Blant paneldeltakerne var statsråder, stortingskandidater, idrettsledere og representanter fra kommunesektoren, idrettsforbund og særforbund. Debatten, som ble ledet av journalist Knut Skeie Solberg, bar preg av stort engasjement og klare forventninger – men også uenighet om ansvar og løsninger.
– Vi klarer det ikke alene
Idrettspresident Zaineb Al-Samarai åpnet debatten med en tydelig appell:
– Vi tar samfunnsoppdraget på alvor, men nå klarer vi det ikke alene. Uten anlegg, ingen aktivitet. Uten friske midler, risikerer vi at idretten blir dyrere og mindre tilgjengelig – spesielt for barn og unge.
Hun trakk fram anleggsmangel, økonomi og dårlig rammeverk som hovedutfordringer. Blant de konkrete sakene ble skytebaner med blyforurensning og kunstgressbaner med gummigranulat løftet frem som symboler på presset idretten opplever.
– Vi gjør mye allerede, men dersom dette skal tas fra spillemidlene, flytter vi bare penger fra én del av idretten til en annen. Det vil svekke hele norsk idrett, advarte Al-Samarai.
Staten lover støtte – men utfordrer tilbake
Miljø- og klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) uttrykte støtte til idrettens behov – men kom også med en tydelig utfordring:
– Staten skal være med og bidra. Det kan jeg love. Men vi må spille på lag. Jeg utfordrer idretten og kommunene tilbake: Hva kan dere gjøre? Hvordan kan vi sammen utvikle nye løsninger og utnytte dugnadsånden?
Eriksen understreket at handlingsplaner og tiltak må bygges på en felleskapsmodell – og at det ikke er rimelig at staten tar hele regningen alene.
– De som eier problemet, må også være med og løse det, sa han.
– Det må komme friske midler
Flere av innlederne gjentok behovet for friske penger, og advarte mot å velte kostnadene over på lokale idrettslag og kommuner.
– Vi snakker om milliardkostnader for å oppfylle nye miljøkrav. Det kan ikke legges på frivilligheten alene, sa Andreas Vollsund, ordfører i Time.
Han fikk støtte fra blant annet representanter fra Norges Fotballforbund, Sportsskytterforbundet og Rogaland Idrettskrets, som understreket at frivilligheten allerede er strukket til det ytterste.
– Vi vil, vi kan, men vi trenger hjelp, sa styreleder Siri Ommedal i Rogaland Idrettskrets.
Idretten som løsning, ikke problem
Sportsskytterforbundets Bjørn Harald Vik påpekte at idretten ikke må stemples som et miljøproblem – men heller være en del av løsningen.
– Vi har holdt på i 150 år, og vil selvsagt ta ansvar. Men det må være en nyttevurdering. Det dyreste alternativet vi har fått foreslått, koster 300 millioner kroner og innebærer 40 000 lastebillass. Det må finnes mer realistiske løsninger, sa Vik.
Også Al-Samarai trakk frem idrettens verdi utover konkurranser og medaljer:
– Idretten reduserer utenforskap, bygger folkehelse og skaper tilhørighet. Den redder ungdom fra feil vei. Men det forutsetter at vi har steder å være. Anlegg er ikke luksus – det er livsnødvendig.
Bekymret for de unge
Både representanter fra kommunene og ungdommen selv uttrykte bekymring for at miljøregningen havner på barn og unge.
– Det er urettferdig at det er vi som skal betale for den grønne omstillingen, sa Karoline, representant fra Bryne FK. – Vi trenger mer enn dugnad. Vi trenger midler, ellers vil det gå ut over jenter og kvinnelag først.
Statsråd Eriksen anerkjente dette:
– Hovedgrunnen til at staten må bidra, er nettopp fordi dette vil ramme barn og unge hardest. Det kan vi ikke tillate. Derfor skal vi finne en realistisk løsning – sammen.
Enighet og uenighet
Selv om tonen var god og viljen til samarbeid stor, var det uenighet om hvor ansvaret først og fremst ligger. Flere pekte på staten, mens Eriksen mente det var nødvendig å dele byrdene.
– Jeg blir skuffet når kommunene peker på staten uten selv å stille spørsmålet: Hva kan vi bidra med? Vi må ha en ærlig dugnad, og vi må erkjenne at det ikke finnes én enkel løsning.
Idrettspresidenten avsluttet med å trekke frem verdien av fellesskap – både på og utenfor banen:
– Vi er opptatt av fair play. Idretten skal ta sitt ansvar – men kommunene og staten må stå sammen med oss. Vi trenger ikke pekelek. Vi trenger løsninger, og vi trenger friske penger.