Hva er Mellomrommet?
Mellomrommet er et samarbeid mellom frivilligheten, skoler og kommunen for å skape aktivitetsarenaer for barn og unge i tidsrommet mellom skoleslutt og organiserte fritidsaktiviteter. I denne perioden står ofte idrettsanlegg og andre arealer tomme, samtidig som mange barn og unge mangler et sted å være.
Tiltaket bidrar til å gi flere unge muligheten til å utvikle en aktiv identitet, ved å tilby lavterskel, lekbaserte og morsomme aktiviteter ledet av unge ressurspersoner fra idretten eller andre frivillige organisasjoner. Målet er å gi flere barn og unge mulighet til å oppleve mestring, fellesskap og fysisk aktivitet i en trygg og inkluderende setting.
Hvem når tiltaket?
Mellomrommet retter seg mot:
- Barn og unge over SFO-alder som ønsker et aktivitetstilbud etter skoletid.
- Ungdom som aktivitetsledere, som får erfaring med å lede og tilrettelegge for fysisk aktivitet.
- Barn og unge som ikke deltar i organisert fritidsaktiviteter, men som likevel trenger et sosialt og fysisk aktivt fritidstilbud.
Hvorfor er det viktig for kommunen?
- Oppfyller kommunens forpliktelser i Fritidserklæringen
Fritidserklæringen forplikter kommunene til å sikre at alle barn får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, uavhengig av økonomi og bakgrunn.
Mellomrommet er et gratis, lavterskel aktivitetstilbud etter skoletid som fjerner barrierer som skyss, påmelding og utstyrskostnader. Det gir en uforpliktende inngang til fritidsaktiviteter og reduserer sosiale forskjeller i deltakelse.
- Styrker folkehelsearbeidet
Kommunene har ansvar for å fremme fysisk aktivitet og psykisk helse gjennom Folkehelseloven. Samtidig øker presset på skolehelsetjenesten, barnevern og sosialtjenester som følge av inaktivitet, psykiske utfordringer og sosialt utenforskap blant barn og unge.
Mellomrommet øker hverdagsaktiviteten, styrker psykisk helse og kan redusere behovet for kommunale hjelpetjenester. Det utnytter eksisterende ressurser effektivt og gir en bærekraftig modell for inkluderende oppvekstmiljøer uten store investeringer.
Hva må til for å styrke tiltaket?
For at Mellomrommet skal videreføres og utvides, er det behov for:
- Forutsigbar finansiering som sikrer varig drift i kommunens oppvekst- og folkehelsearbeid.
- Tydelig politisk forankring, slik at tiltaket inngår i kommunale planer og strategier.
- Samarbeid mellom skoler, idrettslag og frivillige organisasjoner.
Vi mener: Mellomrommet gir en mer inkluderende oppvekst
Mellomrommet gir kommunene en konkret løsning på sentrale utfordringer ved å styrke oppfølgingen av Fritidserklæringen, forebygge utenforskap og redusere sosiale forskjeller. Tiltaket bidrar til bedre fysisk og psykisk helse for barn og unge, samtidig som det kan redusere behovet for kostbare hjelpe- og støttetjenester. Ved å samarbeide med idrettslag og frivillige organisasjoner kan kommunene tilby et bredt og variert aktivitetstilbud uten store investeringer i nye anlegg eller ressurser.
Aktiv identitet – idrettens rolle i livslang fysisk aktivitet
For at flere skal være fysisk aktive gjennom hele livet, må vi legge til rette for at mennesker utvikler en aktiv identitet – en forståelse av seg selv som en person i bevegelse. Idrettslagene spiller en nøkkelrolle i å etablere, befeste og videreutvikle en slik identitet, fordi de gir faste treningsopplegg, strukturerte fellesskap og ofte også muligheter for egenorganisert aktivitet.
Forskning viser at tidlig deltakelse i organisert idrett har en sterk sammenheng med fysisk aktivitetsnivå senere i livet. En kunnskapsoppsummering av barne- og ungdomsidrett (Skilbred et al., 2024) viser at idrettserfaringer legger grunnlaget for varige aktivitetsvaner. Dette støttes av Ungdata-undersøkelser, som viser at ungdom som har deltatt i idrett, er mer fysisk aktive også etter at de slutter med organisert idrett (NOVA, 2020). En europeisk studie (Eurostat, 2022) peker på at land med sterke idrettstradisjoner – som Norge – har høyere andeler av befolkningen som forblir fysisk aktive gjennom hele livet.
