytt materiell for barneidrettsansvarlige
forslag til revidering av idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett
I tillegg mottok NIF flere henvendelser fra idrettslag som tok opp utfordringer med utagerende barn. Her ble det påbegynt et arbeid som videreføres i 2025. Arbeidet i fagteamet har bidratt positivt da kretsene samarbeider hyppig og godt på tvers. Dette bidrar også til mer likhet for hvordan idrettskretsene støtter idrettslag innenfor dette feltet. Denne måten å jobbe på får svært gode tilbakemeldinger fra representantene i idrettskretsene, som ofte sitter alene med fagansvar.
NIF jobber kontinuerlig med å gjøre rollen som barneidrettsansvarlig kjent i alle idrettslag. Rollen er viktig for å gjøre «Idrettens barnerettigheter» og «Bestemmelser om barneidrett» kjent for foreldre, trenere og ledere i idrettslagene.
Særforbund ble invitert til et frokostmøte i 2024 med barneidrett som tema. Her ble det diskutert hvordan utagerende barn, idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett følges opp ute i idrettslagene debattert.
6.8.2 Allidrett for barn Allidrett er et variert og allsidig aktivitetstilbud hvor barn og ungdom får prøve flere idretter og aktiviteter i ulike miljøer. Ca. 43 750 barn og 5400 ungdommer deltar på allidrett. Idrettslag kan ha allidrettsgrupper for både barn, ungdom og para. De kan søke NIF om oppstarts- eller utviklingsstøtte. NIF fordelte 946 000 kroner til 61 idrettslag i 2024.
6.8.3 Barneidrettstreneren «Barneidrettstreneren» har nå eksistert i tre år i ny versjon. Dette kurset er tatt inn som en del av Trenerløype 1 i ti særforbund. Dette er svært positivt, da særforbund og idrettskretser kan samarbeide om kurset.
I 2024 ble det gjennomført 48 barneidrettstrenerkurs over hele landet med totalt rundt 650 deltakere.
6.9 Ungdomsidrett
Figur 8: Ungdomsidrett, 13–19 år
6.9.1 Ungdomsidrett
I aldersgruppen 13–19 år var det 313 657 aktive medlemmer i 2023. Antall aktive har økt med 16 246 i denne aldersgruppen det siste året. Antall aktive gutter har økt med 10 482, og antall aktive jenter i aldersgruppen økte med 5564. Begge kjønn styrket sin posisjon i seksårsperioden med henholdsvis 2,2 prosent for kvinner og 4,4 prosent for menn, noe som er en positiv utvikling etter pandemien.
De 10 særforbundene som startet opp i 2024, var triatlon, bandy, padle, rytter, amerikanske idretter, seiling, rugby, ski (langrenn og hopp), judo og hundekjøring. I tillegg deltar 8 særforbund som startet i 2023, videre i prosjektet. Dette er curling, friidrett, håndball, badminton, svømming, tennis, gym og turn og sportsskytter. Det ble gjennomført 4 fysiske samlinger med særforbund i 2024, hvor det ble jobbet med utvikling av nye aktivitets- og konkurransekonsepter.
Det ble gjennomført én fysisk samling og tre digitale samlinger for de som jobber med ungdomsidrett i idrettskretsene.
Forskningsrapporten om «Ungt lederskap i idretten» ved Norges Idrettshøgskole ble lansert og idrettskretsene jobbet med å ta i bruk innsikten og iverksette tiltakene. Det ble opprettet temasider om Lederkurs for ungdom 15–19 år og for ungdomsutvalg.
Figur 9: Antall aktive medlemmer i aldersgruppen 13–19 år.
6.9.2 Ung-Frivilling Fond I 2017 mottok NIF 11 millioner kroner til Ung-Frivillig Fond (UFF) fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Målet med fondet er å bruke store idrettsarrangementer til å rekruttere flere unge frivillige til engasjement i idretten. Tilskuddet skal bidra til utvikling av gode modeller som kan videreføres og brukes på tvers av arrangementer og idretter.
