Eirik Bjørne fra Viking Fotballklubb åpnet debatten med å fortelle hvordan klubben de siste årene har tatt et tydeligere samfunnsansvar.
– Da vi hadde en dårlig sesong for noen år siden, bestemte vi oss for å samle oss om noe større enn oss selv. Vi ønsket å bety mest mulig for flest mulig – både for ansatte, spillere, sponsorer og samfunnet rundt oss.
Gjennom gatelag, Skoleløftet og arrangementer når klubben i dag ut til tusenvis av barn og unge i regionen.
– Bare vårt gatelag har ført til at fire personer har gått videre til skole eller arbeid. Og i en rapport ble det estimert at aktivitetene våre genererer verdier for over 18 millioner kroner. Tallene er viktige – men historiene bak betyr alt.
Ønsker tettere samarbeid
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) uttrykte stor støtte til tettere samarbeid mellom idretten og det offentlige.
– Skolen er kanskje den siste store fellesarenaen vi har igjen. Barn lærer bedre og husker mer når de er i bevegelse. Derfor skal vi teste ut og formalisere samarbeid mellom skole, SFO, kultur og idrett.
Hun sa seg glad for at dette er noe regjeringen nå prøver for første gang – i håp om å styrke barns læring og trivsel gjennom fysisk aktivitet og fellesskap.
Vil nå ut til flere
Idrettspresident Zaineb Al-Samarai var tydelig på at gode intensjoner ofte møter praktiske og sosiale barrierer:
– Dette handler om geografi, bygg og ledelse. Vi har haller med feil kurvhøyde, og skoler der du må kjenne rektoren for å få tilgang. Samtidig når vi aldri de barna som ikke begynner i idrett fordi foreldrene ikke har råd.
Hun trakk frem at samarbeid med skolen – og særlig SFO – kan bli et viktig virkemiddel for å bevare den norske idrettsmodellen.
– Vi vil bidra, men da må vi også samarbeide. Idretten er selvstendig, men vi kan ikke løse alle samfunnets utfordringer alene.
Frykter å miste den frivillige driven
Flere politikere uttrykte støtte til prosjektet, men med ulike nyanser i hvordan det bør organiseres. Jonas Andersen Sayed (KrF) pekte på at det er viktig å ikke strukturere SFO så hardt at det går på bekostning av engasjementet ute i klubbene.
– Det er kjempebra at idretten er med, men vi er redd for å gjøre SFO for organisert. SFO skal ikke bli obligatorisk trening, men et lekpreget og stimulerende tilbud. Vi må ikke miste den frivillige driven.
Zaineb Al-Samarai var uenig og mente at det er fullt mulig å nå barna i flere arenaer samtidig uten at det går på bekostning av idretten.
– Jeg ser ikke problemet med å møte barna både i SFO og i idretten. Det handler om å bygge robuste barn – fremtidens arbeidskraft. Mange kvinner i lederstillinger kommer fra idretten.
Sosial ulikhet
Både Al-Samarai og Nordtun var opptatt av at samarbeid mellom skole og idrett kan bidra til sosial utjevning.
– Vi ser et tydelig klasseskille. De med god økonomi begynner i idretten og klarer seg fint. De som ikke har råd, blir ikke med. Da må vi hente dem der de allerede er – i skolen, sa Al-Samarai.
– La oss bruke hele lokalsamfunnet – også barnehagene – i dette løftet. Mange flinke folk i idretten kan gjøre en forskjell i skolehverdagen, la Nordtun til.
Kjartan Alexander Lunde (Venstre) ønsket at samarbeid mellom skole og idrett ikke bare skal baseres på gode initiativ, men også systematisk forankring.
– Vi må utvikle SFO til å bli et inkluderende tilbud hvor både idrett, korps og kulturskole har en plass. Det er dyrt å la elever falle utenfor – sosialt, helsemessig og økonomisk.
Som en avslutning på debatten tok toppidrettssjef Tore Øvrebø ordet, og hyllet NM-veka og Stavanger som vertskap:
– Det er flotte rammer. Byen har åpnet opp, og det er bra, sa han.
Han understreket betydningen av synlighet og arrangementer som favner bredt.
– Oppmerksomhet rundt konkurransene er viktig. For mange er NM den første store konkurransen, og for de aller beste er det kanskje midt i sesongen og krevende – men det er også en av de konkurransene som faktisk blir logget. Det er jo litt stas.
Øvrebø løftet også blikket mot fremtiden og planene om nytt toppidrettssenter:
– Det handler om en logisk utvikling for utøverne. Vi snakker ofte om at idretten er en reise – fra barne- og ungdomsidrett, hele veien opp. For at det skal være troverdig, må vi ha arenaer der vi deler kunnskap fra de aller beste. Heldigvis blåser vinden rett vei – og det er bra.