Idrettslagene som inngangsport til en aktiv livsstil
Idrettens unike verdi ligger i dens evne til å skape en sosial, kulturell og fysisk plattform for livslang bevegelse. Velorganiserte idrettslag tilbyr mer enn bare fysisk aktivitet – de gir også fellesskap, kontinuitet og strukturer som kan sikre at aktivitet blir en naturlig del av hverdagen. Dette er avgjørende for utviklingen av en aktiv identitet.
Likevel vet vi at deltakelse i organisert idrett ofte er skjevt fordelt sosialt. Lav deltakelse korrelerer med lav sosioøkonomisk status, noe som kan forsterke helseforskjeller i samfunnet (Sletten et al., 2021). Derfor er det en samfunnsutfordring å sikre at alle, uavhengig av økonomi, bosted eller funksjonsevne, har tilgang til idrett og fysisk aktivitet.
Frafall i idretten – en overgang, ikke nødvendigvis et problem
Den offentlige debatten om idrettsfrafall har ofte vært preget av bekymringer for at ungdom slutter i idretten på grunn av økt prestasjonsfokus. En mer nyansert forståelse viser imidlertid at frafall ikke nødvendigvis betyr inaktivitet. Ungdata-analyser viser at mange ungdommer som slutter med organisert idrett, fortsetter med egenorganisert aktivitet som løping, styrketrening eller friluftsliv (Andersen & Bakken, 2020). En presentasjon fra NTNU (Hjelseth, 2022) utarbeidet for Norges Svømmeforbund understreker at idretten legger grunnlaget for fysisk aktivitet, men at varig aktivitetsnivå avhenger av mer enn bare organisert deltakelse.
Idrettens ansvar – men ikke alene
Idretten spiller en vesentlig rolle i å etablere varige aktivitetsvaner, men kan ikke alene bære ansvaret for fysisk aktivitet i befolkningen. Flere studier peker på at stress og prestasjonspress blant ungdom må sees i en bredere samfunnskontekst, der faktorer som skolekrav, sosiale medier og jobbmarkedet også spiller inn (Bakken et al., 2020; Utdanningsdirektoratet, 2025). Selv om idretten kan være en arena der prestasjonspress oppleves, er den ikke nødvendigvis hovedårsaken til dette. Det er viktig å skille mellom idrettens rolle i å skape aktivitet og bredere samfunnsstrukturer som påvirker ungdoms psykiske helse.
Veien videre – rammevilkår for et fysisk aktivt samfunn
For å styrke idrettens rolle i å skape en aktiv identitet, må rammevilkårene for idrettslag forbedres. Dette innebærer blant annet:
- Økt støtte til idrettslag som legger til rette for inkluderende og lavterskelaktiviteter.
- Bedre finansieringsordninger for idrettsanlegg, særlig i områder med lav deltakelse.
- Samarbeid mellom idrettslag og skoler for å sikre at fysisk aktivitet forblir en naturlig del av hverdagen.
- Større aksept for at fysisk aktivitet kan ta mange former, både innenfor og utenfor organisert idrett.
Forskning viser at idrettens bidrag til fysisk aktivitet er betydelig, men ikke alltid likeverdig tilgjengelig for alle. For å skape en reell effekt må idrettens rolle styrkes, samtidig som det må være rom for en mer fleksibel forståelse av hvordan mennesker opprettholder en aktiv identitet gjennom livet.
Referanser
- Andersen, P. L., & Bakken, A. (2020). Oppvekstmiljø i utsatte byområder: Resultater fra Ungdata-undersøkelser. NOVA Notat 1/20.
- Bakken, A., Sletten, M. A., & Sandvik, M. (2020). Ung i Oslo 2020. NOVA.
- Eurostat (2022). Sport participation - practicing sport and physical activity. European Commission.
- Hjelseth, A. (2022). Frafall i ungdomsidretten – et overvurdert problem? Presentasjon for Norges Svømmeforbund.
- Skilbred, A., Sogn, H. E., Røe, L., & Strandbu, Å. (2024). FOBU Kunnskapsoversikt 2014–2024. Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett.
- Sletten, M. A., Nordø, Å. D., Andersen, P. L., & Jacobsen, S. E. (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. NOVA.
- Utdanningsdirektoratet (2025). Markant økt press for elever i videregående skole. Utdanningsdirektoratet.