I 2024 mottok Norges Skiforbund, Norges Friidrettsforbund, Norges Studentidrettsforbund og Trøndelag idrettskrets midler fra fondet. Norges Volleyballforbund jobbet videre med prosjektet «Ungt lederskap EM i sittevolleyball 2025», mens Norges Gymnastikk- og Turnforbund gjennomførte og avsluttet «Unge Ledere Eurogym 2024», som ble arrangert i Bodø i juli 2024.
Trøndelag idrettskrets forberedte og inviterte til «Nettverkssamling for unge idrettsledere», som blir gjennomført under Idrettsgallaen i januar 2025. Dette er et kompetansehevende arrangement av og for unge ledere i norsk idrett. Temaet for samlingen vil være idrettsglede for alle. Trøndelag idrettskrets gjennomførte tilsvarende samling på Idrettsgallaen 2024. 57 unge voksne deltok på tre dager med workshops, innlegg og idrettsgallaseminar. I tillegg satte de seg mål for hva de kunne jobbe med og iverksette i eget organisasjonsledd.
Norges Gymnastikk- og Turnforbund gjennomførte Eurogym i Bodø i juli, et arrangement som preget hele byen i de dagene det varte. Forbundet brukte unge frivillige som rådgivere i utformingen av arrangementet. En av disse fikk plass i organisasjonskomiteen. 27 unge frivillige gjennomførte hele programmet, og fikk ansvaret for «chillzone», «funzone» og sosiale medier. De unge frivillige skapte en «funzone» med masse kreativ aktivitet, og de ga uttrykk for at de ønsket å være engasjerte i turnmiljøet videre.
Norges Studentidrettsforbund gjennomførte Studentidrettslekene i Bergen 2024, hvor 400 frivillige planla og gjennomførte et stort og allsidige idrettsarrangement av og for studenter. Frivilliges erfaringer blir samlet i et dokument og delt med kommende arrangører. Dette gir nye frivillige et solid utgangspunkt. NIF anser det som viktig at Studentidrettsforbundet er med i «Ung Frivillig- familien», fordi de har mye erfaring og kunnskap om målgruppen til fondet.
Norges Volleyballforbund gjennomførte flere samlinger for sine unge frivillige i løpet av 2024. Mange deltok på Nettverkssamlingen for unge ledere på Idrettsgallaen, noe som viser at idrettsorganisasjonen har samarbeidet godt. De var også med på møter i den lokale organisasjonskomiteen, hadde praksis i egen klubb, laget individuelle utviklingsplaner og var med på gjennomføringen av NM i volleyball i Oslo. Forberedelsene intensiveres opp mot arrangementet i mai 2025.
Norges Friidrettsforbund og Norges Skiforbund jobbet for henholdsvis U23 EM i Bergen og ski-VM i Trondheim, som begge skal gjennomføres i 2025. Friidrettsforbundet skal utdanne unge frivillige til alle deler av arrangementet, men ha spesielt søkelys på dommerutdanning. Skiforbundet utdanner og forbereder unge frivillige til å bidra på Ski-VM gjennom samlinger og gjennomføring av Ski-VM kick-off for studentene på NTNU.
