Norsk idrett er avhengig av engasjerte foreldre
La det være sagt; norsk idrett lever av frivillige og engasjerte foreldre. Foreldretrenere er en helt avgjørende ressurs for at våre idrettslag skal kunne gi det tilbudet det gir i dag.
Men noen ganger kan foreldres ambisjoner for barna bli for store. En fotballpappa som tidligere har spilt på toppnivå vil kanskje ønske at hans sønn skal få oppleve det samme. Er denne drømmen felles for dem begge? Har Jens (8) egentlig lyst til å bare spille fotball og trene hver dag, eller har han også andre interesser? Hvis samme Jens ønsker å bli best i fotball, må han spille spiss hver kamp og ta alle lagets straffer, eller kunne disse oppgavene vært fordelt på flere med den samme drømmen?
Dilemmaene er kjente. Professor Yngvar Ommundsen ved Norges idrettshøgskole (NIH) har tidligere uttalt følgende: «Det er en verdiforskyving mot barneidrett som instrument for prestasjonsidrett, økt fokus på talentidentifisering og økte foreldreambisjoner».
Men skal virkelig foreldrenes hovedoppgave være å presse på for et liv i toppidretten?
Ditt viktigste bidrag er å skape et positivt miljø for utvikling
Barneidrett er ikke et verktøy for toppidrett, men toppidrett er en konsekvens av god barneidrett. Et godt sosialt fellesskap hvor man føler mestring og får være med å bestemme, øker motivasjonen til barna. Som idrettsforelder er ditt viktigste bidrag å skape et positivt miljø hvor alle barna, treneren og dommeren trives. I en artikkel skriver forskerne Bård Erlend Solstad og Pierre-Nicolas Lemyre fra NIH om «Hemmeligheten bak mestringsmiljøer» - som både berører sentrale motivasjonsteorier og voksnes involvering i barnas aktivitet. Forskerne påpeker at det må legges til rette for et miljø hvor det er lov å prøve og feile. Kortsiktig fokus på resultater ødelegger for læringsmomentene.
Utøvere med indre motivasjon har større sjanse for å lykkes
Forskning viser at utøvere som har en indre motivasjon med høy grad av selvbestemmelse for sin aktivitet, har større muligheter for å lykkes med sine drømmer og mål. Psykologi-professorene Edward Deci and Richard Ryan har utviklet teorien som anses som den mest anvendte motivasjonsteorien og spesielt behovene for riktige utfordringer, medbestemmelse og tilhørighet til et godt miljø er avgjørende for utøverens utvikling.
Derfor:
Engasjerte foreldre er en fantastisk ressurs for tusenvis av barn og unge i norsk idrett. Husk likevel at aktiviteten til våre yngste medlemmer skal være preget av idrettsglede som oppnås i miljøer hvor læring står i fokus. Barna må stimuleres med utfordringer som hverken er for lette eller for vanskelige. Viktigst av alt; barn må ta eierskap til egen utvikling.
Og skulle målet være en toppidrettskarriere, ja da hjelper det ikke å være best når man er 8 år – hvis man er lei i det man fyller 16.
Likte du denne artikkelen? Del den med vennene dine.