I 2024 har Viken idrettskrets (VIK) fortsatt å styrke idrettens posisjon som en viktig samfunnsaktør gjennom målrettet idrettspolitisk arbeid. Året har vært preget av omfattende politisk dialog, samarbeid på tvers av sektorer og aktiv deltakelse i samfunnsdebatten. Dette har bidratt til å sikre bedre rammevilkår for idretten og lagt til rette for nye ordninger som styrker frivilligheten.
Politisk dialog og idrettens rolle i samfunnet
Gjennom møter med representanter fra partiene Høyre, FrP, Arbeiderpartiet, SV og Venstre har vi belyst viktige temaer som økonomiske barrierer for deltakelse, frivillighetens betydning og idrettens rolle i folkehelse og inkludering. Vi har også hatt samtaler med Helse- og omsorgsdepartementet, hvor physical literacy ble satt på dagsorden som en del av fremtidig folkehelsepolitikk.
I 2024 tok vi også initiativ til en ungdomskonferanse om mental helse og idrett, hvor 50 unge deltakere delte sine perspektiver på ernæring, psykisk helse og idrettens betydning i deres liv. I tillegg samlet vi deltakere fra idrett, helsevesen og offentlig forvaltning under konferansen "En leken idrett er god folkehelse", en forkonferanse til den nasjonale folkehelsekonferansen i Tønsberg, hvor vi diskuterte hvordan fysisk aktivitet kan bidra til bedre helse og økt livskvalitet.
Idrett i samfunnsdebatten – vår stemme i offentligheten
Viken idrettskrets har vært en tydelig stemme i samfunnsdebatten gjennom både møter og skriftlige innspill. Vi har levert flere høringssvar som fremmer bærekraftige løsninger for idrettsanlegg og regional utvikling, blant annet ved å foreslå at spillemidler fordeles basert på sosioøkonomiske kriterier.
I tillegg har vi brukt kronikker som et viktig verktøy for å sette idrettens utfordringer på dagsordenen. Blant våre mest leste og diskuterte innlegg i 2024 var:
"Mindre forutsigbarhet – bra for de med penger!", der vi argumenterte for at usikker finansiering av spillemidler rammer de svakeste og forsterker forskjeller i idretten.
"Tull med tall skaper ikke mer idrettsglede", hvor vi tok til motmæle mot misvisende statistikk i anleggsdebatten og etterlyste et mer faktabasert kunnskapsgrunnlag.
"Vi er enige – Aktiv på dagtid er ikke kultur!", hvor vi utfordret politikere til å se tiltaket Aktiv på Dagtid som en del av folkehelsearbeidet, ikke en budsjettpost under kultur.
"Dårlig samfunnsregnskap å legge ned idrettslinjer!", der vi viste hvordan nedlegging av idrettslinjer ikke bare reduserer ungdoms muligheter, men også skaper store kostnader for samfunnet på sikt.
Gjennom disse kronikkene har vi påvirket både politiske beslutningstakere og offentligheten til å se hvordan idretten er en avgjørende del av et bærekraftig og inkluderende samfunn.
Samarbeid og strategiske satsinger
I 2024 har vi videreutviklet samarbeidet med fylkeskommunene i Akershus, Buskerud og Østfold for å sikre at idrett blir en integrert del av samfunnsutviklingen. Vi har også hatt tett dialog med Frivillighet Norge og Folkehelseforeningen, og vi har vært pådrivere for at idrettsrådene skal styrke sin politiske rolle lokalt.
For å dokumentere idrettens økonomiske betydning har vi inngått et samarbeid med Oslo Economics. Denne analysen, som ferdigstilles i 2025, vil belyse både den direkte økonomiske aktiviteten idretten genererer, og samfunnseffekter knyttet til folkehelse og frivillighet.
Ungdomsmedvirkning og fremtidens idrettspolitikk
Ungdomsutvalget har fått en sterkere rolle i 2024 og har vært involvert i politiske prosesser og kompetanseutvikling. I tillegg har konseptet "Idrettsøyeblikk" på sosiale medier bidratt til økt synlighet av idrettens verdier og engasjert flere unge.
Bærekraftig idrettspolitikk for fremtiden
Bærekraft har vært en rød tråd i vårt arbeid. VIK har jobbet for å fremme rettferdig fordeling av spillemidler og synliggjøre physical literacy som et bærekraftig tiltak for å redusere samfunnskostnader på lang sikt.
Gjennom dette arbeidet har VIK vist hvordan idretten er en sentral kraft i samfunnsutviklingen – en kraft som skaper aktivitet, fellesskap og livskvalitet. Vi fortsetter arbeidet med å løfte idretten politisk og skape bedre vilkår for alle som ønsker å være i bevegelse.