6.9.3 FoU-arbeid NIF har de siste årene hatt noe midler til forskning på sentrale temaer. Fra post 3 blir det årlig satt av midler som kan gå til forskning på barne-, ungdoms- og breddeidrett. Følgende forskningsprosjekter pågikk i 2024:
Paraidrett NIF har en avtale med Norges idrettshøgskole (NIH) om delfinansiering av en stipendiatstilling i et forskningssamarbeid knyttet til prosjektet «Hva fasiliterer deltakelse i idrett for unge med funksjonsnedsettelse?» i perioden 2021 til 2026. Én av fire artikler er ferdigstilt. Første studie (2022) er en oversiktsartikkel om hvordan forskere forstår og undersøker deltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelser i idrettskonteksten. Videre har det blitt gjennomført datainnsamling for de to neste studiene i forskningsprosjektet, hvor det brukes varierte kvalitative metoder for å forklare hva som ser ut til å være mekanismene bak ungdoms motivasjon til å fortsette med idrettsaktivitet over tid. Dettearbeidet vil gi flere nyanser til ungdom med funksjonsnedsettelsers opplevelse av å delta i paraidrett, og gi mer kunnskap om hva som fungerer (ikke bare det som ikke fungerer). Det vil gi praksisfeltet kunnskap om tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelser som kan gi synergiertil idrettskonteksten ellers – inkludert ledere som driver det politiske arbeidet rundt paraidretten.
NIHs kunnskapsgrunnlag for trener Et av målene i «Idretten vil! 2023–2027» er at det skal utarbeides en langtidsplan i norsk idrett der trenerattesten er rettesnoren for en felles grunnforståelse, og der treneren blir sentral for å sikre kvalitet i innhold på treningene. I den sammenheng ble det inngått en avtale med Norges idrettshøgskole i 2024 om et forskningsprosjekt med tittelen: «Den gode treneren: En kunnskapsoppsummering». Dette med mål å innhente best mulig innsikt som grunnlag for planen. Ferdigstilling av kunnskapsoppsummeringen er planlagt i første kvartal av 2025.
Tilskudd til Senter for idrettsskadeforskning (NIH) NIF ga i 2024 økonomisk støtte til Senter for idrettsskadeforskning for å utvikle forskning på forebygging, behandling og rehabilitering av idrettsskader. Forskning på forebygging, behandling og rehabilitering av idrettsskader er et prioritert område i den gjeldende forskningsplanen for norsk idrett.
6.10 Paraidrett
NIF, særforbund og idrettskretser jobbet godt med utvikling av paraidretten gjennom hele
året, og parastrategien har ført til et løft for paraidretten i hele norsk idrett.
6.10.1 NIFs rolle NIFs rolle som paraplyorganisasjon og paralympisk komité legger premissene for arbeidet på området paraidrett med de fire målgruppene bevegelseshemmede, utviklingshemmede, hørselshemmede og synshemmede. Hele norsk idrett skal kunne tilrettelegge for et mangfoldig og inkluderende aktivitets- og konkurransetilbud for paraidrettsutøvere. Det er særforbundene som har ansvar for idrettsaktiviteten, mens NIF og idrettskretsene skal bidra med synliggjøring, rådgivning og koordinering av arbeidet med paraidrett. Hele norsk idrett jobber for å nå målene i «Én idrett – like muligheter. Parastrategi for norsk idrett 2022–2027».
6.10.2 Rekruttering Rekrutteringen til idrettslagene foregår primært ved å styrke idrettslagenes kompetanse og motivasjon for å legge til rette for paraidrett. Det er særforbundene som er ansvarlige for utvikling av idrettsaktiviteten i idrettslagene. Idrettskretsene bidrar med å støtte særforbund, idrettskretser, idrettsråd og idrettslag i arbeidet med å rekruttere og synliggjøre paraidretten regionalt. NIF legger til rette for møteplasser hvor de ulike organisasjonsleddene kan dele kunnskap om rekruttering og andre temaer.
I 2024 ble det gjennomført 55 kurs om paraidrett for trenere og ledere innenfor særidrettene. Kurset «Tilrettelegging paraidrett» ble gjennomført 36 ganger av kurslærere i idrettskretsen. I tillegg gjennomførte idrettskretsene webinarer og temakvelder om temaer knyttet til paraidrettsfeltet.
52 særforbund oppgir at de har paraidrett som en del av trenerutdanningen. Arbeidet med Parakompetansebanken er videreført og skal bidra til å gi trenere mer kunnskap om trening av paraidrettsutøvere.
Idrettsregistreringen viser at det ved utgangen av 2023 var 11 224 parautøvere registrert som medlemmer i norsk idrett, noe som er en økning fra året før. I 2024 rapporterer 51 særforbund at de har et reelt aktivitets- og konkurransetilbud til parautøvere. Mange har også integrert konkurranseaktivitet som egne klasser eller annen tilrettelegging i samme konkurranse som utøvere uten funksjonsnedsettelse.
6.10.3 Parastrategi for norsk idrett I januar 2022 ble «Én idrett – like muligheter. Parastrategi for norsk idrett 2022–2027» vedtatt av idrettsstyret. Målet med parastrategien er at norsk idrett skal stå samlet om ambisjonen «Én idrett – like muligheter – uansett».
Det er sju prioriterte strategiske målområder i parastrategien: 1) breddeidrett, 2) toppidrett, 3) kompetanse, 4) kommunikasjon, 5) anlegg, 6) aktivitetshjelpemidler, tegnspråktolk og ledsagerordninger og 7) partnerskap og samarbeidsaktører. Det er 48 særforbund som oppgir at de har mål for paraidrett i eget planverk.
Det ble gjennomført tre temamøter og en nettverkssamling for særforbund og idrettskretser med relevante tema knyttet til alle målgruppene i paraidretten. Her var det innlegg fra særforbund og andre foredragsholdere, og alle temamøtene var relatert til de strategiske målområdene i parastrategien.
Arbeidet med paraidrett i idrettskretsene er forankret i fagteam paraidrett, som består av én rådgiver som jobber med paraidrett fra hver idrettskrets. Fagteamet ledes av NIF, og alle idrettskretsene følger opp felles mål for arbeidet med paraidrett.
I løpet av året gjennomførte NIF flere møter med eksterne samarbeidspartnere og interesseorganisasjoner hvor felles utfordringer rundt aktivitetshjelpemidler, ledsagerordninger og tegnspråktolk ble diskutert.
NIF, særforbund og idrettskretser jobbet godt med utvikling av paraidretten gjennom hele året, og parastrategien har ført til et løft for paraidretten i hele norsk idrett.
6.10.4 Idrett for mennesker med utviklingshemming og Special Olympics 37 særforbund tilbyr tilrettelagt aktivitet for personer med utviklingshemming. Flere særforbund og idrettslag arrangerer også nasjonale konkurranser for målgruppen og deltar i internasjonale konkurranser.
Landsturneringen er det største årlige nasjonale arrangementet for utviklingshemmede og ble arrangert i Bodø fra 6. til 8. september med omtrent 1500 deltakere.
Norgesleker ble gjennomført for første gang på Lillehammer 21.–24. mars 2024. Her deltok 175 utøvere fra seks ulike idretter: alpint, innebandy, klatring, kortbane, langrenn og truger. Mesterskapet ble gjennomført som et samarbeid mellom Norges idrettsforbund, særforbund, idrettslag og Olympiaparken, og ble avholdt samtidig med NM på ski og NM-veka.
Under evalueringen av arrangementet i 2024 kom man frem til at dette var svært vellykket. Det planlegges nå for sommerversjonen av Norgesleker i Skien 11.–14. juni 2026. 14 særforbund har hittil vist interesse for 2026-lekene. Telenor kom i 2023 inn som samarbeidspartner for idrett for utviklingshemmede og har vært avgjørende for gjennomføringen av Norgesleker.Rapporten for Norgesleker 2024 er tilgjengelig her.
Special Olympics Norge fikk i 2024 tildelt en kvote på 25 utøvere som skal delta i Special Olympics World Winter Games i Torino 8.–15. mars 2025. NIF er, i samarbeid med særforbund, godt i gang med forberedelser til mesterskapet. Her deltar utøvere i langrenn, alpint, kortbane, dans og truger. Les mer om World Games i Torino her.
I 2024 gjennomførte NIF for første gang et lederprogram for personer med utviklingshemming, der 23 deltakere deltok. Lederprogrammet skal bidra til at personer med utviklingshemming blir bedre rustet til å være trenere i tillegg til andre typer administrative eller praktiske roller i idretten. Gjennom programmet lærer deltakerne mer om seg selv, hvordan de kan lede andre, og hvordan de kan sette seg mål. Samlingene består av teori, praktiske øvelser og diskusjoner. Det er ingen krav til tidligere erfaring og programmet tilpasses den enkeltes behov. Programmet består av tre fysiske samlinger og to digitale samlinger. Prosjektet er finansiert gjennom tilskudd fra Sparebankstiftelsen DNB, og det er planlagt for to nye kull i 2025 og 2026.
6.10.5 Døveidretten Målet for norsk idrett er at idrettsutøvere med hørselshemming skal inkluderes i klubb- og særforbundsaktivitet. Samtidig er det viktig å ivareta og utvikle døveidrettslagene i Norge. Døve og hørselshemmede utøvere er i større grad enn tidligere medlemmer av ordinære idrettslag istedenfor døveidrettslag. Det er derfor krevende for døveidrettslagene å opprettholde gode tilbud. Det er nå seks døveidrettslag i Norge.
For å styrke rekrutteringen og bidra til at særforbundene har mest mulig kompetanse på dette fagområdet, har idrettsstyret opprettet et Døveidrettsutvalg. Utvalget skal jobbe med særskilte utfordringer for døveidretten, være norsk idretts bindeledd mot de internasjonale døveidrettsorganisasjonene, samt bidra til at Norge sender kvalitetsmessig gode tropper til Deaflympics annethvert år. NIFs administrasjon har sekretærfunksjon for utvalget. Det har vært gjennomført fire møter i 2024.
6.11 Inkludering og mangfold
6.11.1 Aktivitetsguiden NIF videreførte intensjonsavtalen med Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i 2024. NIF fikk tildelt midler til to prosjekter gjennom ordningen Integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner: «Med aktivitetsguide inn i idretten 2022–2024» og «Inkludering av flyktninger».
Det ble benyttet 800 000 kroner til å videreutvikle aktivitetsguiden i 9 idrettsråd og en idrettskrets. Aktivitetsguidene har informert familier om tilbudet i norsk idrett og bidratt til at over 2000 barn og unge deltar i idrettsaktiviteter.
6.11.2 Flyktningemidler NIF benyttet 1 100 000 kroner av tildelingen fra IMDi til arbeid med inkludering av flyktninger i idrettstilbud. I tillegg mottok NIF 2 millioner kroner i prosjektmidler fra Gjensidigestiftelsen over en toårsperiode (2024–2025) til samme formål. NIF utlyste midlene til idrettsråd og idrettslag og videreførte en søknadsordning hvor idrettskretsene behandlet søknaden, som i etterkant ble vurdert av NIF før tildeling. Det var stor pågang av søknader og NIF tildelte midler til 69 idrettslag/idrettsråd som aktiviserte over 1500 flyktninger. Aktivitetene ga flyktningene et kjærkomment avbrekk fra en krevende hverdag. Idrettslagene la ned en formidabel innsats i dette arbeidet.
6.11.3 Inkludering i idrettslag Norges idrettsforbund mottar årlig et eget tilskudd fra KUD av spillemidlene til ordningen «Inkludering i idrettslag». Formålet med ordningen er å tilrettelegge for at barn og ungdom som står overfor økonomiske og/eller kulturelle barrierer for deltakelse, kan delta i idrettsaktivitet i et idrettslag. Målgruppene er barn og ungdom med minoritetsbakgrunn og barn og ungdom fra familier med vedvarende lavinntekt. Jenter med minoritetsbakgrunn er spesielt prioritert.
Norges idrettsforbund kanaliserer midlene videre til utvalgte idrettsråd og idrettskretser tilknyttet områder med en høy andel mennesker med innvandrerbakgrunn og barnefattigdom. Idrettsrådene og kretsene tildeler midlene til å støtte inkluderende tiltak/idrettstilbud i idrettslag.
Norges idrettsforbund mottok 25 millioner kroner i 2024 og fordelte midlene videre til 17 idrettsråd og idrettskretser. 475 idrettslag har gjennomført ca. 1148 tiltak/idrettstilbud. Midlene har bidratt til å inkludere målgruppene i ordinære idrettstilbud og til deltakelse på åpen hall, ferietilbud og ulike kurs.
Totalt har idrettslagene inkludert over 80 600 barn og ungdom i idrettstilbudene, i tillegg til idrettsrådskoordinerte idrettstilbud som har involvert om lag 23 800 barn og ungdom. Alle tiltakene har bidratt til å senke terskelen for deltakelse, slik at flere barn og ungdom har kunnet delta i idrettsaktiviteter sammen med vennene sine.
6.11.4 Stiftelsen Dam NIF er søkerorganisasjon til Stiftelsen Dam, en stiftelse som støtter prosjekter som fremmer fysisk og psykisk helse, mestring og livskvalitet. NIF fikk i 2024 tildelt 9 222 220 kroner til 26 prosjekter gjennom stiftelsens helseprogram, 1 334 700 kroner til tre prosjekter i utviklingsprogrammet og 781 000 kroner til et forskningsprosjekt. Prosjektene er i regi av alle idrettens organisasjonsledd og har som mål å inkludere utsatte grupper i idrettslag. NIFs rolle som søkerorganisasjon er å opprette søkere, kvalitetssikre søknader og påse at prosjektene følger rapporteringskravene i henhold til betingelsene fra Stiftelsen Dam. NIF har hevet kompetansen til prosjektlederne gjennom digitale og fysiske møteplasser, samt fulgt opp prosjektene ved prosjektbesøk og annen kommunikasjon.
6.11.5 Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse Norsk idrett har «idrettsglede for alle» som visjon. Økonomiske barrierer for idrettsdeltakelse hindrer idrettsglede. Derfor har norsk idrett i lang tid arbeidet kontinuerlig med både å begrense kostnadsnivået for idrettsdeltakelse, slik at barne- og ungdomsidretten generelt er tilgjengelig, og for å sikre egne ordninger for å dekke kostnader for barn og unge i familier som ikke har råd.
Idrettstinget 2023 videreførte dette som prioritering for idrettens arbeid i «Idretten vil!», langtidsplanen for norsk idrett 2023–2027. Idrettstinget gjorde også egne vedtak om en oppdatert kartlegging av kostnadsdrivere og utarbeidelse av en nasjonal tiltaksplan mot økonomi som barriere.
I 2024 fulgte Norges idrettsforbund opp idrettstingets vedtak i 2023 om en oppdatert kartlegging av kostnadsdrivere og utarbeidelse av en nasjonal tiltaksplan mot økonomi som barriere.
Deloitte gjennomførte våren 2024, i tett dialog med NIF, en kartlegging av kostnader og kostnadsdrivere i barne- og ungdomsidretten. Kartleggingen vektla særlig kostnader knyttet til reise og overnatting, anlegg og utstyr. Kartleggingen omfattet de åtte største grenene i barne- og ungdomsidretten, med i underkant av 70 prosent av aktive medlemmer i alderen 6–19 år. Funnene i rapporten baserte seg på svar fra 1030 idrettslag, åtte innspillsmøter med representanter fra de ulike grenene og 17 dybdeintervjuer med utvalgte idrettslag.
Kartlegging viser at samlet nivå på medlemskontingent og treningsavgift for både 9- og 15-åringer for det store flertallet er under 3000 kroner i året. Halvparten av idrettslagene har medlemskontingent og treningsavgift på under 1000 kroner i året for 9-åringer. Det har vært en økning i medlems- og treningsavgifter siden 2019, men denne er på nivå med den generelle prisstigningen i perioden på ca. 20 prosent.
I kartleggingen kommer det frem at kostnader til drift, reise, utstyr og anlegg øker betydelig, samtidig som mange opplever økte utfordringer på inntektssiden.Det beskrives økende krav til administrasjon og drift, og at dette er ressurskrevende. Halvparten av idrettslagene i undersøkelsen opplever at færre betaler medlems- og treningsavgifter enn tidligere, samtidig som fire av ti idrettslag oppgir at det er vanskeligere å få tak i sponsorer enn tidligere.
Kartleggingen fra Deloitte ble lagt frem for ledermøtet i Ålesund mai–juni 2024 sammen med et førsteutkast til en nasjonal tiltaksplan mot økonomiske barrierer. Basert på funnene i kartleggingen og innspillene på ledermøtet ble det arbeidet videre med tiltaksplanen høsten 2024. Arbeidet ble viet en større sesjon på NIFs ledersamlingen i november, og et nytt utkast kunne sendes ut på høring i januar 2025.
I 2024 mottok Norges idrettsforbund to ganger tilskudd til ekstrainnsats for å bidra til at flere barn og unge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. I tillegg ble midlene som ble tildelt i desember 2023, fordelt våren 2024.
Midlene som ble fordelt våren 2024, var 100 millioner kroner fra sluttsalderingen av statsbudsjettet. Disse ble fordelt av 103 idrettsråd og idrettskretsene til 4159 idrettslag. Høsten 2024 ble det fordelt 130 millioner kroner fra spillemidlene. Disse ble fordelt av 98 idrettsråd og idrettskretser til 4218 idrettslag. I desember 2024 mottok NIF tildelingsbrev på 100 millioner kroner fra sluttsalderingen av statsbudsjettet. Disse skal fordeles av 98 idrettsråd og idrettskretsene til idrettslag våren 2025.
NIF la som i 2023 til rette for erfaringsutveksling mellom organisasjonsleddene og bisto med teknisk tilrettelegging for utbetaling av midler. NIF mener disse midlene har vært avgjørende for idrettslagenes arbeid med å inkludere alle barn og unge mellom 6 og 19 år.
Post 3-rapportering for 2024 viste at 50 av 55 særforbund gjennomgikk kostnader som særforbundet og eventuelt særkrets/region belaster idrettslag og medlemmer med, og vurderte behovet for tiltak.
38 særforbund gjennomførte minst fire konkrete tiltak for å øke bevisstheten rundt økonomi som barriere i idrettslag i løpet av 2024.
Idretten skal jobbe for å begrense kostnadsnivået for idrettsdeltakelse, slik at barne- og ungdomsidretten generelt er tilgjengelig. Samtidig må idretten samarbeide med det offentlige og andre som organiserer eller bidrar til fritidsaktivitet for barn og unge. Dette for å sikre egne ordninger for å dekke kostnader til idrettsdeltakelse for barn og unge i familier som ikke har råd.
Samarbeidet på dette området er sterkt knyttet til oppfølging av Fritidserklæringen, som ble signert på nytt av regjeringen, KS, NIF og en rekke andre frivillige organisasjoner i august 2022. Fritidserklæringen har som mål å ivareta artikkel 31 i FNs barnekonvensjon, som omhandler barns rett til å delta i fritidsaktiviteter. Erklæringen sier at alle barn må ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre, uavhengig av blant annet familiens økonomiske situasjon.
Norges idrettsforbund var en av organisasjonene som grunnla samarbeidet «Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge» (NDFU) i 2013, og har siden vært medlem av styringsgruppen. NDFU formidler og utvikler verktøyet ALLEMED og drifter tiltak som nettsiden www.inkluderendefritid.no, som synliggjør kommuners oppfølging av Fritidserklæringen basert på indikatorer utviklet av NDFU i samarbeid med Fafo.
El-innebandyspillere samles til taktikk-prat. Foto: Christian Haukeli
